Farvel til Dar es Salaam for en stund

Nå blir vi borte fra Dar en stund, vi reiser til Norge for møter, kurs og ferie. Det første året her har gått fort. Ivar kom i august og Ragnhild kom i november. Audun var her fram til slutten av mai og de andre guttene har vært på besøk to ganger i løpet av dette året. Vi trives veldig godt her, og gleder oss samtidig til å komme hjem og treffe slekt og venner i Norge. God ferie!

På tur til Morogoro og Morningside

Morogoro ligger ca. 20 mil vest for Dar og veien er bred og god, så bare man kommer ut av bytrafikken i Dar, kjøres det fort! Morogoro er et senter for landbruk i fylket, og der ligger også Sokoine University of Agriculture, som UMB har hatt samarbeid med siden 1973. Morogoro er den administrative hovedstaden i Morogoro fylke.

Byen ligger ved foten av Ulugurufjellene, som er en av de viktigste fjellkjedene i Afrika på grunn av en usedvanlig biodiversitet. Ulugurufjellene strekker seg mer enn 10 mil fra nord til sør, og mer enn 2 mil fra øst til vest, og går over 2600 m.o.h. på det høyeste. Disse fjellene er noen hundre millioner år gamle og har store skoger og mange fossefall. I Ulugurufjellene har noen av de mest artsrike regnskogene i verden utviklet seg, og man har identifisert og beskrevet mer enn 100 stedegne plantearter (dvs. som kun finnes her) og 11 stedegne krypdyr. Fuglelivet inkluderer femten sjeldne eller unike arter. Sannsynligvis er antallet stedegne arter mye større enn dette. Hovedvannkilden for Dar es Salaam finnes her, så alt i alt er dette et fjellområde med stor nasjonal og global verdi.

Morogoro har flere tyske bygninger fra kolonitiden, mange grønne områder og er ellers en provinsby med bortimot 400 000 innbyggere. Sammen med Tron og Inger, og Aziz som lokal guide, gikk vi en fin dagstur til Morningside, som var et rekreasjonssted bygd opp i den tyske kolonitiden. Morningside ligger på rundt 1500 m, og her er det en fantastisk utsikt og godt å hvile. Ikke rart at tyskerne hadde lyst til å rekreere her! Huset står enda, og brukes av og til av studentene på Sokoine som gjør feltstudier i området. Landskapet på veien opp til Morningside kunne av og til minne om bratte lier i Gudbrandsdalen, av og til om jordbruk i bratte fjellsider i Nepal.

17. mai i Dar

Når det er 17. mai, og man er langt fra Norge, samles alle nordmenn i området og feirer. Slik var det i Dar også. Nordmenn fra forskjellige steder i Tanzania, både fra Zanzibar og fastlandet møtte opp. Vi fikk 17. mai-besøk av Tron, Inger og Siri fra Morogoro. Mange av Auduns norske venner fra studiet på Zanzibar kom også.

Siden den 17. var på en lørdag i år, ble den tradisjonelle resepsjonen i residensen om kvelden holdt fredag den 16. Ekstrafeiring for Audun, som har bursdag den 16! Til resepsjonen var det sendt ut mer enn 600 invitasjoner til alle nordmenn i landet og representanter for myndigheter, andre lands ambassader samt andre samarbeidspartnere. Litt regn utpå kvelden gjorde ingenting, for det var et kjempestort telt i hagen.

Dagen etter, altså på selve dagen, var det hovedsakelig nordmenn som møttes. Det var ingen bunader, men flagg og sløyfer i massevis. Foran i 17. maitoget gikk et millitærorkester – skikkelig hornmusikk med andre ord. Etterpå gikk vi andre, ikke fullt så stramt og disiplinert som musikken. Men det var et langt tog, og vi gikk en skikkelig runde på en halvtimes tid. Det er ingen andre land som gjør noe tilsvarende, og det var tilskuere til opptoget!

Etterpå sang vi, det var en flott tale for dagen av Marith på 11 år og sang og opplesning av de yngste barna. Det var pølser, is og brus og kaker, leiker og premier- med andre ord akkurat slik det skal være på 17. mai!

Swahili-kultur i Stone Town, Zanzibar

Ivar og jeg har vært et par dager i Stone Town,”hovedstaden” på Zanzibar. Zanzibar har gjennom århundrer vært et sentrum for handel mellom kontinentene, foruten å ha blitt preget av europeisk kolonihistorie. Stone Town hører med til UNESCOs verdansarv- steder. Se flere bilder her.

Vi bodde på ”Serena Inn”, et fantastisk hotell som ligger midt i Stone Town og helt ned til havet. Hotellet består av to bygninger som er bygd sammen, flott restaurert i swahili-stil, som er unik for deler av kysten i Øst-Afrika. Lenge før vifter og air-condition la dyktige arkitekter og husbyggere i dette området stor vekt på å legge til rette for naturlig ventilasjon og kjølige rom når det skulle bygges hus for velstående mennesker.
Swahili er mer enn et språk, det er hele kulturen som preger kysten av Øst-Afrika mot Det Indiske Hav. Swahili-kulturen er blitt preget av afrikanske konger, kinesiske keisere, omanske sultaner, persiske sjømenn, franske pirater, portugisiske oppdagelsesreisende, nederlandske handelsmenn, engelske misjonærer og amerikanske hvalfangere! I tillegg er kulturen naturlig nok preget av islam.

