17.mai 2011

Vi har, som alle dere andre, også feiret 17. mai igjen denne uka. Vi begynte med hyggelig 16. mai- feiring- øl og pizza sammen med noen andre nordmenn. Det nye i år var at noen også kom på norsk fjernsyn. Kanskje dere har sett det? Vi fikk sms om kvelden: i sammendraget av utenlandsinnslag på Dagsrevyen, var Ivar observert i 17.mai- toget i Dar. Det stemmer det, det var 17. mai- tog med hornmusikk og flagg og fløyter. Om formiddagen var det den tradisjonelle familiefesten med is og brus og pølser og kaker og tale og leiker og barn og voksne som hadde det moro. Om kvelden var det mottakelse for nordmenn og mange gjester, tale for dagen av ambassadøren vår (ved siden av Ivar i toget), røkelaks og fenalår og deilige saker. Vi sang selvfølgelig de sangene som skal synges, både på familiefesten om formiddagen og på mottakelsen om kvelden. Ivar var forsanger og ledet forsamlingen trygt gjennom alle tonene, både de høye og de lave. Litt vemodig er det jo; vi har feiret 17. mai i fire år i Dar es Salaam.

Uten reservedekk

Lørdag formiddag kjørte vi i en lang kø på vei til en forretning. Det gikk veldig sakte. En ung mann som gikk ved siden av bilen pekte på hjulet vårt. Kanskje vi hadde punktert? Men nei, det kunne det ikke være, vi kjørte så sakte at vi ikke merket noenting. Så vi bare fortsatte på vår plass i køen, men da to andre unge menn også pekte mot hjulet, skjønte vi at det verste hadde skjedd likevel. Endeløs kø, og så attpåtil punktering- dette kom til å ta tid. Like ved var det en fin plass å kjøre ut av køen og stoppe. Videre skjedde det som er Tanzania på sitt beste, som man opplever på landet, men ikke er så vanlig i storbyen. De tre mennene som hadde gjort oss oppmerksomme på punkteringen, kom til og satte straks i gang med å få hjulet av. Det viste seg at at reservehjulet vårt hadde sprukket, og ikke var brukbart, og hva gjør man da – punktert hjul og ikke noe i reserve? Den ene av de unge mennene visste om et sted i nærheten man kunne få reparert et dekk - og vips, så var Ivar og han på vei for å ordne det mens de to andre ble igjen sammen med meg og passet på bilen. Dekket ble lappet på ti minutter under et tre i en bakgate like ved. Etterpå fikk de tre unge mennene 40 kroner på deling, noe som er godt betalt for en slik tjeneste. De takket og bukket, vi hadde fått utmerket hjelp og de hadde tjent mer enn de hadde regnet med den dagen!

Nordic Sports Day

En gang hvert år møtes de nordiske landene til sportslig kamp. I utgangspunktet skal det være leik og moro, men i realiteten er det dødsens alvor. Både finnene og nordmennene er enige om at det viktigste er ikke å vinne, men å slå svenskene. Danskene er ikke så høytidelige av seg, de balanserer det hele. Jamen godt vi har dem!

Premien til det vinnende landet er en vandregiraff. Nå har den stått godt synlig i ambassaden med ”Norge” og årstallet inngravert i flere år, men i år får den lufta seg litt - nå skal den vandre litt lenger bort i gata til svenskene. Det var jevnt i toppen, og nordmennene var ganske deppa, men tok seg sammen for syns skyld.

Finnene organiserte årets tevling som gikk av stabelen denne helga. Det har vært konkurrert i løping, volleyball, fotball, tennis, dart og vannjogging. Finnene er så heldige at de har en finsk løper på nasjonalt nivå på Zanzibar akkurat nå. De henta inn han, og han vant selvsagt herreklassen – foran to svensker. I dameklassen var det omvendt – to svensker først og så en finsk dame. Svenskene hadde flest deltakere, og fikk flest poeng sammenlagt. Danskene vant dart og publikuksfavoritten vannjogging. Nordmennene vant fotball og tennis. I grunnen rart at svenskene vant sammenlagt – rett og slett urimelig, ikke sant?

Ragnhild var oppmann for det norske vannjogginglaget og Ivar var med på laget. Vannjogging hadde blanda lag – to damer, to barn og to menn. Masse som skjedde på kort tid, og mange som heia!

De fire ambassadørene konkurrerte i ”Mølkky” – et finsk hagespill som ligner mest på det vi kjenner som Kubb. Her vant den svenske, med vår ambassadør Ingunn Klepsvik på andreplass. Etterpå var det fest med et for anledingen sammensatt rockeband som skapte kjempestemning!

Påskeferie 2011

Så er påskeferien for lengst over. Litt vemodig, mangt er ”siste gang” nå. Påsketuren gikk til høylandet i det nordlige Tanzania, der lufta er tørr og temperaturen behagelig døgnet rundt. Her er det ikke nødvendig med aircondition, verken dag eller natt. Året rundt er klimaet som en god norsk sommer.

Sammen med Magnus, Inger Cathrine og Frode dro vi med fly til Arusha, der vi ble plukket opp av vår venn ”hippo” Justin. Ikke lenge siden vi så han sist! Han kjørte oss til Plantation Lodge i Karatu, der vi bodde i tre dager. På denne lodgen er det en fryd å være. Servicen er super, maten er super. Vakre hus i en deilig hage står i stil med rom som har et superlekkert interiør der alt er swahili-delikat ned til den minste detalj. Vi synes vi har vært på mange fine steder (og noen rare) i Tanzania, men Plantation Lodge er nok det fineste (men slett ikke det dyreste, hvis det høres sånn ut)

I Arusha stoppet vi på hovedstedet til ”African Heritage”. Utrolig mye fint og dyrt, bl.a. Tanzanite-smykker i alle fasonger. Tanzanite er en vakker blå stein som i denne verden kun finnes i Arushaområdet. Prisen er som på diamanter.

