Førpåsketur til Zanzibar

Sist helg var vi en langhelg på Zanzibar, på vårt "stamsted" Flame Tree Cottages. Dette er ikke høysesong så det var stille på stranda og lite folk på hotellene. Nungwi og Kendwa som ofte er fulle av folk, var stille og fredelige.
Det er nok en kombinasjon av finanskrise og lavsesong. Regntiden er i prinsippet i gang nå, så turistene velger heller en annen tid på året. Men været har vært deilig de siste ukene, med noen regnbyger og en del sol innimellom. Alle håper på mer regn snart.
Denne gangen var det kvinnene som fanger småfisk og sjødyr som dominerte bildet på stranda: fullt påkledt vasser de og samler. Det er viktig for jenter å dekke håret i den muslimske kulturen, og det gjelder også småjentene som vi så på vei fra skolen.

Faglig påfyll for hjemmeværende

Ragnhild jobber to dager i uka på ambassaden og har god tid de andre dagene til trening, foreninger, sosiale aktiviteter og til å være med på ting som arrangeres om formiddagen for å muntre opp hjemmeværende fruer.

Forrige uke var jeg på et foredrag på Russian Cultural Center. En russisk professor i antropologi hadde brukt fem år på å studere en jeger- og samlerstamme på 1000-1500 mennesker nord i Tanzania. Det er ikke mange folkegrupper som i 2009 kan kalles jegere og samlere i verden. Hun fortalte og viste slides, og det var utrolig fengslende. Bildene viste en stamme som levde omtrent slik vi så for oss afrikanere i vår barndom- mennesker i lendeklede med maling på kroppen, et liv i små, spartanske hytter og jakt med pil og bue. Jeg spør meg om slike folkegrupper kan tilpasse seg og overleve et samfunn i utvikling, eller om de vil gå til grunne.

Den siste måneden har det også vært et par andre foredrag etter min smak. Det første var en presentasjon av det kanadiske selskapet Barrick Gold, og hvordan de kan bidra til utviklingen av Tanzania. Barrick Gold er verdens største gruveselskap, og Barrick Africa driver gruvevirksomhet fire steder i dette landet. I Norge er Barrick Gold først og fremst kjent som det selskapet som Oljefondet har trukket seg ut av på grunn av miljøødeleggelser i Papua New Guinea. Privat næringsliv er viktig i utviklingen av et land, men samtidig må det være noen som passer på at de opptrer ansvarlig, og ikke tråkker over grensene for å maksimere sitt overskudd.

Det neste foredraget jeg vil nevne var en presentasjon av Tanzania Organic Agriculture Movement (TOAM). Det er en paraplyorganisasjon for interessenter i organisk landbruk. Det er noen få store private produsenter, men det meste av produksjonen skjer på små gardsbruk på landsbygda. Presentasjonen la vekt på at organisk landbruk både kan bidra til fattigdomsreduksjon og høyere matvaresikkerhet. Etter hvert som folk får bedre råd, øker også bevisstheten om matvaresikkerhet, og forbrukerne er villig til å betale litt mer for bl.a. å unngå sprøytemidler. Utfordringen er her også avstand til markedet, sikker og nok tilgang på ferske produkter. Organisk te og kaffe er av veldig god kvalitet, og eksporteres til mange land, også utenfor Afrika. Vi kan kjøpe disse produktene i mange butikker her. Nå er det også åpnet en egen butikk for organiske produkter her i Dar.

Salum Kambi med ny utstilling

Salum Kambi er en av de mest kjente malerne i Tanzania. I går åpnet han en ny utstilling på Mawazo Gallery nede i byen. Han har hatt utstillinger i flere land, den siste var i Atlanta, USA. Han sier om seg selv: " Most of my art is all about colour. Colour can depict people, landscapes, animals, dhows, feelings ... anything I want to express has a colour." Han har malt noen bilder med mye bevegelse i , vi har sett dyr i bevegelse og noen fantastiske sykkelbilder. Han maler ofte dyr og mennesker i ganske stilisert form. Maleriene på denne utstillingen var i kraftige farger. Det var flere bilder med nye fargekombinasjoner og mer nonfigurative motiver. Det røde bildet heter «Cow-shed» og det gule heter «Buildings»

Bondegårdsferie er tingen!

Ca. en og en halv mil før Morogoro ligger Mbuyuni, der vi har vært på en kjapp ”weekend getaway” fra lørdag til søndag. Gården er 3500 mål stor og der produseres det økologisk te og krydder. Etter at barna ble store og flyttet på kostskole i Moshi, ble det forståelig nok for mye fritid for den driftige tyske bondekona, og i fjor sommer ble det bygd to flotte hytter for å ta imot gjester. To-tre timers kjøretur fra Dar fant vi gården, og vi kunne gå lange turer på gårdens nettverk av veier i skog og mark, nyte stillheten og fuglesangen og beundre alle trær, busker, blomster og småkryp. Eller vi kunne ta en svømmetur i bassenget. Måltidene ble servert på verandaen, med utsikt til Ulugurufjellene. Tanzania har et fantastisk biologisk mangfold også utenfor nasjonalparkene. Det ”villeste” vi så på denne turen var noen store fugler og et flokk apekatter. Og mange fargerike blomster. Med en flora og god tid kan man botanisere - det kan vi gjøre neste gang. Vi tok noen bilder- de kan du se her.

