Alt du trenger å vite om cassava

Ivar var i Tanga-regionen i går og besøkte et forskningsprosjekt som har forsøk med produksjon og bearbeiding av cassava. Dette er en rotvekst som som bl.a brukes til ugali, en grøt kokt på mel av mais eller cassava. Cassava er en svært viktig jordbruksvekst her, da den er tørkeresistent og gir brukbar avling selv om regnet uteblir eller kommer uregelmessig. Maisplantene er mye mer følsomme for nedbørsvariasjoner, og hele maisavlingen kan gå tapt hvis regnet ikke kommer når det skal. I disse tider med klimaendringer mener mange at regnet er blitt mere uforutsigbart enn før. Dermed blir cassava desto viktigere; veksten gir alltid en avling, selv om den også blir noe mindre hvis det er veldig tørt. Dessuten kan cassava plantes til forskjellige tider på året, og bonden kan dermed også høste hele året.



Problemet med kommersiell produksjon er at fersk cassava holder seg dårlig. Den er dessuten tung (80% vann) og vanskelig å frakte til markedet uten bearbeiding, særlig hvis man bor litt avsides. Forskningsproskjektet som drives av Sokoine Universty of Agriculture, går ut på å finne måter å bearbeide cassavaen på. De prøver ut metoder for å raspe dem eller lage tynne flak som tørker fort slik at de holder seg lengre, og som deretter lett kan fraktes til en mølle for å lage mel eller til markedet for salg. De har også prøvd gjæring, da får man et grått mel som smaker syrlig. Folk i landsbyen var begeistret for prosjektet og hadde store forventninger om at de skulle tjene bra på dette. Prioriterte oppgaver de ville løse hvis de tjente mer var å kjøpe litt variert og næringsrik mat, nye tak på husene (de ønsker seg bølgeblikk) og skolepenger for barna. Neste punkt på ønskelista var sykkel.

Folkemusikk fra Norge og Zanzibar!

Folkemusikk fra ulike deler av verden harmonerer ofte utrolig godt sammen. Det fikk vi et eksempel på onsdag kveld. Anne Hytta, en kjent folkemusiker fra Norge, på hardingfele, Mohammed Issa “Matona” Haji fra Zanzibar på fiolin og et lokalt strengeinstrument som heter oud og Øystein Bru Frantzen på gitar spilte sammen. Konserten var en del av et kulturelt samarbeidsprosjekt på Dhow Countries Music Academy på Zanzibar, og ble holdt i den norske ambassadørresidensen. Scenen var plassert på enden av svømmebassenget, og ca 100 gjester hørte på. Det var fullmåne og hagen var i tillegg vakkert pyntet med lys.
Musikerne spilte utrolig godt sammen, og musikken deres var harmonisk og lyrisk. De spilte både tradisjonelle musikkstykker som var arrangert for samspill, og stykker de hadde komponert selv. Prosjektlederen for samarbeidet, Sigbjørn Nedland , sa i sin introduksjon at han var sikker på at norsk folkemusikk og folkemusikken på Zanzibar måtte ha felles røtter en gang langt tilbake i tiden. Det har nok vært buskspill både her og der opp gjennom historien!

Fint med besøk

President Kikwete har besøk av George Bush, men vårt besøk er mye bedre; Ivars bror Thorstein og hans kone Gitte la sin utenlandsferie til Tanzania i år. Det er veldig hyggelig å ha besøk av familien. De ble først sendt på safari i Mikumi nasjonalpark, og kom tilbake med løvehistorier og løvebilder mye bedre enn våre. Så reiste de til Zanzibar for å feriere en drøy uke i den lille landsbyen Paje på østkysten. Mens Bush stengte veiene i Dar i helgen, reiste vi til Paje for å sjekke forholdene, og fant et idyllisk og rolig sted med flotte strender og deilig badevann. Audun var også tilfeldigvis i Paje den helgen med skolen sin; de bodde en kilometer lenger nord på stranden. Han kom og besøkte foreldre og slektninger før han forsvant på grillfest med alle vennene. Det ser ut til at han trives med studiet på Gateway College.

Vi besøkte TingaTinga-verkstedet mens

Thorstein og Gitte var i Dar. Dette er en spesiell kunstart som har utviklet seg her i byen. Det var en familie som het Tinga Tinga som utviklet den litt naivistiske stilen, og den er senere plukket opp av mange. Stilen er også i bruk av nåværende kunstnere som ikke maler for masseproduksjon. På et senter ganske nært der vi bor er det både verksted og utsalg. Der sitter det mange og maler mens vi ser på, og de selger både bilder og en rekke andre malte artikler.

Hva heter hovedstaden i Tanzania?

Ivar var i hovedstaden i uka som gikk. Det var forskjellige møter med politikere og noen offentlige kontorer som ligger i Dodoma. Dodoma er hovedstaden i Tanzania. Den ligger ca midt i landet og er en bitteliten by. Parlamentet ligger der og det er et stort flott bygg. Parlamentet har denne uken vist sin makt ved å legge fram en rapport som avslørte at statsiministeren og to ministre var involvert i en større korrupsjonsskandale. Statsministeren gikk straks av, og hele regjeringen falt med ham. Dette var en meget populær utvikling. Folk flest er lei av at toppledere i landet forsyner seg av felleskassa. President Kikwete fikk økt respekt ved å bidra til denne oppryddingen.

På veien til og fra Dodoma så vi flotte landskaper med fjell og grønne områder. Det er tørt her deler av året, men nå er det veldlig frodig og fint.

Stor konsertopplevelse i går kveld!

I går kveld var vi på konsert på byens største hotell. Konserten var i et stort telt i hotellparken, og det var hvertfall 1000 mennesker der. Hovedartisten var Oliver Mtukudzi med sitt band. Oliver Mtukudzi er fra Zimbambwe. Han bygger musikken sin på Shona folkemusikk, som han blander med sør-afrikansk musikk, soul og blues. Og ikke minst sine egne gripende tekster. 15 av Oliver Mtukudzis plater er nå tilgjengelige i Europa. Sjekk på SternsMusic og søk på artist. Masse musikkeksempler. Vil du lese mer om han og musikken hans, kan du f eks gå inn på hjemmesiden hans eller på Leopardmannen.
Musikken hans har en rytme som gjør at det er umulig å sitte stille, og publikum lot seg ikke be to ganger. Folk danset foran scenen, ved siden av scenen, og rundt omkring ellers. Luften var varm og behagelig, alle lo og var i godt humør og jeg følte definitivt at jeg opplevde noe av Afrikas unike musikalitet.
Etter konserten kjøpte vi en cd:

Oppvarmer var faktisk en norsk dame, Silje Louise Spurkeland, som er fredskorpsdeltaker i Bagamoyo, en by ved kysten litt nord for Dar. Hun hadde med seg afrikanske musikere. Noen av dem var fra kulturskolen i Bagamoyo, som Norge også støtter. Både sanger og musikere var veldig bra.