Julefeiring i Dar

Vi har hyggelige juledager her. Det er varmt nå, så vi liker oss godt inne med AC’en på, men vi har da likevel vært en tur ute i løpet av dagen, og en ny tur om kvelden. Guttene har ikke vært her på et år, og noen av de stedene de har besøkt før har blitt pusset opp og endret seg litt. Da er det nesten som å komme på besøk for første gang. Stranda og sjøen er den samme! Halvor har ikke vært her før, så han har blitt vist rundt.

Vegard fikk jobben som julenisse for nabobarna. Det var varmt inne i nissedrakta, og etter at jobben var gjort ble drakta tatt av ganske så fort. Vi andre pakka opp pakker uten nisse. Vi fikk mange fine gaver, brev og bilder hjemmefra, og tusen takk alle sammen for at dere har tenkt på oss og sendt oss så mye fint!

Maten er viktig. På julaften spiste vi svinesteik (fra Norge). Svoren ble sprø og delikat i år! Desserten var selvsagt fruktsalat. Bedre dessert fås ikke her.

To ganger har vi spist ute, den ene på den japanske restauranten Osaka.

Guttene, som fikk sushi til forrett, sa det var den beste sushien de hadde fått. Hovedretten ble stekt mens vi så på. Maten var deilig, kniven sylskarp og kokken var både matkunstner og sjonglør. Vi hygget oss hele veien, og gikk stappmette derfra.

I går reiste guttene til Zanzibar, og blir der en ukes tid. Ivar jobber noen dager i romjula, men i nyttårshelga forlater vi varmen og kjører opp i høyden. Det blir deilig! Fortsatt god jul til alle sammen.

Førjulstid

For fjerde år på rad er vi i Tanzania i jula. Juleforberedelsene er litt annerledes her enn i Norge. Vi savner slett ikke handelsstandens fristelser (les mas)om hva vi må kjøpe om det skal bli en hyggelig og vellykket jul. De har spilt amerikansk julemusikk i matbutikken i hele desember, men der er vi innom bare en halvtimes tid av og til likevel, så det er til å leve med.

I slutten av november var det gospelkonsert med et fantastisk kor fra Tanzania ( Kuitonyama Upendo Choir) og to fra Oslo Gospelkor. Stor stemning! Gløgg og pepperkaker hørte til. I midten av desember var det julebord for de ansatte på ambassaden og deres ektefeller. Det var veldig hyggelig, og utrolig mye god julemat, som alle hadde bidratt med. Ivar sørget for gitarspill og sanger sammen med en kollega. I går spiste vi julegrøt med mandel og gikk rundt juletreet sammen med de andre familiene i nabolaget. I dag har vi bakt noen julekaker og pynta juletreet vårt. Det er laget av skrapjern. Nå venter vi på besøk: Magnus, Audun og Halvor først, og et par dager senere kommer Vegard (vi krysser fingrene for at flyplassene i England åpner igjen). Ungdommene reiser til Zanzibar 2. juledag og blir til over nyttår. Ivar og jeg blir hjemme i romjula, og reiser opp i høyden i nyttårshelga, der det er svalt, omtrent som en norsk god fjellsommer. Etter nyttår skal de fleste besøke giraffene og elefantene i Mikumi. God jul og godt nytt år til familie og venner!

Basaren 2010

Lørdag 20. November var det igjen tid for den årlige basaren på den internasjonale skolen. Formålet er hvert år å samle støtte til ulike prosjekter, spesielt rettet mot kvinner og barn og handikappede i Tanzania. Natt til lørdag regnet det voldsomt, jeg har ikke opplevd så kraftig regn her før. Med et slikt vær kunne hele basaren drukne i et gjørmehav. Heldigvis varte det bare en halvtimes tid.

