I Norge på sommerferie

Nå gleder vi oss til ferie i Norge. Ragnhild har vært der en uke og Ivar følger etter i morgen. Det blir eksotisk ferie på Ås, i Trondheim og Sjusjøen. Vi gleder oss til å se familie og venner og til å se til hus og hytte. De siste par ukene har Ivar vært fungerende ambassadør, med dertil hørende middager og resepsjoner. Heretter blir all tiltale som ikke starter med "your excellency" ignorert! Uten noen nåde.
Hva er best av Tanzania og Norge? Ja takk, begge deler!

Jane Goodall

Siden ambassaden finansierer et stort prosjekt for Jane Goodall Institute, var vi invitert til middag med Dame Dr. Jane Goodall på fredag. Ragnhild skulle på flyet til Norge samme kveld så hun kunne ikke bli med, dessverre. Dette var innledningen til et enestående jubileum som de kaller Gombe 50, som er markeringen av at det er 50 år siden Jane Goodall, 26 år gammel, kom til det ekstremt avsidesliggende Gombe, med sin mor som anstand, for å studere sjimpanser. Det resulterte i helt banebrytende ny viten og en lang historie med forskning om natur. Nå har Jane Goodall Institute kontorer i 27 land og er en viktig spiller i globalt miljøarbeid. Under middagen fortalte hun sin historie om da hun kom til Gombe og årene etter, og det var en stor opplevelse å høre på. Dr Anthony (bildet) som var vår guide da vi var i Gombe nylig var også til stede. Han er egentlig eksperten på bavianer, mens mange av de andre er mest opptatt av sjimpansene.

”Dr. Livingstone, I presume”

I Ujiji, noen kilometer sør for Kigoma, er det et berømt mangotre. Under dette treet møttes 10.november i 1871 Livingstone og Stanley. Livingstone var på sin tredje oppdagelsesreise i Afrika og hadde ikke gitt livstegn fra seg på flere år. På oppdrag fra en amerikansk avis reiste journalisten Stanley for å finne ham. Livingstone hadde det utmerket, og hadde ikke sett noen grunn til å fortelle hvor han reiste. Vi kan tenke oss at han ble passe overrasket da han ble ”funnet ”.

Da vi var i Kigoma, var vi også innom dette stedet, besøkte museet og ble orientert av en veldig hyggelig mann som kunne historien utenat, alle årstall og datoer kom på rams. Slavehandelen til Asia gikk langs samme rute som de store oppdagelsesreisende brukte; fra Bagamoyo ved Tanzanias østkyst til Ujiji ved Tanganyikasjøen. Fremdeles er det kulturelle spor etter araberne langs denne ruten, i Ujiji så vi for eksempel ”Zanzibar lodge”.

Gombe National Park

Vi har besøkt Gombe, som ligger ca 15 km nord for Kigoma og kan bare nås med båt. Dette er Jane Goodalls rike. Hun og hennes folk har forsket på sjimpansene i 50 år, den lengste sammenhengende studien av ville dyr i verden. Hun har gitt dem navn, og over lang tid opparbeidet inngående kjennskap til sjimpansene i Gombe. Denne kunnskapen har gjort henne verdensberømt, hun har reist rundt og holdt foredrag i hele verden og forskere har stått i kø for å komme til Gombe.

Man skal være dedikert til sitt fag for å holde på her i årevis. Det er langt fra folk, og det kan nok være ganske ruskete å reise med båt til og fra i regntiden. Nå var det bare idyll. Vi bodde på forskningsstasjonen og ble guidet av doctor Anthony, en utrolig lettbeint skotte i 60-årene med masse artige historier. Han tok seg fram overalt i det bratte terrenget, og vi hang på. Sjimpansene har blitt vant til forskerne, og bryr seg ikke om at de er der. De deler 98,7 % av sine gener med mennesker. Det gjør at de i mye ligner på oss, men det gjør også at de er sårbare for våre sykdommer og vi for deres. Teorien er at HIV-viruset opprinnelig kom fra dem via enkelte stammer fra Kongo som slaktet dem og spiste kjøttet deres, og at mennesker derfra utviklet AIDS.

