Innspurt i DSG

Diplomatic Spouses Group, eller DSG som vi sier i dagligtale, er en organisasjon for ektefeller/partnere til de ansatte med diplomatisk status på ambassadene. Formålet er å være en sosial organisasjon, og samtidig drive veldedig arbeid av ikke-politisk karakter, slik at alle skal kunne finne seg til rette der. En gang i måneden har vi møter med ulike tema. Den viktigste aktiviteten for å samle inn penger er en stor basar i november hvert år. Pengene som samles inn brukes til å støtte ulike prosjekter som spesielt er rettet mot kvinner og barn, samt funksjonshemmede.

Ragnhild har vært kasserer og styremedlem i over to år nå, men nå er det noen andre som må ta over. Det har vært veldig interessant og lærerikt. Jeg har forberedt håndteringen og hatt ansvar for mellom 3 og 400 000 kr i innsamlede midler på basaren, tatt meg av medlemskontingenten, ført regnskapet, samarbeidet med mennesker fra ulike deler av verden og fått innsikt i hvordan bankvesenet fungerer her, for å nevne det viktigste. Samarbeidet med mennesker fra mange deler av verden har vært det morsomste. I fjor var styrelederen Howaido fra Sudan, det siste året har det vært Anne fra England. Xiaobing fra Kina, Seyi fra Nigeria, Judy fra Canada, Lilja fra Moldova har jeg også hatt et nært samarbeid med. Jeg er også blitt glad i Sara som sitter bak skranken i banken. Jeg kommer til å savne alle.

En helg i Stone Town

Denne helgen har Ragnhild vært i Stone Town, hovedstaden på Zanzibar. Turen denne gangen gikk sammen med andre norske damer (+ en svensk), med båten begge veier. Det er en stund siden jeg har tatt båten, vi har mest brukt å fly. Følte meg nesten litt snytt- det var blitt så lettvint og fint overalt og båt- turen tok bare to timer. Det var en morsom helg- jeg fikk sett mange butikker som jeg ikke hadde vært i før, besøkt noen som jeg hadde vært i, spist på nye restauranter og overnattet på et hotell jeg ikke hadde vært på før. Bildet er fra Curio Shop - definitivt ikke som butikkene på Ski Storsenter!

Denne turen skulle være en hyggelig avslutning på noen fine år sammen, til sommeren spres alle. Noen skal til Norge eller Sverige, noen til andre land, mens et par fortsetter her. Jeg kan ikke bare akseptere at jeg har vært på Zanzibar for siste gang- jeg tenker Ivar og jeg rekker en helg til før vi flytter tilbake. Da tar vi båten!

Nyttige rotter

Vi synes vanligvis at rotter er noen ufyselige skapninger. Kan de være nyttige til noe? På årets personaltur til Morogoro forrige uke fikk vi demonstrert at de faktisk kan være veldig nyttige, og på bussen tilbake var det flere som nå syntes at rotter i grunnen er ganske trivelige!

Første dagen brukte vi til øvelser med vekt på ambassadens arbeidsmiljø, både seriøse og ikke fullt så seriøse, begge typer med 110 % innlevelse og konsentrasjon! Andre dagen fikk vi omvisning på Sokoine University of Agriculture, som i 40 år har vært støttet av norsk bistand, og som også har mye internasjonalt samarbeid med flere andre vitenskapelige institusjoner. Vi fikk se hvordan de utvikler og oppformerer sykdomsresistente bananplanter. Dyrking av ulike typer bananer er en viktig del av landbruket i regionen.

Rotter er et stort skadedyr i jordbruket, som bokstavelig talt ” tar rotta på” store deler av avlingen i afrikanske land. Det er derfor naturlig at forskning på rotter blitt en viktig aktivitet på Sokoine. Forskningen har også vist at rotter kan være nyttige, og nå læres rotter opp til effektivt å snuse seg fram til miner, og til å reagere på tuberkolosebakterier, som også gir fra seg en karakteristisk lukt. Prøver innhentes på flere sykehus i Dar es Salaam, temperaturbehandles for å unngå smitte til mennesker og dyr, og så kan rottene snuse! Forskningen er verdensledende, gir direkte og effektive resultater og trekker til seg dyktige forskere fra hele verden.

Det er så mye elendighetsbeskrivelse i et U-land- det er ekstra morsomt å se at norsk bistand over lang tid systematisk har bidratt til å utvikle et av Afrikas ledende fagmiljø!