Basaren i år ble åpnet av Mrs. Asha Bilal, kona til Tanzanias Vice President. Det har nylig vært valg, og dette var et av hennes første representasjonsoppdrag. Hun er en flott dame som snakker engelsk, fransk og swahili flytende, og hun virket interessert og engasjert. Dere ser henne på bildet nedenfor. Bak står Anne Clarke og Xiaobing He, henholdsvis leder i DSG og leder for basarkomiteen. På det øverste bildet ser dere Kristina Toivonen fra Finland som selger til Hanne og barna hennes. De er naboene våre.

I varmen stod representanter fra mer enn 25 land på sine stands og solgte produkter hjemmefra. Italienerne var ikke med i år, så vi fikk dessverre ikke sjanse til å skaffe oss deres merkevarer. Den norske standen satset som før på den gode norske maten, og solgte røkelaks, jarlsberg, brunost, kaviar, leverpostei og melkesjokolade. Erfaringen fra i fjor var at kjøleskapet ikke strakk til i varmen når det ble åpnet i ett sett, så i år brukte nordmennene fryser. ( Det gikk nok litt strøm…) Alle varer ble solgt, og særlig røkelaksen og jarlsbergosten var veldig ettertraktet. Tre tusen mennesker var innom arrangementet, som var en dag for hele familien. Det var underholdning med musikk og dansere, det var loddsalg med gjeve priser - alt fra en tur-returbillett med KLM til Amsterdam, safarier, hotellopphold og smykker.Det var salg av mat fra mange land; lunch fra Kina, India, Indonesia, Sør- Korea eller Tyrkia,vafler fra Norge, crêpes fra Frankrike og hjemmebakte kaker fra Tyskland. Selvfølgelig var det brus- og vannsalg også, man blir ganske tørst av å leke i hoppeslott! Hovedsponsoren var som i fjor KLM – de har mange kunder her. Mens Ivar var i Norge, var Ragnhild også i år travelt opptatt med pengene denne dagen, og hadde i år fått med seg en assistent til å samle inn. Totalt kom det inn over 70 millioner Tsh. ( ca 315 000 Nkr.) Ambassadens tellemaskin ble brukt etterpå og hele greia puttet i safen. Skal ikke ha noen lokal Olsen-bande på besøk her!

Valget på president og parlament

Det var valg i Tanzania på søndag. Alt gikk fredelig for seg, og obervatørene mener det var et ganske åpent og fritt valg. President Kikwete antas å vinne presidentvalget, og hans parti CCM får fortsatt flertall i parlamentet. Valgresultatet for presidentembetet lar imidlertid vente på seg. Folk begynner å klage og beskylde hverandre for juks, men resultatet avparlamentsvalget er for det meste kjent nå. Opposisjonen er blitt sterkere enn før i den tidligere ettpartistaten. Det er flere som vil vokte på korrupsjon og maktmisbruk. Det største opposisjonspartiet Chadema har gått til valg på kamp mot korrupsjon.

På Zanzibar skjedde det noe ganske historisk. Valget var fredelig i motsetning til for fem år siden. Det ble i sommer enighet om at de to hovedmotstanderne CCM og CUF skulle danne en samlingsregjering. CCM vant valget - nå som sist - med knappest mulig margin (50.1%), men siden det var enighet om maktdeling ble det ikke bråk, men heller felles feiring. Zanzibars flagg til høyre.

Sokoine University

Sokoine (SUA) er landbruks-universitetet her i Tanzania. Det ligger i Morogoro, tre timers kjøring fra Dar. Forrige uke var vi på SUA og Ivar var på det årlige møtet for å følge opp forsknings-programmene som finansieres av Norge. Norge har samarbeidet med SUA siden 1973, og utallige studenter har vært i Norge for å ta doktorgrad eller mastergrad. Mange norske studenter og forskere har også vært på SUA for å samle data, undervise og sensurere studenter. Dette er sentrum for faglig aktivitet innen skogbruk, jordbruk, husdyr, veterinærvitenskap, matvitenskap, klima, naturressursforvaltning. De har levert kandidater til alle områder i samfunnet, og den støtten de har hatt gjennom snart 40 år har bidratt til å gjøre dem til et av de beste universitetene i Afrika innen disse fagområdene. SUA var lenge et fakultet under universitetet i Dar es Salaam, men ble fra 1984 et selvstendig universitet.

