Feltbesøk i vest-Tanzania

Hvor stort Tanzania er, oppdager man når man reiser litt rundt i bil. Forrige uke reiste vi vestover, og endte opp i Mbeya, nær grensen til Zambia og Malawi, omtrent 800 km herfra. Vi brukte en uke på å besøke flere av Ivars prosjekter. Flere av dem ligger i Southern Highlands, der klimaet er behagelig og man kan sove uten vifte eller AC. Når man skal reise så langt med bil, er det godt å ha en god bil og en god sjåfør. Ambassadens bil og sjåfør Jackson kunne sørge for det. Hovedveiene er for det meste veldig bra, men noen av småveiene innover skogen var ubeskrivelige. Mens vi kjørte på en av de verste, regnet det så kraftig at det ikke var mulig å se veien- det var kanskje like bra.

Hvis noen har tenkt seg den veien med bil, kan vi anbefale et par fantastiske steder å overnatte, - og noen steder man bare kan kjøre forbi. Prøv The Old Farmhouse i Kisolanza ved Iringa eller Utengule Coffee Estate like ved Mbeya.

Det var interessant å se hvordan prosjektene drives lokalt. Noen steder er de i gang med å utarbeide arealplaner for landsbyer, for å sikre arealer til skog og annen bruk. Noen patruljerer landsbyens skogsområder og jager personer som driver med ulovlig hogst. Andre steder satser de på moderne honningproduksjon, istedenfor den gammeldagse måten å hente honning fra hule trær bl.a ved hjelp av bål (som ofte blir til branner). Skolebarn viste noe av det de har lært om å ta vare på skogsområdene rundt landsbyen sin. Skogen gir dem naturmedisiner, dyr trives der og fornuftig bruk av skogen sikrer dem både tømmer og ved.

For folk som kommer fra storbyen, er det viktig å bli minnet om hvor utfordrende det er å drive prosjekter lokalt, ikke minst på grunn av de store avstandene og ufremkommelige veier. Det er heller ikke alltid lett å finne andre inntektskilder som kan redusere behovet for å bruke mer fra skogen enn den tåler.

Julesafari

Mot slutten av julebesøket til guttene var vi på en liten safari til Mikumi og Udzungwa nasjonalparker, som begge ligger i grei kjøreavstand fra Dar. Halvor, Magnus og Audun var med, mens Vegard klatret opp på Kilimanjaro med en av sine kamerater. De kom seg begge til toppen, mens vi andre latet oss med å studere løver og giraffer, og bodde på en flott teltcamp som heter Stanleys Kopje. Vi så alle dyrene inklusiv leopard, som ikke er så vanlig i Mikumi.

I Udzungwa nasjonalpark var vi på en liten fottur opp til Sanje falls,
en fin tur opp gjennom tropisk regnskog til en foss og en badekulp. En fin avslutning på ferien, nå er Magnus reist hjem og de andre reiser de neste dagene. Da kommer hverdagen tilbake.

Nyttår i Lusotho

Nyttårshelgen har vi tilbrakt i fjellet i Lusotho, halvveis til Arusha. Det er førti mil til Mullers Mountain Lodge, der vi bodde. Førti mil er jo et stykke, men på kartet over dette store landet utgjør det bare en ”dært”, og en ”dært” er jo ikke særlig langt. Det er omtrent nøyaktig to år siden vi var der sist, da sammen med finske venner, som nå er tilbake i Finland.

Det var deilig å kjenne kjølig luft, og å ha på langbukse og jakke. Det høres kanskje rart ut at vi søker etter kaldere vær. Men hverken for varmt eller for kaldt er noe særlig bra, og oppe i høyden i mange afrikanske land er klimaet rene paradiset. Det er svale morgener, gode og varme dager og kjølige netter. I hagen på Mullers er det utepeis, og den var det fyr i hver kveld. I dette klimaet vokser våre stueplanter fritt, og de har sine navn etter tyskerne og engelskmennene som har vært her lenge. Vår Flittig Lise er Busy Lizzie, Hortensiaen vokser i hagen i store busker og heter rett og slett Hortensia. Det dyrkes kål og poteter, plommer, epler og pærer.

Vi gikk turer hver dag, med snart 76 år gamle Francis som utmerket guide. Han var så lettbeint at jeg trodde han spøkte med alderen, men det var nok riktig. ”Walking is medicine”, som han sa. Han var pensjonert lærer, snakket utmerket engelsk med oss og småpratet hyggelig med alle han møtte. Et godt og varmt menneske, men med et syn på hva som trengs for å få lydige skolebarn som ikke deles av barneombudet i Norge.

Det var mange mennesker på Mullers i nyttårshelgen. Blant andre var det tre afrikanske småbarnsfamilier fra Dar som fortalte at de feirer nyttår her hvert år. Det gjør rett og slett godt å se unge afrikanske familer med høyt utdannede foreldre, som har alt de trenger og som synes det er topp å komme til et sted som Mullers med barna sine. Dette er fremtiden!

Da vi kjørte tilbake søndag morgen, var det 14 grader da vi startet. Vel tilbake i Dar var det 34.