Storslåtte Serengeti og Ngorongoro

Vi har, sammen med gode venner fra Molde, nok en gang fått oppleve den fantastiske naturen og dyrelivet i Serengeti og Ngorongoro. Vi hadde gledet oss til å oppleve dette sammen med dem. Denne gangen fikk vi også med oss noe nytt, som har vært på ønskelisten vår. Vi besøkte Oldupai Gorge, der man har funnet de første spor etter mennesker. Vi overnattet på Sopa Lodge, som tilbyr et fantastisk skue utover Ngorongoro. Vi la også inn en natt på en ”tented camp”, for å være ordentlig i villmarken og høre løvene brøle om natten. ( De hadde tatt fri den kvelden, vi hørte bare hyener, men løver hadde vært i kjøkkenteltet og drukket seg utørste noen dager før).
Før kveldsmåltidet samlet gjestene seg rundt bålet. Der møtte vi et veldig hyggelig eldre ektepar fra Sydney, som reiste under mottoet: ”Adventures before dementia”. Noe å tenke på. I tillegg var det tre andre, som viste seg å være norske- og ikke nok med det – de var fra Tingvoll. I dette landet med 40 millioner mennesker, mange nasjonalparker og enda flere overnattingssteder, møter man folk fra hjemfylket rundt bålet! Det er ikke lange veien mellom Molde og Tingvoll, og flere av oss hadde mange felles kjente. Vi avsluttet turen med en natt på Plantation Lodge. Der var det bare så supert, så vi bestemte oss straks for at vi må tilbake dit en gang før vi reiser til Norge. Greier vi det? Følg med, følg med!

Vi feirer 8. mars

Som dere sikkert vet, er det i år hundre år siden 8.mars første gang ble dagen der man markerte at kvinner skulle få like rettigheter som menn som arbeidstakere. Det ble starten på den internasjonale kvinnedagen. I Tanzania kom i år representanter fra mer enn 20 sivile organisajoner fra hele landet sammen for å markere dagen, alle under en felles banner ”100 Years International Women’s Day Coalition”.

Om lag åtte norske kvinner som arbeider på den norske ambassaden, markerte dagen ved å gå ut og spiste lunsj sammen. Dette er både diplomater, lokalt ansatte og konsulenter, som Ragnhild.

Skilpaddemat

Det bor en skilpadde i hagen vår. Den var her før vi kom, og ble nok kjøpt og flyttet hit av noen som bodde her før. Den bor bak noen planter ved porten, og der finner vi den vanligvis, men den stabber også ofte rundt omkring. Da vi flyttet hit, var den ganske slank, men den har vokst mye siden vi kom! Den er veldig glad i tomater. Gir vi den en hel tomat, stikker den hodet fram og greier å få hull på den og spise den ganske fort, selv til en skilpadde å være. Vil vi hjelpe den litt, deler vi tomaten først.

Rutinerte turoperatører

Vi har hatt besøk fra Norge. Karsten og Anne Mette stoppet her i 10 dager på vei til New Zealand. Skal noen reise så langt, passer det veldig godt å ta en skikkelig pause underveis! Det var veldig hyggelig å ha dem her. I ettertid har vi tenkt på om det er stor forskjell i det vi viser gjester nå, etter å ha vært her over tre år, og det de første gjestene fikk se. En del er nok det samme, hvis ikke gjestene har veldig klare ønsker. Mikumi National Park ligger bare tre-fire timers kjøretur fra Dar, og der ser man alle dyra bortsett fra neshorn, så dit har vi sendt mange av gjestene som har vært her. I Mikumi er det også flere fine steder å bo. Så er det Zanzibar, da. For de fleste er det et magisk navn, og det er dit man vil. På Zanzibar har vi etter hvert fått et sted som vi har reist tilbake til mange ganger, så det føles omtrent som å dra på hytta. Det er Flame Tree Cottages i Nungwi på nordvestkysten. Der er det perfekt å dra på Sunset Cruise hvor noen bruker tiden til å studere den store blå himmelen!

Her i Dar tar vi gjestene til noen faste steder: Tremarkedet i Mwenge, Seacliff og Slipway, Tinga Tinga, Oysterbay og Yachtklubben. Noen ganger har vi også tid til å dra til Wonder Welders eller andre steder.

Karsten hadde lyst til å treffe noen innen landskapsarkitektur/arkitektur. Han holdt forelesning for fulle hus på et universitet i Dar og traff også nestoren innen zwahili-forskning på Zanzibar, Professor Sherif. Imens vandret vi andre i Stone Town, og fikk en brus på taket av Hurumzi 236, med utsikt over hele den gamle arabiske bykjernen.