Dhow kultur

Når du besøker Zanzibar, kan du ikke unngå å fascineres av de vakre Dhow-båtene som glir gjennom bølgene og du bare MÅ ta bilde av silhuetten deres mot himmelen i solnedgangen.

Nungwi på Zanzibar, der vi var i weekenden, er et av de viktigste stedene der det bygges Dhow-båter. Du kan se båtbygging, og du kan se fiskerne holde på å vedlikeholde båtene sine på stranda mellom fjære og flo sjø. Det er flere typer Dhow-båter, og historien går tilbake til Swahili-kulturens opprinnelse. Handelsmennene pløyde havene mellom land i Asia og kysten av Øst-Afrika i sine berømte fartøy, som kunne veie opp mot 40-50 tonn. Monsunens fremherskende vindretning bestemte når på året de seilte mellom kontinentene.

Skrogene ble bygd av kokosnøtt-tre, føyd sammen med grove fiber heller enn metallnagler. Det er flere forklaringer på hvorfor de valgte fiber. En er at overtroiske sjømenn trodde at krefter i havet kunne trekke båten ned hvis de brukte metallnagler. Det virker mer sannsynlig at de mente metallnagler kunne ruste i stykker, eller at naglene kunne bli ødelagt når båtene skulle passere revene som omkranser øyene i tropiske farvann. De særpregede seilene var opprinnelig lagd av palmeblad, og seilet er oftest utformet i et eneste stort stykke. Måten seilene er ordnet på er annerledes enn både europeiske og kinesiske modeller.

I våre dager kan man for eksempel være med i en mindre Dhow på sunset cruise, og det gjorde vi sammen med Hans Fredrik, Margrethe og Henrik som var på besøk.

Festival i Bagamoyo

På lørdag var vi i Bagamoyo. Hvert år i slutten av september arrangerer Bagamoyo College of Arts (TaSuBa) en ukes festival med arbeidsgrupper og forestillinger som inneholder tradisjonell dans, musikk og akrobatikk.

Festivalen startet opp i 1982, under skyggen av et mangotre, opprinnelig for å vise arbeid av skolens studenter og lærere. I dag holdes festivalen på et stort amfiteater med plass til 2000 tilskuere og med moderne lyd- og lysarrangement. Scenen er faktisk den største av sitt slag i hele Øst-Afrika. Siden starten har festivalen vokst til å bli en årlig begivenhet med deltakere fra mange land og med mange ulike forestillinger i en hel uke. Fokus er først og fremst på musikk, dans og teater fra Tanzania og andre øst-Afrikanske land, både av tradisjonell og mer moderne art. Skolen samarbeider med musikkutdanning i Stavanger, og det er utveksling av elever og lærere begge veier.

Bagamoyo er omtrent seks mil nordover langs kysten. Veien er veldig fin. Vi hadde beregnet en times kjøretid hver vei. Det brukte vi sist vi var der. Trafikken var ikke på vår side- vi brukte to timer hver vei. Det arbeides med vedlikehold av mange av de gamle husene i Bagamoyo. Mange av dem har vært til nedfalls, men det var hyggelig å se at flere nå tas vare på.

Magiske Stone Town

Ca 1000 år før vår tidsregning antar man at de første eventyrseilerne kom til Zanzibar, først fra Egypt og Hellas, og i neste omgang kom arabiske og persiske sjømenn til Zinj el Barr ”land of the black people”. Stone Town ble hovedstaden i et handelsrike med deltakere fra hele verden.

