Nyttår i Lusotho

Nyttårshelgen har vi tilbrakt i fjellet i Lusotho, halvveis til Arusha. Det er førti mil til Mullers Mountain Lodge, der vi bodde. Førti mil er jo et stykke, men på kartet over dette store landet utgjør det bare en ”dært”, og en ”dært” er jo ikke særlig langt. Det er omtrent nøyaktig to år siden vi var der sist, da sammen med finske venner, som nå er tilbake i Finland.

Det var deilig å kjenne kjølig luft, og å ha på langbukse og jakke. Det høres kanskje rart ut at vi søker etter kaldere vær. Men hverken for varmt eller for kaldt er noe særlig bra, og oppe i høyden i mange afrikanske land er klimaet rene paradiset. Det er svale morgener, gode og varme dager og kjølige netter. I hagen på Mullers er det utepeis, og den var det fyr i hver kveld. I dette klimaet vokser våre stueplanter fritt, og de har sine navn etter tyskerne og engelskmennene som har vært her lenge. Vår Flittig Lise er Busy Lizzie, Hortensiaen vokser i hagen i store busker og heter rett og slett Hortensia. Det dyrkes kål og poteter, plommer, epler og pærer.

Vi gikk turer hver dag, med snart 76 år gamle Francis som utmerket guide. Han var så lettbeint at jeg trodde han spøkte med alderen, men det var nok riktig. ”Walking is medicine”, som han sa. Han var pensjonert lærer, snakket utmerket engelsk med oss og småpratet hyggelig med alle han møtte. Et godt og varmt menneske, men med et syn på hva som trengs for å få lydige skolebarn som ikke deles av barneombudet i Norge.

Det var mange mennesker på Mullers i nyttårshelgen. Blant andre var det tre afrikanske småbarnsfamilier fra Dar som fortalte at de feirer nyttår her hvert år. Det gjør rett og slett godt å se unge afrikanske familer med høyt utdannede foreldre, som har alt de trenger og som synes det er topp å komme til et sted som Mullers med barna sine. Dette er fremtiden!

Da vi kjørte tilbake søndag morgen, var det 14 grader da vi startet. Vel tilbake i Dar var det 34.