Lake Tanganyika

Dette er en av verdens største innsjøer, den er 675 kilometer lang og 70 kilometer bred. Den er nest dypest i verden etter Baikalsjøen. Den har 18 % av alt ferskvann på kloden (isbreer ikke medregnet). Den har hundrevis av stedegne fiskearter. I tillegg til Tanzania har Burundi, Kongo og Zambia del i denne sjøen.
Vi har vært noen dager i Kigoma og omegn på prosjektbesøk, og gledet oss over denne enorme innsjøen, badet i den, kjørt båt på den, spist noen av fiskene fanget i den og nytt en øl ved dens bredder! Man kan skimte Kongo på den andre siden når det er klart vær.

Mange nuller

I mange av landene her i regionen har det vært stor inflasjon de siste tiårene, og pengene har mange nuller. I vår hverdag tar vi gjerne ut 400 000 av minibanken hver gang vi er der. Det tilsvarer ca 1800 kroner. Ti tusen shilling er den høyeste seddelen og den er verdt ca. 45 kroner.


I Uganda er tusen shilling verdt ca tre kroner, og i Zambia er 5000 kwatcha verdt ca sju kroner. Man blir vant til mange nuller og litt slitsomme omregninger for å forstå hva en ting egentlig koster! I Kenya derimot er 1000 shilling verdt hele 80 kroner!









Men førsteprisen innehas av Zimbabwe, som hadde hyperinflasjon særlig i årene 2007 og 2008. Staten trykte opp stadig høyere sedler og de var verdiløse raskt etterpå. Fra februar 2009 gikk sedlene i praksis ut av bruk og de bruker nå amerikanske doller og sørafrikanske rand. Seddelen som vi kjøpte på grensa til Zimbabwe da vi var i det sørlige Zambia nylig er på 50 trillioner. Den kom i sirkulasjon omtrent på den tiden da ett egg kostet 50 milliarder.

Zambian highlight

Ivar reiste til Lusaka forrige mandag for å delta på en regional samling med sine kolleger. Ragnhild gjorde ferdig hjemme-eksamenen sin og dro etter på onsdag. Lusaka er en fin by, og vi traff mange hyggelige mennesker. Men skal man til Zambia, er det et ”must” man må få med seg, og det er Victoria Falls. Det er et helt spektakulært fossefall der 546 millioner kubikkmeter vann hvert minutt i regntiden styrtes utfor et stup på over 100 meter i en 1,7 km breid kløft på elva Zambezi på grensa mellom Zambia og Zimbabve. Vi dro dit på fredag- det tok en times tid med fly fra Lusaka, og langt unna kunne vi se vannskyen fra fossen. Tilbaketuren på søndag gikk med buss for vi ville se litt mer av landskapet, og det tok 6 timer! Enda er dette bare en bitteliten bit av et kjempestort land. Victoria Falls var fantastisk. Vi kledde oss opp med to lag regncaper, og likevel ble vi klissvåte av dusjen fra den mektige fossen. Vic Falls er på Unescos liste over ”verdens underverker”. Det er lett å forestille seg at Livingstone i 1855, som første europeer skrev om fossen at” … angels in their flight must have gazed upon scenes so lovely.” Han kalte fossen Victoria falls, til ære for Englands dronning. Det lokale navnet 'Mosi-oa-Tunya' (smoke that thunders) passer nok bedre.
Lyden var en vesentlig del av opplevelsen. Hotellet vi bodde på lå helt nede ved Zambezi. Vi så også broen der Audun hoppet i strikk for et par år siden. Vi nøyde oss med å se på noen som hoppet. Fredag kveld var vi på "sunset cruise" oppover elva, og fikk et glass vin mens vi så på fuglelivet, krokodiller i elva og flodhester i vannkanten. Se flere bilder her.