Hovedgaten i gamlebyen heter Shangani. Der lå butikkene tett, og man kunne få kjøpt varer fra alle land, også fra Norge. Men tidene forandrer seg, og sjøen er ikke lenger den viktigste transportveien for folk og varer. Hva er det med Stone Town som gjør at vi synes det er spesielt å komme dit i dag? Kanskje en blanding av historie og nåtid. For oss er det utrolig enkelt å komme til Zanzibar. Flyturen tar 20 minutter. Opplevelsen er som å ta bussen, rask og enkel behandling av passasjerer og bagasje. Så sitter man i drosjen på vei inn til byen.

Plutselig er gatene så smale at det i heldigste fall er enveis, mange steder må bilen stå. Vi tar beina fatt, og går inn i en labyrint av trange gater med høye hus på hver side. Her er det alltid skygge. Tro om vi finner igjen de stedene vi har vært før? Vi havner ved Hurumzi no. 236, tidligere Emerson & Green Hotel. Her går vi i kveldingen gjerne opp på takterrassen og hører bønneropene fra minaretene mens vi venter på middagen.

Etter hvert har det blitt svært mange turistsjapper, og de gode tilbudene blir av og til litt stressende. Fra terrassen på ”Africa House” (før var det den engelske klubben) ser man utover det azurblå havet. Her er det deilig å sitte og ta en pause.

Hver en murstein, hver en krok har noe historisk å fortelle. Aller finest er dørene. Ved første øyekast ser de like ut, men de gjenspeiler huseiernes status, religion og bakgrunn. I et land der naturkreftene er ubarmhjertige, med sol og varme, voldsomt regn, vegetasjon som eter seg fram på kort tid er det ikke lett å bevare historiske bygninger og miljø. Alt tæres bort. Vi gleder oss over de restaureringene som er gjennomført de siste 10-15 årene, for eksempel parken Forodhani som igjen har åpnet byen mot sjøen, eller istandsetting av gamle hus som gjør den historiske byen enda mer verdifull både for de som bor der, og de som kommer på besøk.

Safari

Sammen med damene fra lesegruppa på Ås, har Ragnhild vært på safari i nord og sør, og den var annerledes lagt opp denne gangen. På flyplassen i Arusha møtte vi Wilson, vår gode guide/sjåfør fra safarifirmaet. Etter å ha overnattet på storslagne Sopa Lodge, kjørte vi en dag i Ngorongorokrateret og fikk med oss de ville dyra. Ellers kjørte vi mindre og gikk mer denne gangen. Å gå i landskapet her var bare helt fantastisk.
Masaiguiden vår tok oss forbi masailandsbyer som er fattige, men ligger vakkert og harmonisk i terrenget, og vi møtte overalt de litt større barna i fargerike drakter som var ute og gjetet dyrene. Vi var i to utdødde krater til, Olmoti og Empakai, og gikk både i regnskog, høyt tørt gress og på stepper der sebraer og gnuer beitet fredelig. Vi overnattet i telt og fikk måltidene servert av Emmanuel, kokken vår. Etter to netter i telt avsluttet vi på vakre Gibbs farm, som ligger i et landskap som må være det nærmeste man kommer Ngong Hills der Karen Blixens farm i Kenya var. På Gibbs farm fikk vi den deiligste økologiske mat. Etter safarien tok vi fly direkte til Zanzibar, der vi også møtte Ivar. Vi fikk en veldig interessant omvisning i Stone Town med påfølgende middag på takterrassen på Hurumzi. Etter et par dager i byområdet kjørte vi til Nungwi og tok inn på vårt ”stamhotell” – Flame Tree Cottages. Vi var på en morsom kryddertur og vi var på Sunset Cruise i en av de karakteristiske Dhow-båtene. Sirkelen ble sluttet med fly tilbake til Dar og hjem. …Det var en fantastisk tur, med både luksus og primitivt liv, der vi i nord møtte masaier i deres hverdag og en flott natur, og avsluttet med noen herlige dager på Zanzibar.

