Maasaidans

I går kveld var vi på åpningen av en fotoutstilling i det franske kultursenteret i Dar. Fotografen Giuseppe Salerno stilte ut 54 ganske enestående fotografier. I løpet av september i fjor bodde han hos maasaier i Mokota i Kibrashi/Handeni-distriktet. Maasaiene er en tradisjonell nomadisk folkegruppe, høye og slanke og flotte med en særegen klesdrakt som er lett gjenkjennelig. De fleste holder til i Kenya og nordlige Tanzania. Likt med andre urfolk, er deres kultur ikke så lett forenlig med moderne livsførsel. I Dar arbeider de ofte som vakter, da de regnes for å være uredde og utholdende. Du kan lese mer om dem for eksempel her: http://en.wikipedia.org/wiki/Maasai

Salerno fotograferte maasaienes EUNOTO- seremoni, som markerer den mannlige delen av befolkningens overgang fra ungdom til mann. EUNOTO holdes bare hvert 15. år, og gir mennene anledning til å markere sin nye status i fellesskap. Det var en salgsutstilling, og inntektene gikk til å skaffe en vannpumpe til denne maasaistammen. Noen av bildene er også lagt ut på BBC sin hjemmeside: http://www.bbc.co.uk/, Skriv "picture maasai ceremony". På åpningen var det dans og sang av maasaier som bor her i Dar.

Bryllup på Tanzaniansk vis

I går var vi i bryllup, invitert av brudens foreldre. Det var en opplevelse. En stor familie med god økonomi tilsa et mega-arrangement. Selskapet i går var et ”Send- Off-Party. Det er brudens familie som ”sender” bruden av gårde til brudgommens familie. Noen dager/en uke eller to etter er det egentlige bryllupet.

Innbydelsen sa at selskapet begynte halv sju. Vi visste at vi skulle drøye ankomsten, etter lokal skikk. Vi kom kvart over åtte, og det var passe. Brudens og brudgommens familie kom kort tid etter inn og satte seg rett ovenfor hverandre. Bruden og hennes ”forlover” satt på et podie imellom. Brudgommen var der, men han var ikke hovedpersonen i dette selskapet. Gjestene satt ved småbord rundt omkring i et stort selskapslokale. Vi var sikkert 200 i alt. Det var taler, underholdning (danseoppvisninger) og middag. Talene ble holdt på swahili, så vi forstod ikke ordene, men meningen var lett å få med seg når for eksempel brudens far holdt tale. Maten var kjempegod – alle stod i en lang rekke og fikk utdelt mat etter tur.

De afrikanske damene er enda flottere enn ellers når de pynter seg i tradisjonsrike drakter og hodeplagg. Mange liker gull og glitter, så her var det høy gull-og-glitter-faktor.

Gavene ble ”danset fram” av gjestene til bruden. Vi ”danset” også, innimellom afrikanere som beveger seg så lett og naturlig til musikk.

Statsministerbesøk

De siste ukene har Ivar vært opptatt av én ting: besøket fra Statsministeren og Miljø- og Utviklingsministeren. De var her mandag og tirsdag i uka som gikk. Det er utrolig mye arbeid med å forberede et slikt besøk. Alt skal planlegges og gås gjennom i detalj. De stedene de skulle besøke var vi fire eller fem ganger for å gå gjennom alt. Alle tema skulle beskrives med bakgrunnsnotater og talepunkter. Alt som kunne gå galt skulle sjekkes og dobbeltsjekkes. Et av hovedtemaene var skog og klima. Jens lovte på klimakonferansen på Bali i desember i fjor at Norge ville bruke tre milliarder kroner pr år til kampen mot avskoging, fordi avskoging bidrar til klimaendringene. Tanzania er første sted det kommer i gang noe konkret, og det ble undertegnet en avtale for 100 millioner kroner året i fem år. Dette var en viktig gevinst ved besøket. Alle i delegasjonen fra Oslo var fornøyd, og både Statsministeren og Utviklingsministeren skrøt av opplegget. Det var slitsomt og mange lange dager, men det var gøy også. Tirsdag var det resepsjon for alle norske og mange inviterte prominenser fra Tanzania i hagen til ambassadøren. Der var flott og storslagent, og Jens kom og takket alle og så dro han rett på flyet som stod og ventet. På bildet sitter Jens og hører på hvordan vi tenker å gjøre det mer lønnsomt å bevare skogen enn å hogge den.

South Afro Brazz i Dar - ventilene til bunns!

