Sokoine University

Sokoine (SUA) er landbruks-universitetet her i Tanzania. Det ligger i Morogoro, tre timers kjøring fra Dar. Forrige uke var vi på SUA og Ivar var på det årlige møtet for å følge opp forsknings-programmene som finansieres av Norge. Norge har samarbeidet med SUA siden 1973, og utallige studenter har vært i Norge for å ta doktorgrad eller mastergrad. Mange norske studenter og forskere har også vært på SUA for å samle data, undervise og sensurere studenter. Dette er sentrum for faglig aktivitet innen skogbruk, jordbruk, husdyr, veterinærvitenskap, matvitenskap, klima, naturressursforvaltning. De har levert kandidater til alle områder i samfunnet, og den støtten de har hatt gjennom snart 40 år har bidratt til å gjøre dem til et av de beste universitetene i Afrika innen disse fagområdene. SUA var lenge et fakultet under universitetet i Dar es Salaam, men ble fra 1984 et selvstendig universitet.

Dhow kultur

Når du besøker Zanzibar, kan du ikke unngå å fascineres av de vakre Dhow-båtene som glir gjennom bølgene og du bare MÅ ta bilde av silhuetten deres mot himmelen i solnedgangen.

Nungwi på Zanzibar, der vi var i weekenden, er et av de viktigste stedene der det bygges Dhow-båter. Du kan se båtbygging, og du kan se fiskerne holde på å vedlikeholde båtene sine på stranda mellom fjære og flo sjø. Det er flere typer Dhow-båter, og historien går tilbake til Swahili-kulturens opprinnelse. Handelsmennene pløyde havene mellom land i Asia og kysten av Øst-Afrika i sine berømte fartøy, som kunne veie opp mot 40-50 tonn. Monsunens fremherskende vindretning bestemte når på året de seilte mellom kontinentene.

Skrogene ble bygd av kokosnøtt-tre, føyd sammen med grove fiber heller enn metallnagler. Det er flere forklaringer på hvorfor de valgte fiber. En er at overtroiske sjømenn trodde at krefter i havet kunne trekke båten ned hvis de brukte metallnagler. Det virker mer sannsynlig at de mente metallnagler kunne ruste i stykker, eller at naglene kunne bli ødelagt når båtene skulle passere revene som omkranser øyene i tropiske farvann. De særpregede seilene var opprinnelig lagd av palmeblad, og seilet er oftest utformet i et eneste stort stykke. Måten seilene er ordnet på er annerledes enn både europeiske og kinesiske modeller.

I våre dager kan man for eksempel være med i en mindre Dhow på sunset cruise, og det gjorde vi sammen med Hans Fredrik, Margrethe og Henrik som var på besøk.

Festival i Bagamoyo

På lørdag var vi i Bagamoyo. Hvert år i slutten av september arrangerer Bagamoyo College of Arts (TaSuBa) en ukes festival med arbeidsgrupper og forestillinger som inneholder tradisjonell dans, musikk og akrobatikk.

Festivalen startet opp i 1982, under skyggen av et mangotre, opprinnelig for å vise arbeid av skolens studenter og lærere. I dag holdes festivalen på et stort amfiteater med plass til 2000 tilskuere og med moderne lyd- og lysarrangement. Scenen er faktisk den største av sitt slag i hele Øst-Afrika. Siden starten har festivalen vokst til å bli en årlig begivenhet med deltakere fra mange land og med mange ulike forestillinger i en hel uke. Fokus er først og fremst på musikk, dans og teater fra Tanzania og andre øst-Afrikanske land, både av tradisjonell og mer moderne art. Skolen samarbeider med musikkutdanning i Stavanger, og det er utveksling av elever og lærere begge veier.

Bagamoyo er omtrent seks mil nordover langs kysten. Veien er veldig fin. Vi hadde beregnet en times kjøretid hver vei. Det brukte vi sist vi var der. Trafikken var ikke på vår side- vi brukte to timer hver vei. Det arbeides med vedlikehold av mange av de gamle husene i Bagamoyo. Mange av dem har vært til nedfalls, men det var hyggelig å se at flere nå tas vare på.