Besøk

Ivar har hatt besøk av politikere: Fremskrittspartiets Peter N. Myhre og politisk rådgiver Pål A Davidsen. De reiste rundt i Afrika for å lære om bistand. Vi hadde dem med til Zanzibar for å se på skog og energi og de hadde diverse møter i Dar. Positivt at de vil lære mer. Ikke så sannsynlig at de snur venstre om og blir veldig bistandsvennlige? Men de var hyggelige og interesserte.


Ragnhild har besøk av lesegruppa fra Ås og de fire dro på safari i dag. Biltur i Ngorongoro-krateret og fottur i fjellene nord for krateret de neste dagene. Så blir det Zanzibar neste helg, og da kommer Ivar også utover. Det er Eid el fitr, slutten på Ramadhan og stor feiring neste helg.Vi har avtalt arkitektursafari i Stone Town, og skal også ut på stranda og dyppe tærne litt!

Tilbake til hverdagen

Ferien i Norge er over, og vi er tilbake i Dar. Det var deilig å være i feriemodus, men merkelig hvor fort tiden går i ferien, særlig når programmet er tett. ”Late feriedager” står det i bladene. Det var kanskje det, men nå er vi tilbake og må slappe av etter de late dagene. Det ble Ås, Sjusjøen og Trondheim som planlagt.
Ikke noen lange eksotiske turer til bortgjemte steder, ikke en gang en dagstur til Lillehammer!
Venner og familie fikk vi truffet. Aller viktigst er guttene, som vi så mye til.

Her går dagene som de skal. Mye sosialt med andre nordmenn har det vært den første uka, og det er alltid avslappet og hyggelig. Ivar er tilbake på jobben, der det er full fart. Man venter på den nye ambassadøren, Ingunn Klepsvik, som kommer i begynnelsen av september. Ragnhild startet dagen etter vi kom tilbake med styremøte i organisasjonen hun er kasserer i, og så er treningsprogrammet tatt opp igjen. Denne høsten kommer til å gå fort, det er flere artige turer på planen og besøk vi også gleder oss til.

I Norge på sommerferie

Nå gleder vi oss til ferie i Norge. Ragnhild har vært der en uke og Ivar følger etter i morgen. Det blir eksotisk ferie på Ås, i Trondheim og Sjusjøen. Vi gleder oss til å se familie og venner og til å se til hus og hytte. De siste par ukene har Ivar vært fungerende ambassadør, med dertil hørende middager og resepsjoner. Heretter blir all tiltale som ikke starter med "your excellency" ignorert! Uten noen nåde.
Hva er best av Tanzania og Norge? Ja takk, begge deler!

Jane Goodall

Siden ambassaden finansierer et stort prosjekt for Jane Goodall Institute, var vi invitert til middag med Dame Dr. Jane Goodall på fredag. Ragnhild skulle på flyet til Norge samme kveld så hun kunne ikke bli med, dessverre. Dette var innledningen til et enestående jubileum som de kaller Gombe 50, som er markeringen av at det er 50 år siden Jane Goodall, 26 år gammel, kom til det ekstremt avsidesliggende Gombe, med sin mor som anstand, for å studere sjimpanser. Det resulterte i helt banebrytende ny viten og en lang historie med forskning om natur. Nå har Jane Goodall Institute kontorer i 27 land og er en viktig spiller i globalt miljøarbeid. Under middagen fortalte hun sin historie om da hun kom til Gombe og årene etter, og det var en stor opplevelse å høre på. Dr Anthony (bildet) som var vår guide da vi var i Gombe nylig var også til stede. Han er egentlig eksperten på bavianer, mens mange av de andre er mest opptatt av sjimpansene.

”Dr. Livingstone, I presume”

I Ujiji, noen kilometer sør for Kigoma, er det et berømt mangotre. Under dette treet møttes 10.november i 1871 Livingstone og Stanley. Livingstone var på sin tredje oppdagelsesreise i Afrika og hadde ikke gitt livstegn fra seg på flere år. På oppdrag fra en amerikansk avis reiste journalisten Stanley for å finne ham. Livingstone hadde det utmerket, og hadde ikke sett noen grunn til å fortelle hvor han reiste. Vi kan tenke oss at han ble passe overrasket da han ble ”funnet ”.