Det er ganske eksotisk å sitte og se utover havet mens bønneropene lyder fra moskeen.

Vi besøkte ”The House of Wonders”, palasset til sultanen. Bygningen er nå museum. Sultanens harem bestod av om lag 100 konkubiner, hver med sin egen evnukk. Jeg ble fascinert av historien om prinsesse Sayyida Salme, datter av sultan Seyyid. Hun ble født i 1844, og vokste opp i en tid som ikke ga kvinnene mye frihet. Hun lærte seg å skrive i all hemmelighet. Hun tok ”feil” parti da en av brødrene hennes skulle overta etter faren, og hun flyktet i 1866 til Aden, der hun møtte igjen en tysk handelsmann hun hadde truffet i Stone Town. De giftet seg og flyttet til Hamburg, der hun tok navnet ”Emily Ruete”. Hennes nedtegnelser er samlet i boken ”Memoirs of an Arabian Prinsess from Zanzibar”. Du kan lese mer om henne her: http://en.wikipedia.org/wiki/Emily_Ruete

Maasaidans

I går kveld var vi på åpningen av en fotoutstilling i det franske kultursenteret i Dar. Fotografen Giuseppe Salerno stilte ut 54 ganske enestående fotografier. I løpet av september i fjor bodde han hos maasaier i Mokota i Kibrashi/Handeni-distriktet. Maasaiene er en tradisjonell nomadisk folkegruppe, høye og slanke og flotte med en særegen klesdrakt som er lett gjenkjennelig. De fleste holder til i Kenya og nordlige Tanzania. Likt med andre urfolk, er deres kultur ikke så lett forenlig med moderne livsførsel. I Dar arbeider de ofte som vakter, da de regnes for å være uredde og utholdende. Du kan lese mer om dem for eksempel her: http://en.wikipedia.org/wiki/Maasai

Salerno fotograferte maasaienes EUNOTO- seremoni, som markerer den mannlige delen av befolkningens overgang fra ungdom til mann. EUNOTO holdes bare hvert 15. år, og gir mennene anledning til å markere sin nye status i fellesskap. Det var en salgsutstilling, og inntektene gikk til å skaffe en vannpumpe til denne maasaistammen. Noen av bildene er også lagt ut på BBC sin hjemmeside: http://www.bbc.co.uk/, Skriv "picture maasai ceremony". På åpningen var det dans og sang av maasaier som bor her i Dar.

Bryllup på Tanzaniansk vis

I går var vi i bryllup, invitert av brudens foreldre. Det var en opplevelse. En stor familie med god økonomi tilsa et mega-arrangement. Selskapet i går var et ”Send- Off-Party. Det er brudens familie som ”sender” bruden av gårde til brudgommens familie. Noen dager/en uke eller to etter er det egentlige bryllupet.

Innbydelsen sa at selskapet begynte halv sju. Vi visste at vi skulle drøye ankomsten, etter lokal skikk. Vi kom kvart over åtte, og det var passe. Brudens og brudgommens familie kom kort tid etter inn og satte seg rett ovenfor hverandre. Bruden og hennes ”forlover” satt på et podie imellom. Brudgommen var der, men han var ikke hovedpersonen i dette selskapet. Gjestene satt ved småbord rundt omkring i et stort selskapslokale. Vi var sikkert 200 i alt. Det var taler, underholdning (danseoppvisninger) og middag. Talene ble holdt på swahili, så vi forstod ikke ordene, men meningen var lett å få med seg når for eksempel brudens far holdt tale. Maten var kjempegod – alle stod i en lang rekke og fikk utdelt mat etter tur.

De afrikanske damene er enda flottere enn ellers når de pynter seg i tradisjonsrike drakter og hodeplagg. Mange liker gull og glitter, så her var det høy gull-og-glitter-faktor.

Gavene ble ”danset fram” av gjestene til bruden. Vi ”danset” også, innimellom afrikanere som beveger seg så lett og naturlig til musikk.

Statsministerbesøk

De siste ukene har Ivar vært opptatt av én ting: besøket fra Statsministeren og Miljø- og Utviklingsministeren. De var her mandag og tirsdag i uka som gikk. Det er utrolig mye arbeid med å forberede et slikt besøk. Alt skal planlegges og gås gjennom i detalj. De stedene de skulle besøke var vi fire eller fem ganger for å gå gjennom alt. Alle tema skulle beskrives med bakgrunnsnotater og talepunkter. Alt som kunne gå galt skulle sjekkes og dobbeltsjekkes. Et av hovedtemaene var skog og klima. Jens lovte på klimakonferansen på Bali i desember i fjor at Norge ville bruke tre milliarder kroner pr år til kampen mot avskoging, fordi avskoging bidrar til klimaendringene. Tanzania er første sted det kommer i gang noe konkret, og det ble undertegnet en avtale for 100 millioner kroner året i fem år. Dette var en viktig gevinst ved besøket. Alle i delegasjonen fra Oslo var fornøyd, og både Statsministeren og Utviklingsministeren skrøt av opplegget. Det var slitsomt og mange lange dager, men det var gøy også. Tirsdag var det resepsjon for alle norske og mange inviterte prominenser fra Tanzania i hagen til ambassadøren. Der var flott og storslagent, og Jens kom og takket alle og så dro han rett på flyet som stod og ventet. På bildet sitter Jens og hører på hvordan vi tenker å gjøre det mer lønnsomt å bevare skogen enn å hogge den.