Feltbesøk i vest-Tanzania

Hvor stort Tanzania er, oppdager man når man reiser litt rundt i bil. Forrige uke reiste vi vestover, og endte opp i Mbeya, nær grensen til Zambia og Malawi, omtrent 800 km herfra. Vi brukte en uke på å besøke flere av Ivars prosjekter. Flere av dem ligger i Southern Highlands, der klimaet er behagelig og man kan sove uten vifte eller AC. Når man skal reise så langt med bil, er det godt å ha en god bil og en god sjåfør. Ambassadens bil og sjåfør Jackson kunne sørge for det. Hovedveiene er for det meste veldig bra, men noen av småveiene innover skogen var ubeskrivelige. Mens vi kjørte på en av de verste, regnet det så kraftig at det ikke var mulig å se veien- det var kanskje like bra.

Hvis noen har tenkt seg den veien med bil, kan vi anbefale et par fantastiske steder å overnatte, - og noen steder man bare kan kjøre forbi. Prøv The Old Farmhouse i Kisolanza ved Iringa eller Utengule Coffee Estate like ved Mbeya.

Det var interessant å se hvordan prosjektene drives lokalt. Noen steder er de i gang med å utarbeide arealplaner for landsbyer, for å sikre arealer til skog og annen bruk. Noen patruljerer landsbyens skogsområder og jager personer som driver med ulovlig hogst. Andre steder satser de på moderne honningproduksjon, istedenfor den gammeldagse måten å hente honning fra hule trær bl.a ved hjelp av bål (som ofte blir til branner). Skolebarn viste noe av det de har lært om å ta vare på skogsområdene rundt landsbyen sin. Skogen gir dem naturmedisiner, dyr trives der og fornuftig bruk av skogen sikrer dem både tømmer og ved.

For folk som kommer fra storbyen, er det viktig å bli minnet om hvor utfordrende det er å drive prosjekter lokalt, ikke minst på grunn av de store avstandene og ufremkommelige veier. Det er heller ikke alltid lett å finne andre inntektskilder som kan redusere behovet for å bruke mer fra skogen enn den tåler.

Julesafari

Mot slutten av julebesøket til guttene var vi på en liten safari til Mikumi og Udzungwa nasjonalparker, som begge ligger i grei kjøreavstand fra Dar. Halvor, Magnus og Audun var med, mens Vegard klatret opp på Kilimanjaro med en av sine kamerater. De kom seg begge til toppen, mens vi andre latet oss med å studere løver og giraffer, og bodde på en flott teltcamp som heter Stanleys Kopje. Vi så alle dyrene inklusiv leopard, som ikke er så vanlig i Mikumi.

I Udzungwa nasjonalpark var vi på en liten fottur opp til Sanje falls,
en fin tur opp gjennom tropisk regnskog til en foss og en badekulp. En fin avslutning på ferien, nå er Magnus reist hjem og de andre reiser de neste dagene. Da kommer hverdagen tilbake.

Nyttår i Lusotho

Nyttårshelgen har vi tilbrakt i fjellet i Lusotho, halvveis til Arusha. Det er førti mil til Mullers Mountain Lodge, der vi bodde. Førti mil er jo et stykke, men på kartet over dette store landet utgjør det bare en ”dært”, og en ”dært” er jo ikke særlig langt. Det er omtrent nøyaktig to år siden vi var der sist, da sammen med finske venner, som nå er tilbake i Finland.

Det var deilig å kjenne kjølig luft, og å ha på langbukse og jakke. Det høres kanskje rart ut at vi søker etter kaldere vær. Men hverken for varmt eller for kaldt er noe særlig bra, og oppe i høyden i mange afrikanske land er klimaet rene paradiset. Det er svale morgener, gode og varme dager og kjølige netter. I hagen på Mullers er det utepeis, og den var det fyr i hver kveld. I dette klimaet vokser våre stueplanter fritt, og de har sine navn etter tyskerne og engelskmennene som har vært her lenge. Vår Flittig Lise er Busy Lizzie, Hortensiaen vokser i hagen i store busker og heter rett og slett Hortensia. Det dyrkes kål og poteter, plommer, epler og pærer.

Vi gikk turer hver dag, med snart 76 år gamle Francis som utmerket guide. Han var så lettbeint at jeg trodde han spøkte med alderen, men det var nok riktig. ”Walking is medicine”, som han sa. Han var pensjonert lærer, snakket utmerket engelsk med oss og småpratet hyggelig med alle han møtte. Et godt og varmt menneske, men med et syn på hva som trengs for å få lydige skolebarn som ikke deles av barneombudet i Norge.

Det var mange mennesker på Mullers i nyttårshelgen. Blant andre var det tre afrikanske småbarnsfamilier fra Dar som fortalte at de feirer nyttår her hvert år. Det gjør rett og slett godt å se unge afrikanske familer med høyt utdannede foreldre, som har alt de trenger og som synes det er topp å komme til et sted som Mullers med barna sine. Dette er fremtiden!

Da vi kjørte tilbake søndag morgen, var det 14 grader da vi startet. Vel tilbake i Dar var det 34.