Storslåtte Serengeti og Ngorongoro

Vi har, sammen med gode venner fra Molde, nok en gang fått oppleve den fantastiske naturen og dyrelivet i Serengeti og Ngorongoro. Vi hadde gledet oss til å oppleve dette sammen med dem. Denne gangen fikk vi også med oss noe nytt, som har vært på ønskelisten vår. Vi besøkte Oldupai Gorge, der man har funnet de første spor etter mennesker. Vi overnattet på Sopa Lodge, som tilbyr et fantastisk skue utover Ngorongoro. Vi la også inn en natt på en ”tented camp”, for å være ordentlig i villmarken og høre løvene brøle om natten. ( De hadde tatt fri den kvelden, vi hørte bare hyener, men løver hadde vært i kjøkkenteltet og drukket seg utørste noen dager før).
Før kveldsmåltidet samlet gjestene seg rundt bålet. Der møtte vi et veldig hyggelig eldre ektepar fra Sydney, som reiste under mottoet: ”Adventures before dementia”. Noe å tenke på. I tillegg var det tre andre, som viste seg å være norske- og ikke nok med det – de var fra Tingvoll. I dette landet med 40 millioner mennesker, mange nasjonalparker og enda flere overnattingssteder, møter man folk fra hjemfylket rundt bålet! Det er ikke lange veien mellom Molde og Tingvoll, og flere av oss hadde mange felles kjente. Vi avsluttet turen med en natt på Plantation Lodge. Der var det bare så supert, så vi bestemte oss straks for at vi må tilbake dit en gang før vi reiser til Norge. Greier vi det? Følg med, følg med!

Vi feirer 8. mars

Som dere sikkert vet, er det i år hundre år siden 8.mars første gang ble dagen der man markerte at kvinner skulle få like rettigheter som menn som arbeidstakere. Det ble starten på den internasjonale kvinnedagen. I Tanzania kom i år representanter fra mer enn 20 sivile organisajoner fra hele landet sammen for å markere dagen, alle under en felles banner ”100 Years International Women’s Day Coalition”.

Om lag åtte norske kvinner som arbeider på den norske ambassaden, markerte dagen ved å gå ut og spiste lunsj sammen. Dette er både diplomater, lokalt ansatte og konsulenter, som Ragnhild.

Skilpaddemat

Det bor en skilpadde i hagen vår. Den var her før vi kom, og ble nok kjøpt og flyttet hit av noen som bodde her før. Den bor bak noen planter ved porten, og der finner vi den vanligvis, men den stabber også ofte rundt omkring. Da vi flyttet hit, var den ganske slank, men den har vokst mye siden vi kom! Den er veldig glad i tomater. Gir vi den en hel tomat, stikker den hodet fram og greier å få hull på den og spise den ganske fort, selv til en skilpadde å være. Vil vi hjelpe den litt, deler vi tomaten først.

Rutinerte turoperatører

Vi har hatt besøk fra Norge. Karsten og Anne Mette stoppet her i 10 dager på vei til New Zealand. Skal noen reise så langt, passer det veldig godt å ta en skikkelig pause underveis! Det var veldig hyggelig å ha dem her. I ettertid har vi tenkt på om det er stor forskjell i det vi viser gjester nå, etter å ha vært her over tre år, og det de første gjestene fikk se. En del er nok det samme, hvis ikke gjestene har veldig klare ønsker. Mikumi National Park ligger bare tre-fire timers kjøretur fra Dar, og der ser man alle dyra bortsett fra neshorn, så dit har vi sendt mange av gjestene som har vært her. I Mikumi er det også flere fine steder å bo. Så er det Zanzibar, da. For de fleste er det et magisk navn, og det er dit man vil. På Zanzibar har vi etter hvert fått et sted som vi har reist tilbake til mange ganger, så det føles omtrent som å dra på hytta. Det er Flame Tree Cottages i Nungwi på nordvestkysten. Der er det perfekt å dra på Sunset Cruise hvor noen bruker tiden til å studere den store blå himmelen!

Her i Dar tar vi gjestene til noen faste steder: Tremarkedet i Mwenge, Seacliff og Slipway, Tinga Tinga, Oysterbay og Yachtklubben. Noen ganger har vi også tid til å dra til Wonder Welders eller andre steder.

Karsten hadde lyst til å treffe noen innen landskapsarkitektur/arkitektur. Han holdt forelesning for fulle hus på et universitet i Dar og traff også nestoren innen zwahili-forskning på Zanzibar, Professor Sherif. Imens vandret vi andre i Stone Town, og fikk en brus på taket av Hurumzi 236, med utsikt over hele den gamle arabiske bykjernen.