Julefeiring i Dar

Vi har hyggelige juledager her. Det er varmt nå, så vi liker oss godt inne med AC’en på, men vi har da likevel vært en tur ute i løpet av dagen, og en ny tur om kvelden. Guttene har ikke vært her på et år, og noen av de stedene de har besøkt før har blitt pusset opp og endret seg litt. Da er det nesten som å komme på besøk for første gang. Stranda og sjøen er den samme! Halvor har ikke vært her før, så han har blitt vist rundt.

Vegard fikk jobben som julenisse for nabobarna. Det var varmt inne i nissedrakta, og etter at jobben var gjort ble drakta tatt av ganske så fort. Vi andre pakka opp pakker uten nisse. Vi fikk mange fine gaver, brev og bilder hjemmefra, og tusen takk alle sammen for at dere har tenkt på oss og sendt oss så mye fint!

Maten er viktig. På julaften spiste vi svinesteik (fra Norge). Svoren ble sprø og delikat i år! Desserten var selvsagt fruktsalat. Bedre dessert fås ikke her.

To ganger har vi spist ute, den ene på den japanske restauranten Osaka.

Guttene, som fikk sushi til forrett, sa det var den beste sushien de hadde fått. Hovedretten ble stekt mens vi så på. Maten var deilig, kniven sylskarp og kokken var både matkunstner og sjonglør. Vi hygget oss hele veien, og gikk stappmette derfra.

I går reiste guttene til Zanzibar, og blir der en ukes tid. Ivar jobber noen dager i romjula, men i nyttårshelga forlater vi varmen og kjører opp i høyden. Det blir deilig! Fortsatt god jul til alle sammen.

Førjulstid

For fjerde år på rad er vi i Tanzania i jula. Juleforberedelsene er litt annerledes her enn i Norge. Vi savner slett ikke handelsstandens fristelser (les mas)om hva vi må kjøpe om det skal bli en hyggelig og vellykket jul. De har spilt amerikansk julemusikk i matbutikken i hele desember, men der er vi innom bare en halvtimes tid av og til likevel, så det er til å leve med.

I slutten av november var det gospelkonsert med et fantastisk kor fra Tanzania ( Kuitonyama Upendo Choir) og to fra Oslo Gospelkor. Stor stemning! Gløgg og pepperkaker hørte til. I midten av desember var det julebord for de ansatte på ambassaden og deres ektefeller. Det var veldig hyggelig, og utrolig mye god julemat, som alle hadde bidratt med. Ivar sørget for gitarspill og sanger sammen med en kollega. I går spiste vi julegrøt med mandel og gikk rundt juletreet sammen med de andre familiene i nabolaget. I dag har vi bakt noen julekaker og pynta juletreet vårt. Det er laget av skrapjern. Nå venter vi på besøk: Magnus, Audun og Halvor først, og et par dager senere kommer Vegard (vi krysser fingrene for at flyplassene i England åpner igjen). Ungdommene reiser til Zanzibar 2. juledag og blir til over nyttår. Ivar og jeg blir hjemme i romjula, og reiser opp i høyden i nyttårshelga, der det er svalt, omtrent som en norsk god fjellsommer. Etter nyttår skal de fleste besøke giraffene og elefantene i Mikumi. God jul og godt nytt år til familie og venner!

Basaren 2010

Lørdag 20. November var det igjen tid for den årlige basaren på den internasjonale skolen. Formålet er hvert år å samle støtte til ulike prosjekter, spesielt rettet mot kvinner og barn og handikappede i Tanzania. Natt til lørdag regnet det voldsomt, jeg har ikke opplevd så kraftig regn her før. Med et slikt vær kunne hele basaren drukne i et gjørmehav. Heldigvis varte det bare en halvtimes tid.

Basaren i år ble åpnet av Mrs. Asha Bilal, kona til Tanzanias Vice President. Det har nylig vært valg, og dette var et av hennes første representasjonsoppdrag. Hun er en flott dame som snakker engelsk, fransk og swahili flytende, og hun virket interessert og engasjert. Dere ser henne på bildet nedenfor. Bak står Anne Clarke og Xiaobing He, henholdsvis leder i DSG og leder for basarkomiteen. På det øverste bildet ser dere Kristina Toivonen fra Finland som selger til Hanne og barna hennes. De er naboene våre.

I varmen stod representanter fra mer enn 25 land på sine stands og solgte produkter hjemmefra. Italienerne var ikke med i år, så vi fikk dessverre ikke sjanse til å skaffe oss deres merkevarer. Den norske standen satset som før på den gode norske maten, og solgte røkelaks, jarlsberg, brunost, kaviar, leverpostei og melkesjokolade. Erfaringen fra i fjor var at kjøleskapet ikke strakk til i varmen når det ble åpnet i ett sett, så i år brukte nordmennene fryser. ( Det gikk nok litt strøm…) Alle varer ble solgt, og særlig røkelaksen og jarlsbergosten var veldig ettertraktet. Tre tusen mennesker var innom arrangementet, som var en dag for hele familien. Det var underholdning med musikk og dansere, det var loddsalg med gjeve priser - alt fra en tur-returbillett med KLM til Amsterdam, safarier, hotellopphold og smykker.Det var salg av mat fra mange land; lunch fra Kina, India, Indonesia, Sør- Korea eller Tyrkia,vafler fra Norge, crêpes fra Frankrike og hjemmebakte kaker fra Tyskland. Selvfølgelig var det brus- og vannsalg også, man blir ganske tørst av å leke i hoppeslott! Hovedsponsoren var som i fjor KLM – de har mange kunder her. Mens Ivar var i Norge, var Ragnhild også i år travelt opptatt med pengene denne dagen, og hadde i år fått med seg en assistent til å samle inn. Totalt kom det inn over 70 millioner Tsh. ( ca 315 000 Nkr.) Ambassadens tellemaskin ble brukt etterpå og hele greia puttet i safen. Skal ikke ha noen lokal Olsen-bande på besøk her!

