Ivar var i Tanga-regionen i går og besøkte et forskningsprosjekt som har forsøk med produksjon og bearbeiding av cassava. Dette er en rotvekst som som bl.a brukes til ugali, en grøt kokt på mel av mais eller cassava. Cassava er en svært viktig jordbruksvekst her, da den er tørkeresistent og gir brukbar avling selv om regnet uteblir eller kommer uregelmessig. Maisplantene er mye mer følsomme for nedbørsvariasjoner, og hele maisavlingen kan gå tapt hvis regnet ikke kommer når det skal. I disse tider med klimaendringer mener mange at regnet er blitt mere uforutsigbart enn før. Dermed blir cassava desto viktigere; veksten gir alltid en avling, selv om den også blir noe mindre hvis det er veldig tørt. Dessuten kan cassava plantes til forskjellige tider på året, og bonden kan dermed også høste hele året.
Problemet med kommersiell produksjon er at fersk cassava holder seg dårlig. Den er dessuten tung (80% vann) og vanskelig å frakte til markedet uten bearbeiding, særlig hvis man bor litt avsides. Forskningsproskjektet som drives av Sokoine Universty of Agriculture, går ut på å finne måter å bearbeide cassavaen på. De prøver ut metoder for å raspe dem eller lage tynne flak som tørker fort slik at de holder seg lengre, og som deretter lett kan fraktes til en mølle for å lage mel eller til markedet for salg. De har også prøvd gjæring, da får man et grått mel som smaker syrlig. Folk i landsbyen var begeistret for prosjektet og hadde store forventninger om at de skulle tjene bra på dette. Prioriterte oppgaver de ville løse hvis de tjente mer var å kjøpe litt variert og næringsrik mat, nye tak på husene (de ønsker seg bølgeblikk) og skolepenger for barna. Neste punkt på ønskelista var sykkel.
Ivar var i Tanga-regionen i går og besøkte et forskningsprosjekt som har forsøk med produksjon og bearbeiding av cassava. Dette er en rotvekst som som bl.a brukes til ugali, en grøt kokt på mel av mais eller cassava. Cassava er en svært viktig jordbruksvekst her, da den er tørkeresistent og gir brukbar avling selv om regnet uteblir eller kommer uregelmessig. Maisplantene er mye mer følsomme for nedbørsvariasjoner, og hele maisavlingen kan gå tapt hvis regnet ikke kommer når det skal. I disse tider med klimaendringer mener mange at regnet er blitt mere uforutsigbart enn før. Dermed blir cassava desto viktigere; veksten gir alltid en avling, selv om den også blir noe mindre hvis det er veldig tørt. Dessuten kan cassava plantes til forskjellige tider på året, og bonden kan dermed også høste hele året.
Problemet med kommersiell produksjon er at fersk cassava holder seg dårlig. Den er dessuten tung (80% vann) og vanskelig å frakte til markedet uten bearbeiding, særlig hvis man bor litt avsides. Forskningsproskjektet som drives av Sokoine Universty of Agriculture, går ut på å finne måter å bearbeide cassavaen på. De prøver ut metoder for å raspe dem eller lage tynne flak som tørker fort slik at de holder seg lengre, og som deretter lett kan fraktes til en mølle for å lage mel eller til markedet for salg. De har også prøvd gjæring, da får man et grått mel som smaker syrlig. Folk i landsbyen var begeistret for prosjektet og hadde store forventninger om at de skulle tjene bra på dette. Prioriterte oppgaver de ville løse hvis de tjente mer var å kjøpe litt variert og næringsrik mat, nye tak på husene (de ønsker seg bølgeblikk) og skolepenger for barna. Neste punkt på ønskelista var sykkel.
1 kommentar:
Kos at dere oppdaterer bloggen, fint aa lese om hvordan det er der nede og at dere har det bra. Gleder meg til jeg skal komme ned i paasken! Har kjoept med brunost :)
Legg inn en kommentar