Lørdag 12. april var det konsert på Golden Tulip, et av hotellene i Dar. Da vi kom, var parkeringsplassen full allerede. Ikke så rart, her skulle det bli musikkglede, trøkk og improvisasjonskunst.

Ikke så rart at Brazz Brothers er sponset av Statnett. Det ble et høyenergisk møte mellom messing, trommer, marimba og dans da brazzbrødrene fra Sunnmøre med sin svenske trommeslager, dvs. Brazz Brothers, og det sørafrikanske bandet Women Unite opptrådte sammen i Tanzania for første gang.

Brazzbrødrene fra Sunnmøre er godt kjent i Norge. Women Unite består av åtte damer fra Cape Town, som synger, spiller perkusjonsinstrumenter og danser. Flere av dem mestrer flere av sjangrene, og de bytter på rollene i mange av sine framføringer.

Sammen kaller Brazz Brothers og Women Unite seg South Afro Brazz. En viktig side ved dette samarbeidet er å vise at en kvinnegruppe fra Sør-Afrikas townships og en gruppe av vestlige, mannlige musikere kan jobbe sammen som likeverdige parter, både musikalsk og menneskelig. De var på turné i Norge i 2003, og flere av dere har kanskje sett og hørt dem. Høydepunkter i Norge er sikkert prinsessebryllupet i Trondheim i mai 2002, og samme høst opptreden på storskjerm via satellittoverføring da Telenor åpnet på Fornebu.



Etter hvert fikk publikum slippe seg helt løs på dansegulvet. Det var tjåka fullt, og noen unge menn var nesten like gode som damene på scenen, og det er jo fantastisk bortsett fra at de unge mennene ble svette etter to danser. ”We want more”, ropte vi, etter at vi hadde fått en utrolig forestilling.

Regntid

Etter påske begynte regntiden, og den varer ut mai. Det regner nesten hver dag nå, ofte i skurer med oppholdsvær og litt sol innimellom. Noen ganger er skurene voldsomme, og vannet fosser ned. Dreneringen er svært mangelfull, og noen steder blir det vanskelig å ta seg fram.

Hvis det ikke regner, så er det en del skyer og vi ser opp i luften som Tobias i Tårnet og sier at det kanskje kommer til å regne snart. Temperaturen har gått litt ned, det blir frisk luft og grønt og frodig. Insektene kommer fram fra et eller annet sted og virrer rundt i kveldsluften. Det betyr også at malariatilfellene øker. Flaggermusene er kjempestore og litt nærgående i mørket. Det er med andre ord tropisk, voldsomt og vakkert.

Asfaltveiene er store sett greie, med noen innsjøer innimellom. Grusveiene er ubeskrivelige. Hullene er kjempestore og ligger tett i tett, og veien blir noen steder et sammenhengende gjørmehav. Det er godt å ha biler som er høye under.

Regntiden er velkommen for de fleste. Det betyr gode avlinger og vann i vannmagasinene. Da blir det færre som er sultne og færre strømbrudd. Regnet har blitt mer uforutsigbart de siste årene. Mange tror at dette skyldes klimaendringene.

Wangari Mathai

Denne uka har Wangari Mathai vært i Tanzania. Hun var invitert av en organisasjon som heter Femina HIP, og besøket var finansiert av den norske ambassaden. Hun foretok samtidig den offisielle åpningen av Mama Misitu-kampanjen. Navnet på kampanjen betyr «moder skog», og den drives av en gruppe frivillige organisasjoner. De arbeider for bedre styresett i skogsektoren, redusert korrupsjon og bærekraftig forvaltning av skogen. De arbeider også for at lokalsamfunnene skal få klare rettigheter til bruk av skog. Kanskje de kunne lære litt av de norske allmenningene?

Wangari Mathai var fredsprisvinner i 2004, og er leder av Green Belt Movement, som startet i hennes hjemland Kenya, men som siden har blitt en global bevegelse. De arbeider bl.a. for beskyttelse av trær og for bærekraftig bruk av skog. Ivar traff Wangari både på møter og på et selskap om kvelden, og møtte en kunnskapsrik og flott dame. Hun annonserte mens hun var her at hun ville boikotte OL ilden, som skal komme til Tanzania i morgen. Hun var satt opp som fakkelbærer, men hadde fått samvittighetskvaler etter den senere tids omtale av Kinas brudd på menneskerettighetene, særlig i Tibet. Har du lest boka hennes: "Unbowed, One Woman's Story"?