Valget på president og parlament

Det var valg i Tanzania på søndag. Alt gikk fredelig for seg, og obervatørene mener det var et ganske åpent og fritt valg. President Kikwete antas å vinne presidentvalget, og hans parti CCM får fortsatt flertall i parlamentet. Valgresultatet for presidentembetet lar imidlertid vente på seg. Folk begynner å klage og beskylde hverandre for juks, men resultatet avparlamentsvalget er for det meste kjent nå. Opposisjonen er blitt sterkere enn før i den tidligere ettpartistaten. Det er flere som vil vokte på korrupsjon og maktmisbruk. Det største opposisjonspartiet Chadema har gått til valg på kamp mot korrupsjon.

På Zanzibar skjedde det noe ganske historisk. Valget var fredelig i motsetning til for fem år siden. Det ble i sommer enighet om at de to hovedmotstanderne CCM og CUF skulle danne en samlingsregjering. CCM vant valget - nå som sist - med knappest mulig margin (50.1%), men siden det var enighet om maktdeling ble det ikke bråk, men heller felles feiring. Zanzibars flagg til høyre.

Sokoine University

Sokoine (SUA) er landbruks-universitetet her i Tanzania. Det ligger i Morogoro, tre timers kjøring fra Dar. Forrige uke var vi på SUA og Ivar var på det årlige møtet for å følge opp forsknings-programmene som finansieres av Norge. Norge har samarbeidet med SUA siden 1973, og utallige studenter har vært i Norge for å ta doktorgrad eller mastergrad. Mange norske studenter og forskere har også vært på SUA for å samle data, undervise og sensurere studenter. Dette er sentrum for faglig aktivitet innen skogbruk, jordbruk, husdyr, veterinærvitenskap, matvitenskap, klima, naturressursforvaltning. De har levert kandidater til alle områder i samfunnet, og den støtten de har hatt gjennom snart 40 år har bidratt til å gjøre dem til et av de beste universitetene i Afrika innen disse fagområdene. SUA var lenge et fakultet under universitetet i Dar es Salaam, men ble fra 1984 et selvstendig universitet.

Dhow kultur

Når du besøker Zanzibar, kan du ikke unngå å fascineres av de vakre Dhow-båtene som glir gjennom bølgene og du bare MÅ ta bilde av silhuetten deres mot himmelen i solnedgangen.

Nungwi på Zanzibar, der vi var i weekenden, er et av de viktigste stedene der det bygges Dhow-båter. Du kan se båtbygging, og du kan se fiskerne holde på å vedlikeholde båtene sine på stranda mellom fjære og flo sjø. Det er flere typer Dhow-båter, og historien går tilbake til Swahili-kulturens opprinnelse. Handelsmennene pløyde havene mellom land i Asia og kysten av Øst-Afrika i sine berømte fartøy, som kunne veie opp mot 40-50 tonn. Monsunens fremherskende vindretning bestemte når på året de seilte mellom kontinentene.

Skrogene ble bygd av kokosnøtt-tre, føyd sammen med grove fiber heller enn metallnagler. Det er flere forklaringer på hvorfor de valgte fiber. En er at overtroiske sjømenn trodde at krefter i havet kunne trekke båten ned hvis de brukte metallnagler. Det virker mer sannsynlig at de mente metallnagler kunne ruste i stykker, eller at naglene kunne bli ødelagt når båtene skulle passere revene som omkranser øyene i tropiske farvann. De særpregede seilene var opprinnelig lagd av palmeblad, og seilet er oftest utformet i et eneste stort stykke. Måten seilene er ordnet på er annerledes enn både europeiske og kinesiske modeller.

I våre dager kan man for eksempel være med i en mindre Dhow på sunset cruise, og det gjorde vi sammen med Hans Fredrik, Margrethe og Henrik som var på besøk.

Festival i Bagamoyo

På lørdag var vi i Bagamoyo. Hvert år i slutten av september arrangerer Bagamoyo College of Arts (TaSuBa) en ukes festival med arbeidsgrupper og forestillinger som inneholder tradisjonell dans, musikk og akrobatikk.

Festivalen startet opp i 1982, under skyggen av et mangotre, opprinnelig for å vise arbeid av skolens studenter og lærere. I dag holdes festivalen på et stort amfiteater med plass til 2000 tilskuere og med moderne lyd- og lysarrangement. Scenen er faktisk den største av sitt slag i hele Øst-Afrika. Siden starten har festivalen vokst til å bli en årlig begivenhet med deltakere fra mange land og med mange ulike forestillinger i en hel uke. Fokus er først og fremst på musikk, dans og teater fra Tanzania og andre øst-Afrikanske land, både av tradisjonell og mer moderne art. Skolen samarbeider med musikkutdanning i Stavanger, og det er utveksling av elever og lærere begge veier.

Bagamoyo er omtrent seks mil nordover langs kysten. Veien er veldig fin. Vi hadde beregnet en times kjøretid hver vei. Det brukte vi sist vi var der. Trafikken var ikke på vår side- vi brukte to timer hver vei. Det arbeides med vedlikehold av mange av de gamle husene i Bagamoyo. Mange av dem har vært til nedfalls, men det var hyggelig å se at flere nå tas vare på.