17. mai i Dar

Når det er 17. mai, og man er langt fra Norge, samles alle nordmenn i området og feirer. Slik var det i Dar også. Nordmenn fra forskjellige steder i Tanzania, både fra Zanzibar og fastlandet møtte opp. Vi fikk 17. mai-besøk av Tron, Inger og Siri fra Morogoro. Mange av Auduns norske venner fra studiet på Zanzibar kom også.

Siden den 17. var på en lørdag i år, ble den tradisjonelle resepsjonen i residensen om kvelden holdt fredag den 16. Ekstrafeiring for Audun, som har bursdag den 16! Til resepsjonen var det sendt ut mer enn 600 invitasjoner til alle nordmenn i landet og representanter for myndigheter, andre lands ambassader samt andre samarbeidspartnere. Litt regn utpå kvelden gjorde ingenting, for det var et kjempestort telt i hagen.

Dagen etter, altså på selve dagen, var det hovedsakelig nordmenn som møttes. Det var ingen bunader, men flagg og sløyfer i massevis. Foran i 17. maitoget gikk et millitærorkester – skikkelig hornmusikk med andre ord. Etterpå gikk vi andre, ikke fullt så stramt og disiplinert som musikken. Men det var et langt tog, og vi gikk en skikkelig runde på en halvtimes tid. Det er ingen andre land som gjør noe tilsvarende, og det var tilskuere til opptoget!

Etterpå sang vi, det var en flott tale for dagen av Marith på 11 år og sang og opplesning av de yngste barna. Det var pølser, is og brus og kaker, leiker og premier- med andre ord akkurat slik det skal være på 17. mai!

Swahili-kultur i Stone Town, Zanzibar

Ivar og jeg har vært et par dager i Stone Town,”hovedstaden” på Zanzibar. Zanzibar har gjennom århundrer vært et sentrum for handel mellom kontinentene, foruten å ha blitt preget av europeisk kolonihistorie. Stone Town hører med til UNESCOs verdansarv- steder. Se flere bilder her.

Vi bodde på ”Serena Inn”, et fantastisk hotell som ligger midt i Stone Town og helt ned til havet. Hotellet består av to bygninger som er bygd sammen, flott restaurert i swahili-stil, som er unik for deler av kysten i Øst-Afrika. Lenge før vifter og air-condition la dyktige arkitekter og husbyggere i dette området stor vekt på å legge til rette for naturlig ventilasjon og kjølige rom når det skulle bygges hus for velstående mennesker.
Swahili er mer enn et språk, det er hele kulturen som preger kysten av Øst-Afrika mot Det Indiske Hav. Swahili-kulturen er blitt preget av afrikanske konger, kinesiske keisere, omanske sultaner, persiske sjømenn, franske pirater, portugisiske oppdagelsesreisende, nederlandske handelsmenn, engelske misjonærer og amerikanske hvalfangere! I tillegg er kulturen naturlig nok preget av islam.

Det er ganske eksotisk å sitte og se utover havet mens bønneropene lyder fra moskeen.

Vi besøkte ”The House of Wonders”, palasset til sultanen. Bygningen er nå museum. Sultanens harem bestod av om lag 100 konkubiner, hver med sin egen evnukk. Jeg ble fascinert av historien om prinsesse Sayyida Salme, datter av sultan Seyyid. Hun ble født i 1844, og vokste opp i en tid som ikke ga kvinnene mye frihet. Hun lærte seg å skrive i all hemmelighet. Hun tok ”feil” parti da en av brødrene hennes skulle overta etter faren, og hun flyktet i 1866 til Aden, der hun møtte igjen en tysk handelsmann hun hadde truffet i Stone Town. De giftet seg og flyttet til Hamburg, der hun tok navnet ”Emily Ruete”. Hennes nedtegnelser er samlet i boken ”Memoirs of an Arabian Prinsess from Zanzibar”. Du kan lese mer om henne her: http://en.wikipedia.org/wiki/Emily_Ruete