Mafia-besøk

I slutten av forrige uke var Ivar på personaltur på Mafia Island. Det er er en liten øy et stykke sør for Dar es Salaam. Mafia er eksotisk, med mangroveskoger, strender, landsbyer og ruiner. Øya var et viktig handelssted for arabiske og persiske handelsfolk for bortimot 1000 år siden, og ruiner fra forskjellige tidsepoker kan finnes delvis skjult i jungelen.


Nå er det et marint verneområde på deler av øya. Det er rent og vakkert og uberørt der.


Det finnes fire hoteller på øya, noen i luksusklassen, og ett mer vanlig. Man kan bare komme dit med fly, og flyplassen er en åpen stripe med sand mellom kokospalmene. Stedet kan anbefales som feriested, og er også et bra sted for personaltur!

”From Coast to Coast”

Sist mandag var det for andre år på rad norsk mat- og kulturfestival i hagen på et av de største hotellene i byen, ”Møvenpick”. Alle billetter var, i år som i fjor, utsolgt, til stor skuffelse for de som var for seint ute. Grunnen til at festivalen ble holdt på en mandag i år, var at Stortingets helse- og omsorgskomité var på besøk denne mandagen, og skulle også få delta på festivalen før de reiste videre. Det er mange firma som vil sponse en slik festival. I år var det KLM, Green Resources, StatoilHydro, Yara, Norplan og Forindeco.
Temaet i år var ”Fra kyst til kyst”, og var valgt fordi kyst og hav er felles særpreg for Norge og Tanzania. Kysten og havet har alltid spilt en viktig rolle i både Norge og Tanzania, og har betydning for både landenes historie, mat, kunst og musikk.
Det ble holdt en fantastisk konsert med musikere og dansere fra Tanzania, Mozambique og Norge, som alle er involvert i ”Umoja Cultural Flying Carpet”, det var utstilling av tanzanianske kunstnere, og ikke minst var det et stort utbud av de deiligste retter av sjømat, tillaget under ansvar av den norske kokken Harald Berger fra Kulinarisk institutt. Hør på eksempler fra menyen: Krabbesalat m/asparges, saltet laks med grønnsaker, krydret kveite m/blåbær, reker med snittbønner, kaviar m/rømme og rugbrød, osv osv. Ikke rart det var lang kø foran bordene! Noen av oss gikk to ganger før vi måtte si stopp.

Sang og dans i kirken

Her en søndag var vi med Christopher, Coletta og Diana i kirken deres, som tilhører den presbyterianske kirken. Det hadde vi lyst til fordi vi regnet med at det ble mye sang der. Mange afrikanere er veldig god til å synge, og det er flott å høre på. Christopher hadde gitt oss veibeskrivelse. Han møtte oss på busstopp ”Biafra”, og vi kjørte sammen det siste stykket. Vi kom ca. halv elleve, etter at Ragnhild hadde vurdert fram og tilbake om hun så anstendig nok ut. Sangen var i gang da vi kom. Kirkelokalet så mer ut som et stort skur enn en norsk kirke. Folk satt på harde trebenker her også, men uten ryggstøtte.

Vi ble geleidet helt foran, og fikk plaststoler å sitte på. Vi ble presentert, og måtte reise oss opp så alle fikk se oss. Mye var likt en norsk gudstjeneste – en laang tale som vi ikke skjønte så mye av, og flere skriftlesninger der menigheten reiste seg opp. Så var det mye dans og sang og begge deler var flott å se og høre. Her er det ikke syndig å danse! Klokka var nok over ett før ”forestillingen” var slutt. I slutten av november skal flere kirkekor ha korfestival på jordet ved busstopp ”Biafra”, og det er vi også invitert til.

Fornyelse av verandaen

Vi har ikke så stor veranda i leiligheten vår, men har vi fått mye ut av den etter å ha bestilt møbler som er spesiallaget for denne. Vi har fått et lite rundt bord med to stoler, og plass til noen få til når det er gjester. Her spiser vi de fleste måltidene.

Vi har også fått en liten sofa og kjøpt et gammelt kobberfat som vi fikk laget bein til. Her ute er vi mye, og det er deilig og svalt. Det er fin utsikt over hager og trær fra verandaen, og et lite "sjøgløtt" - vi ser havet såvidt. Eller "panoramautsikt til sjøen" som en megler ville ha kalt det!