Da vi var i Kigoma, var vi også innom dette stedet, besøkte museet og ble orientert av en veldig hyggelig mann som kunne historien utenat, alle årstall og datoer kom på rams. Slavehandelen til Asia gikk langs samme rute som de store oppdagelsesreisende brukte; fra Bagamoyo ved Tanzanias østkyst til Ujiji ved Tanganyikasjøen. Fremdeles er det kulturelle spor etter araberne langs denne ruten, i Ujiji så vi for eksempel ”Zanzibar lodge”.

Gombe National Park

Vi har besøkt Gombe, som ligger ca 15 km nord for Kigoma og kan bare nås med båt. Dette er Jane Goodalls rike. Hun og hennes folk har forsket på sjimpansene i 50 år, den lengste sammenhengende studien av ville dyr i verden. Hun har gitt dem navn, og over lang tid opparbeidet inngående kjennskap til sjimpansene i Gombe. Denne kunnskapen har gjort henne verdensberømt, hun har reist rundt og holdt foredrag i hele verden og forskere har stått i kø for å komme til Gombe.

Man skal være dedikert til sitt fag for å holde på her i årevis. Det er langt fra folk, og det kan nok være ganske ruskete å reise med båt til og fra i regntiden. Nå var det bare idyll. Vi bodde på forskningsstasjonen og ble guidet av doctor Anthony, en utrolig lettbeint skotte i 60-årene med masse artige historier. Han tok seg fram overalt i det bratte terrenget, og vi hang på. Sjimpansene har blitt vant til forskerne, og bryr seg ikke om at de er der. De deler 98,7 % av sine gener med mennesker. Det gjør at de i mye ligner på oss, men det gjør også at de er sårbare for våre sykdommer og vi for deres. Teorien er at HIV-viruset opprinnelig kom fra dem via enkelte stammer fra Kongo som slaktet dem og spiste kjøttet deres, og at mennesker derfra utviklet AIDS.

Lake Tanganyika

Dette er en av verdens største innsjøer, den er 675 kilometer lang og 70 kilometer bred. Den er nest dypest i verden etter Baikalsjøen. Den har 18 % av alt ferskvann på kloden (isbreer ikke medregnet). Den har hundrevis av stedegne fiskearter. I tillegg til Tanzania har Burundi, Kongo og Zambia del i denne sjøen.
Vi har vært noen dager i Kigoma og omegn på prosjektbesøk, og gledet oss over denne enorme innsjøen, badet i den, kjørt båt på den, spist noen av fiskene fanget i den og nytt en øl ved dens bredder! Man kan skimte Kongo på den andre siden når det er klart vær.

Mange nuller

I mange av landene her i regionen har det vært stor inflasjon de siste tiårene, og pengene har mange nuller. I vår hverdag tar vi gjerne ut 400 000 av minibanken hver gang vi er der. Det tilsvarer ca 1800 kroner. Ti tusen shilling er den høyeste seddelen og den er verdt ca. 45 kroner.


I Uganda er tusen shilling verdt ca tre kroner, og i Zambia er 5000 kwatcha verdt ca sju kroner. Man blir vant til mange nuller og litt slitsomme omregninger for å forstå hva en ting egentlig koster! I Kenya derimot er 1000 shilling verdt hele 80 kroner!









Men førsteprisen innehas av Zimbabwe, som hadde hyperinflasjon særlig i årene 2007 og 2008. Staten trykte opp stadig høyere sedler og de var verdiløse raskt etterpå. Fra februar 2009 gikk sedlene i praksis ut av bruk og de bruker nå amerikanske doller og sørafrikanske rand. Seddelen som vi kjøpte på grensa til Zimbabwe da vi var i det sørlige Zambia nylig er på 50 trillioner. Den kom i sirkulasjon omtrent på den tiden da ett egg kostet 50 milliarder.