lørdag 30. juli 2011

Kwaheri Tanzania!

Så er det siste dagen vår i Tanzania, og vi skal hjem for godt etter fire år. Det har vært fantstisk. Vi føler oss privilegert som har fått være her i disse årene. Vi har opplevd mye, og mye har vi skrevet om på bloggen. Den har ikke vært en dagbok, men heller en minnebok. Den skaper noen knagger som hjelper oss til å huske bedre. Vi har hatt veldig mye glede av alle besøkene fra Norge, både av familie og venner, og er veldig takknemlig for det. Blir nok noen mimrekvelder utover vinteren…

Av og til har vi selvfølgelig ønsket oss hjem, først og fremst hvis det har hendt noe med de nærmeste. Eller som de siste dagenes hendelser. Da er det ikke så lett å være så langt borte.

Vi vil savne menneskene, både norske og tanzanianske kolleger på ambassaden og alle nye venner og bekjente som har gitt oss mange opplevelser. Vi vil også savne den fantastiske naturen. Her i Dar og på Zanzibar er dette først og fremst havet med sine uendelige bølger, både på høyt og lavt vann, der vi kan bade og svømme så lenge vi vil uten å bli kalde.

Denne uka har vi mange ganger sagt: ”Ja, nå er det vel siste gangen at…” Det føles ikke slik. Jeg tror vi kommer tilbake en gang. Da vil selvfølgelig mye være forandret, for dette er et samfunn i stor og kontinuerlig forandring, men mye vil vi kjenne igjen!

søndag 24. juli 2011

Katastrofe

Fredag ettermiddag skulle vi møte noen nordmenn som var her på ferie. Før vi dro, sjekket jeg Aftenposten for dagen, og der var det nyheter om bombeangrep mot Regjeringskvartalet. Ganske voldsomt og uvirkelig i seg selv, men verre skulle det bli. Lørdag morgen var hele verdens øyne rettet mot Norge. CNN og BCC har hele helgen kjørt kontinuerlige nyhetssendinger om bombeangrepet i Oslo og massakren på Utøya, og i dag ble minnegudstjenesten i Oslo Domkirke sendt på CNN. Fredagens ondskap har rystet oss. Det har vært umulig å konsentrere seg om annet enn det som skjedde i Norge. Det hele ble bare forferdelig da vi fikk bekreftet at gode venner savner en kjær og evnerik sønn i skytetragedien. Det er en sorgens dag, også i Dar.


torsdag 7. juli 2011

Sommerferie 2011

Det har vært stille på bloggen i juni - vi har vært i Norge. En hel måned gikk som en røyk. Hva gjorde vi da? Den største begivenheten var selvfølgelig feiringen av farmors 85-års dag. Barn, svigerbarn, barnebarn og deres kjærester og ektefeller, oldebarn, venner – til sammen var vi 65 gjester på Sandbrekke Gjestegård på Hvaler. Stedet var praktfullt, hytta vi bodde på likeså, maten var deilig, (bordkortene var fra ”Tinga-Tinga”) -alle koste seg sammen med bursdagsbarnet. Vi traff veldig mange på den festen, og det var heldig at vi kunne være der. Familien på Ragnhilds side traff vi ikke denne gangen- de skal samles i slutten av juli for å feire Asbjørn sin 50- års dag, men da er ikke vi i Norge, dessverre. Vi har også truffet omtrent alle Ås-vennene, og vært på flere hyggelige treff sammen med dem. Ivar rakk til og med å stikke innom gatefesten i Høgskoleveien med gamle og nye naboer på Kaja, men da var Ragnhild hjemme og pakket, småstresset siste kvelden før avreise klokken fire neste morgen! Audun har sommerjobb på Ås, og har, til foreldrenes glede, bodd hjemme hele måneden. Magnus og Vegard gleder vi oss til å møte i august.

Den andre virkelig store begivenheten var å få besøk av Simon og Yassin, som er kolleger av Ivar på Ambassaden i Dar es Salaam. Begge var noen dager på et stort REDD-seminar i Oslo. Sammen med Inger, som skal overta etter Ivar, dro alle fire også til Sjusjøen på hyttetur. Veldig morsomt å ha dem på besøk, og helt ”merksnodig” å sitte i hagen i Skogveien sammen med dem og forene de to verdenene våre på den måten.

Alle hverdagene våre har vi brukt til praktiske gjøremål – vedlikehold av hus og hage i Skogveien etter fire års bortleie, slik at det blir klart til å komme tilbake. I mellomtiden bodde vi i Bregneveien og det skulle gjøres klart til utleie. Vi rakk to småturer på hytta, der vi fikk noen fine fjellturer og traff noen Lillehammer-venner. Ragnhild har også besøkt jobben i Stortingsgata, truffet kolleger og fått en liten forsmak på jobben. Hun gleder seg.

Men denne måneden skal vi være i Tanzania. Det føles godt å være her!