Her en søndag var vi med Christopher, Coletta og Diana i kirken deres, som tilhører den presbyterianske kirken. Det hadde vi lyst til fordi vi regnet med at det ble mye sang der. Mange afrikanere er veldig god til å synge, og det er flott å høre på. Christopher hadde gitt oss veibeskrivelse. Han møtte oss på busstopp ”Biafra”, og vi kjørte sammen det siste stykket. Vi kom ca. halv elleve, etter at Ragnhild hadde vurdert fram og tilbake om hun så anstendig nok ut. Sangen var i gang da vi kom. Kirkelokalet så mer ut som et stort skur enn en norsk kirke. Folk satt på harde trebenker her også, men uten ryggstøtte. 
Vi ble geleidet helt foran, og fikk plaststoler å sitte på. Vi ble presentert, og måtte reise oss opp så alle fikk se oss. Mye var likt en norsk gudstjeneste – en laang tale som vi ikke skjønte så mye av, og flere skriftlesninger der menigheten reiste seg opp. Så var det mye dans og sang og begge deler var flott å se og høre. Her er det ikke syndig å danse! Klokka var nok over ett før ”forestillingen” var slutt. I slutten av november skal flere kirkekor ha korfestival på jordet ved busstopp ”Biafra”, og det er vi også invitert til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar