Skilpaddemat

Det bor en skilpadde i hagen vår. Den var her før vi kom, og ble nok kjøpt og flyttet hit av noen som bodde her før. Den bor bak noen planter ved porten, og der finner vi den vanligvis, men den stabber også ofte rundt omkring. Da vi flyttet hit, var den ganske slank, men den har vokst mye siden vi kom! Den er veldig glad i tomater. Gir vi den en hel tomat, stikker den hodet fram og greier å få hull på den og spise den ganske fort, selv til en skilpadde å være. Vil vi hjelpe den litt, deler vi tomaten først.

Rutinerte turoperatører

Vi har hatt besøk fra Norge. Karsten og Anne Mette stoppet her i 10 dager på vei til New Zealand. Skal noen reise så langt, passer det veldig godt å ta en skikkelig pause underveis! Det var veldig hyggelig å ha dem her. I ettertid har vi tenkt på om det er stor forskjell i det vi viser gjester nå, etter å ha vært her over tre år, og det de første gjestene fikk se. En del er nok det samme, hvis ikke gjestene har veldig klare ønsker. Mikumi National Park ligger bare tre-fire timers kjøretur fra Dar, og der ser man alle dyra bortsett fra neshorn, så dit har vi sendt mange av gjestene som har vært her. I Mikumi er det også flere fine steder å bo. Så er det Zanzibar, da. For de fleste er det et magisk navn, og det er dit man vil. På Zanzibar har vi etter hvert fått et sted som vi har reist tilbake til mange ganger, så det føles omtrent som å dra på hytta. Det er Flame Tree Cottages i Nungwi på nordvestkysten. Der er det perfekt å dra på Sunset Cruise hvor noen bruker tiden til å studere den store blå himmelen!

Her i Dar tar vi gjestene til noen faste steder: Tremarkedet i Mwenge, Seacliff og Slipway, Tinga Tinga, Oysterbay og Yachtklubben. Noen ganger har vi også tid til å dra til Wonder Welders eller andre steder.

Karsten hadde lyst til å treffe noen innen landskapsarkitektur/arkitektur. Han holdt forelesning for fulle hus på et universitet i Dar og traff også nestoren innen zwahili-forskning på Zanzibar, Professor Sherif. Imens vandret vi andre i Stone Town, og fikk en brus på taket av Hurumzi 236, med utsikt over hele den gamle arabiske bykjernen.

Feltbesøk i vest-Tanzania

Hvor stort Tanzania er, oppdager man når man reiser litt rundt i bil. Forrige uke reiste vi vestover, og endte opp i Mbeya, nær grensen til Zambia og Malawi, omtrent 800 km herfra. Vi brukte en uke på å besøke flere av Ivars prosjekter. Flere av dem ligger i Southern Highlands, der klimaet er behagelig og man kan sove uten vifte eller AC. Når man skal reise så langt med bil, er det godt å ha en god bil og en god sjåfør. Ambassadens bil og sjåfør Jackson kunne sørge for det. Hovedveiene er for det meste veldig bra, men noen av småveiene innover skogen var ubeskrivelige. Mens vi kjørte på en av de verste, regnet det så kraftig at det ikke var mulig å se veien- det var kanskje like bra.

Hvis noen har tenkt seg den veien med bil, kan vi anbefale et par fantastiske steder å overnatte, - og noen steder man bare kan kjøre forbi. Prøv The Old Farmhouse i Kisolanza ved Iringa eller Utengule Coffee Estate like ved Mbeya.

Det var interessant å se hvordan prosjektene drives lokalt. Noen steder er de i gang med å utarbeide arealplaner for landsbyer, for å sikre arealer til skog og annen bruk. Noen patruljerer landsbyens skogsområder og jager personer som driver med ulovlig hogst. Andre steder satser de på moderne honningproduksjon, istedenfor den gammeldagse måten å hente honning fra hule trær bl.a ved hjelp av bål (som ofte blir til branner). Skolebarn viste noe av det de har lært om å ta vare på skogsområdene rundt landsbyen sin. Skogen gir dem naturmedisiner, dyr trives der og fornuftig bruk av skogen sikrer dem både tømmer og ved.

For folk som kommer fra storbyen, er det viktig å bli minnet om hvor utfordrende det er å drive prosjekter lokalt, ikke minst på grunn av de store avstandene og ufremkommelige veier. Det er heller ikke alltid lett å finne andre inntektskilder som kan redusere behovet for å bruke mer fra skogen enn den tåler.

Julesafari

Mot slutten av julebesøket til guttene var vi på en liten safari til Mikumi og Udzungwa nasjonalparker, som begge ligger i grei kjøreavstand fra Dar. Halvor, Magnus og Audun var med, mens Vegard klatret opp på Kilimanjaro med en av sine kamerater. De kom seg begge til toppen, mens vi andre latet oss med å studere løver og giraffer, og bodde på en flott teltcamp som heter Stanleys Kopje. Vi så alle dyrene inklusiv leopard, som ikke er så vanlig i Mikumi.

I Udzungwa nasjonalpark var vi på en liten fottur opp til Sanje falls,
en fin tur opp gjennom tropisk regnskog til en foss og en badekulp. En fin avslutning på ferien, nå er Magnus reist hjem og de andre reiser de neste dagene. Da kommer hverdagen tilbake.

Nyttår i Lusotho

Nyttårshelgen har vi tilbrakt i fjellet i Lusotho, halvveis til Arusha. Det er førti mil til Mullers Mountain Lodge, der vi bodde. Førti mil er jo et stykke, men på kartet over dette store landet utgjør det bare en ”dært”, og en ”dært” er jo ikke særlig langt. Det er omtrent nøyaktig to år siden vi var der sist, da sammen med finske venner, som nå er tilbake i Finland.

Det var deilig å kjenne kjølig luft, og å ha på langbukse og jakke. Det høres kanskje rart ut at vi søker etter kaldere vær. Men hverken for varmt eller for kaldt er noe særlig bra, og oppe i høyden i mange afrikanske land er klimaet rene paradiset. Det er svale morgener, gode og varme dager og kjølige netter. I hagen på Mullers er det utepeis, og den var det fyr i hver kveld. I dette klimaet vokser våre stueplanter fritt, og de har sine navn etter tyskerne og engelskmennene som har vært her lenge. Vår Flittig Lise er Busy Lizzie, Hortensiaen vokser i hagen i store busker og heter rett og slett Hortensia. Det dyrkes kål og poteter, plommer, epler og pærer.

Vi gikk turer hver dag, med snart 76 år gamle Francis som utmerket guide. Han var så lettbeint at jeg trodde han spøkte med alderen, men det var nok riktig. ”Walking is medicine”, som han sa. Han var pensjonert lærer, snakket utmerket engelsk med oss og småpratet hyggelig med alle han møtte. Et godt og varmt menneske, men med et syn på hva som trengs for å få lydige skolebarn som ikke deles av barneombudet i Norge.

Det var mange mennesker på Mullers i nyttårshelgen. Blant andre var det tre afrikanske småbarnsfamilier fra Dar som fortalte at de feirer nyttår her hvert år. Det gjør rett og slett godt å se unge afrikanske familer med høyt utdannede foreldre, som har alt de trenger og som synes det er topp å komme til et sted som Mullers med barna sine. Dette er fremtiden!

Da vi kjørte tilbake søndag morgen, var det 14 grader da vi startet. Vel tilbake i Dar var det 34.

Julefeiring i Dar

Vi har hyggelige juledager her. Det er varmt nå, så vi liker oss godt inne med AC’en på, men vi har da likevel vært en tur ute i løpet av dagen, og en ny tur om kvelden. Guttene har ikke vært her på et år, og noen av de stedene de har besøkt før har blitt pusset opp og endret seg litt. Da er det nesten som å komme på besøk for første gang. Stranda og sjøen er den samme! Halvor har ikke vært her før, så han har blitt vist rundt.

Vegard fikk jobben som julenisse for nabobarna. Det var varmt inne i nissedrakta, og etter at jobben var gjort ble drakta tatt av ganske så fort. Vi andre pakka opp pakker uten nisse. Vi fikk mange fine gaver, brev og bilder hjemmefra, og tusen takk alle sammen for at dere har tenkt på oss og sendt oss så mye fint!

Maten er viktig. På julaften spiste vi svinesteik (fra Norge). Svoren ble sprø og delikat i år! Desserten var selvsagt fruktsalat. Bedre dessert fås ikke her.

To ganger har vi spist ute, den ene på den japanske restauranten Osaka.

Guttene, som fikk sushi til forrett, sa det var den beste sushien de hadde fått. Hovedretten ble stekt mens vi så på. Maten var deilig, kniven sylskarp og kokken var både matkunstner og sjonglør. Vi hygget oss hele veien, og gikk stappmette derfra.

I går reiste guttene til Zanzibar, og blir der en ukes tid. Ivar jobber noen dager i romjula, men i nyttårshelga forlater vi varmen og kjører opp i høyden. Det blir deilig! Fortsatt god jul til alle sammen.

Førjulstid

For fjerde år på rad er vi i Tanzania i jula. Juleforberedelsene er litt annerledes her enn i Norge. Vi savner slett ikke handelsstandens fristelser (les mas)om hva vi må kjøpe om det skal bli en hyggelig og vellykket jul. De har spilt amerikansk julemusikk i matbutikken i hele desember, men der er vi innom bare en halvtimes tid av og til likevel, så det er til å leve med.

I slutten av november var det gospelkonsert med et fantastisk kor fra Tanzania ( Kuitonyama Upendo Choir) og to fra Oslo Gospelkor. Stor stemning! Gløgg og pepperkaker hørte til. I midten av desember var det julebord for de ansatte på ambassaden og deres ektefeller. Det var veldig hyggelig, og utrolig mye god julemat, som alle hadde bidratt med. Ivar sørget for gitarspill og sanger sammen med en kollega. I går spiste vi julegrøt med mandel og gikk rundt juletreet sammen med de andre familiene i nabolaget. I dag har vi bakt noen julekaker og pynta juletreet vårt. Det er laget av skrapjern. Nå venter vi på besøk: Magnus, Audun og Halvor først, og et par dager senere kommer Vegard (vi krysser fingrene for at flyplassene i England åpner igjen). Ungdommene reiser til Zanzibar 2. juledag og blir til over nyttår. Ivar og jeg blir hjemme i romjula, og reiser opp i høyden i nyttårshelga, der det er svalt, omtrent som en norsk god fjellsommer. Etter nyttår skal de fleste besøke giraffene og elefantene i Mikumi. God jul og godt nytt år til familie og venner!