En helg i høyden

Februar er en varm måned i Dar es Salaam. Det er deilig å komme opp i høyden. Denne helgen har vi vært ca 1800 m.o.h. i Vest -Usambarafjellene, og gått tur med påkledning som på en varm sommerdag på Sjusjøen. Om kvelden og morgenen var det ganske kjølig, bare 14 grader lørdag morgen. Vi bodde på Muller’s Mountain Lodge i en utrolig fin og velstelt hage. Rundt lodgen vokste det høye trær av australsk herkomst. Med litt god vilje kunne stedet nesten ligne på en fjell-lodge i en alpelandsby, og ga oss en svak følelse av tysk koloni-tid, noe som er ganske lenge siden! Den siste stigningen fra flatlandet opp på fjellet kunne nesten minne litt om Nepals fjellterreng, vi så til og med terrasser noen steder. Det var litt langt å kjøre for en helg, men deilig å komme til fjells sammen med gode venner. Vi kjøpte med oss epler og pærer, som smaker omtrent som de norske og virker omtrent likedan på magen.

På St Mary's skole

På søndag var vi på besøk hos Diana, som er datter av Christopher og Coletta. Diana går i 6. klasse på St. Mary’s, som er en privatskole en mils vei nord for byen. Skolen har både dagelever og internatelever. Hver første søndag i måneden kan foreldrene til internatelevene komme på besøk. Noen elever er fra steder så langt unna at de sjelden får besøk.

Diana var dagelev før sommerferien i fjor, men siden august har hun bodd på skolen. St. Mary’s er en stor skole, med fine bygninger og stor compound. Elevene har skoleuniform i skoletida, men på fritida kan de ha sine egne klær. De får bare ha tre skift. På søndag var det derfor ingen skoleuniformer å se. Christopher og Coletta hadde med reine klesskift til Diana, og hun fikk også drikkevann, juice og litt ekstra mat. Fra nyttår bestemte vi oss for å dekke skolegangen til Diana på St. Mary’s, så nå er hun på en måte vårt fadderbarn, som vi selvfølgelig synes det er stas å besøke.

Dyrene i Afrika

Vi har hatt en fantastisk juleferie. Juledagene var vi i Serengeti og Ngorongoro. Vi fløy først til Kilimanjaro Airport, som viste seg å være en ny og fin flyplass med vakre trær og busker rundt. Turister kommer dit med fly direkte fra Europa for å bestige Kilimanjaro. Etterpå flyr de til Zanzibar og så hjem igjen. Det er sikkert en fin tur. Det hadde vi også. Vi overnattet en natt i Arusha, før vi kjørte til Ngorongoro naturreservat. Det finnes ikke ord for å beskrive det storslåtte landskapet, stillheten, lyset, dyrene, følelsen av å være et lite menneske på jorden. Vi overnattet i en lodge på kraterkanten, Ngorongoro Crater Lodge, ca 2200 m.o.h . Det var faktisk ganske friskt både kveld og morgen. Ngorongoro står på UNESCOs verdensarvliste. Den som kan, bør dra dit, og etterpå videre inn i Serengeti Nasjonalpark, der man har funnet de eldste spor etter mennesker på jorden. I Ngorongororeservatet bor det også en del masaier med sine kvegflokker, men i nasjonalparken er det bare ville dyr. På denne årstiden foregår store dyrevandringer, der dyreflokkene går nordover til friskere beiter. To ganger befant vi oss midt inne i dette, hundretusenvis av sebraer og gnuer, dyr i alle retninger i et flatt landskap så langt vi kunne se. Løvene lå her og der i skjul, plukket ut et svakt dyr og hadde gode dager. Mette og dorske løver som ikke bryr seg om at det stopper en bil og mennesker fotograferer. (Men vi går ikke ut!) Når løvene har fått sitt, ventet hyener og gribber for å ta resten. Det er en opplevelse å se hvor åpenbart samspillet mellom predatorene er. Vi så ”alle dyrene”, også gepard og leopard. De store kattedyrene kan være litt sky, men den leoparden vi så klatre ned fra treet og vandre over veien var nok mer scenevant enn de fleste. Vi bodde på to lodger, begge med en usedvanlig beliggenhet. Vi legger ved noen bilder som kanskje får våre kjære blogglesere til å bestille Afrikatur.

Nyttår feiret vi med noen late dager på Zanzibar, gamlingene på Flame Tree Cottages i Nungwi og ungdommene på Kendwa.