Chyco

På en nesten folketom strand to mil sør for Dar ligger vraket av CHYCO. Den ble bygget på Fredrikstad Mekaniske Verksted i 1905, og gikk ned her en tidlig februarmorgen i 1925. Litt til venstre for midten av bildet skimtes en liten jernstang, som er restene av masten til CHYCO.

Historien til CHYCO er en fascinerende fortelling. Skipet var knapt 60 meter langt og gikk i frakt på kysten av Afrika da det gikk ned. Tidlig om morgenen 2. februar 1925 tok mannskapet posisjon fra fyret på Ras Kanzi, men posisjonen ble registrert feil og skipet traff korallrevet Fungu Miza. Det tok inn mye vann og det oppsto brann ombord. Kapteinen valgte å sette skipet på grunn for å hindre at det gikk ned. Brannen ble slukket og en frivillig svømte i land for å hente hjelp. Alle ombord ble reddet, men skipet kunne ikke reddes. Det ble strippet for verdier og brukbart utstyr og restene ble senere skyllet lenger inn på stranden. Nå kan toppen av masten ses over vannet og skipet er et yndet sted for hobbydykkere, siden det ligger på få meters dyp. Det vrimler av fargerike fisker rundt vraket.

CHYKO ble først kontrahert av firmaet Empreza de Nav. L. Lorentzen i Brasil, og var døpt IPO da det gikk i handel mellom Amazonas or Rio de Janeiro. Etter 10 år ble det solgt til Union Castle Line i Mosambikk. Under første verdenskrig ble båten rekvirert av de portugisiske myndighetene i Mosambikk og ble brukt i krigstjeneste fram til 1924. Da ble det solgt til et selskap i Dar es Salaam. Det var bare et år senere, med full last av mangrovetømmer, at det møtte sin skjebne på denne stranden. Her transporteres fortsatt tømmer i enkle båter utenfor kysten, og lokale fiskere fanger blekksprut og fisk med spyd. På stranden kan interesserte gjester oppleve minnet om en båt som reiste verden rundt før en slurvefeil i navigeringen satte en stopper for ferden. Eller de kan sole seg i et tropisk paradis uvitende om historien som ligger i en liten jernstang som stikker opp av det knallblå havet.

Viktige mennesker i vår hverdag

Dette er Christopher Kamwendo og hans kone Coletta Warioba. Jentene er Diana (11) og Judy (8). Diana er deres yngste datter, og Jennifer er barnebarnet deres. Christopher arbeider hos oss. Han er blid og hyggelig og pliktoppfyllende. Han gjør reint, vasker tøy, vasker opp og lager mat. Han kjører også bil og er en forsiktig og sikker sjåfør. Coletta har begynt å arbeide hos en norsk dame som bor i samme leilighetskompleks som oss. Christopher snakker en del engelsk. Christopher og Coletta er opptatt av at de unge må få utdanning, og arbeider hardt og målrettet for å få det til.

Det er gratis utdanning på grunnskolenivå, men lærerne er underbetalte og har ikke alltid den kunnskapen som trengs. Diana skiftet derfor i fjor til en privatskole som legger mer vekt på engelskopplæring. Dette skoleåret har hun bodd hjemme og kjørt skolebuss hver dag, men nå skal hun bo på skolen. Jennifer bor i en annen del av landet og går på boarding school, men var på besøk da bildet ble tatt.

Sorgen og gleden de vandrer til hope

Vi har fått to triste beskjeder fra Norge med få måneders mellomrom. I april døde onkel Ola på Raudsand.

Dette bildet er fra Lillehammer i 1994.Onkel Ola står bakerst til høyre.

I august, bare fire måneder senere, får vi også beskjed om at tante Olaug er død. På bildet står hun mellom onkel Ola og Ivar. Onkel og tante hadde et sterkt fellesskap og var sterkt knyttet til hverandre, og de betydde begge to mye for mange andre. Vi minnes i takknemlighet alle møtene med to rettskafne, svært dyktige, omtenksomme og rause mennesker med pågangsmot og godt humør.