Fra Plantation Lodge er det lett å ta dagsturer. Det var første gang for alle å komme til Lake Manyara, National Park, som ikke er lik de andre parkene vi har vært i. Her er det regnskog og store trær der apene boltrer seg. Vi så den største elefantflokken hittil – det var tretti elefanter med stort og smått. Fantastiske dyr! Til Ngorongoro var ikke Ivar og Ragnhild med- vi syntes vi hadde vært der nylig, og ville heller gå tur i nærområdet til Plantation Lodge. Vi fikk en deilig tur, og de andre fikk eksotiske løver og geparder.

Etter safarien reiste Ivar og jeg tilbake til Dar og de andre til Zanzibar. Magnus kom tilbake til Dar først, og de andre to noen dager senere. Zanzibar er fantastisk, men høydepunktet for oss var denne gangen nok en deilig safari i høylandet!

Innspurt i DSG

Diplomatic Spouses Group, eller DSG som vi sier i dagligtale, er en organisasjon for ektefeller/partnere til de ansatte med diplomatisk status på ambassadene. Formålet er å være en sosial organisasjon, og samtidig drive veldedig arbeid av ikke-politisk karakter, slik at alle skal kunne finne seg til rette der. En gang i måneden har vi møter med ulike tema. Den viktigste aktiviteten for å samle inn penger er en stor basar i november hvert år. Pengene som samles inn brukes til å støtte ulike prosjekter som spesielt er rettet mot kvinner og barn, samt funksjonshemmede.

Ragnhild har vært kasserer og styremedlem i over to år nå, men nå er det noen andre som må ta over. Det har vært veldig interessant og lærerikt. Jeg har forberedt håndteringen og hatt ansvar for mellom 3 og 400 000 kr i innsamlede midler på basaren, tatt meg av medlemskontingenten, ført regnskapet, samarbeidet med mennesker fra ulike deler av verden og fått innsikt i hvordan bankvesenet fungerer her, for å nevne det viktigste. Samarbeidet med mennesker fra mange deler av verden har vært det morsomste. I fjor var styrelederen Howaido fra Sudan, det siste året har det vært Anne fra England. Xiaobing fra Kina, Seyi fra Nigeria, Judy fra Canada, Lilja fra Moldova har jeg også hatt et nært samarbeid med. Jeg er også blitt glad i Sara som sitter bak skranken i banken. Jeg kommer til å savne alle.

En helg i Stone Town

Denne helgen har Ragnhild vært i Stone Town, hovedstaden på Zanzibar. Turen denne gangen gikk sammen med andre norske damer (+ en svensk), med båten begge veier. Det er en stund siden jeg har tatt båten, vi har mest brukt å fly. Følte meg nesten litt snytt- det var blitt så lettvint og fint overalt og båt- turen tok bare to timer. Det var en morsom helg- jeg fikk sett mange butikker som jeg ikke hadde vært i før, besøkt noen som jeg hadde vært i, spist på nye restauranter og overnattet på et hotell jeg ikke hadde vært på før. Bildet er fra Curio Shop - definitivt ikke som butikkene på Ski Storsenter!

Denne turen skulle være en hyggelig avslutning på noen fine år sammen, til sommeren spres alle. Noen skal til Norge eller Sverige, noen til andre land, mens et par fortsetter her. Jeg kan ikke bare akseptere at jeg har vært på Zanzibar for siste gang- jeg tenker Ivar og jeg rekker en helg til før vi flytter tilbake. Da tar vi båten!

Nyttige rotter

Vi synes vanligvis at rotter er noen ufyselige skapninger. Kan de være nyttige til noe? På årets personaltur til Morogoro forrige uke fikk vi demonstrert at de faktisk kan være veldig nyttige, og på bussen tilbake var det flere som nå syntes at rotter i grunnen er ganske trivelige!

Første dagen brukte vi til øvelser med vekt på ambassadens arbeidsmiljø, både seriøse og ikke fullt så seriøse, begge typer med 110 % innlevelse og konsentrasjon! Andre dagen fikk vi omvisning på Sokoine University of Agriculture, som i 40 år har vært støttet av norsk bistand, og som også har mye internasjonalt samarbeid med flere andre vitenskapelige institusjoner. Vi fikk se hvordan de utvikler og oppformerer sykdomsresistente bananplanter. Dyrking av ulike typer bananer er en viktig del av landbruket i regionen.

Rotter er et stort skadedyr i jordbruket, som bokstavelig talt ” tar rotta på” store deler av avlingen i afrikanske land. Det er derfor naturlig at forskning på rotter blitt en viktig aktivitet på Sokoine. Forskningen har også vist at rotter kan være nyttige, og nå læres rotter opp til effektivt å snuse seg fram til miner, og til å reagere på tuberkolosebakterier, som også gir fra seg en karakteristisk lukt. Prøver innhentes på flere sykehus i Dar es Salaam, temperaturbehandles for å unngå smitte til mennesker og dyr, og så kan rottene snuse! Forskningen er verdensledende, gir direkte og effektive resultater og trekker til seg dyktige forskere fra hele verden.

Det er så mye elendighetsbeskrivelse i et U-land- det er ekstra morsomt å se at norsk bistand over lang tid systematisk har bidratt til å utvikle et av Afrikas ledende fagmiljø!