Field Trip

Ivar skulle delta på field trip forrige uke, og det passet så Ragnhild ble med. Vi reiste tidlig onsdag morgen, og kom tilbake søndag kveld. Tanzania er et stort land. På kartet ser det ut som vi var et bittelite stykke unna Dar, men på det meste var vi ca. 60 mil vest for byen. Vi ble kjørt i den nyeste av ambassadens biler, og det gikk unna på asfaltvegene, mens bilen fikk sin ilddåp på støvete og humpete grusveger.

Vi besøkte både jord- og skogbruksprosjekter. Det første som måtte skje når vi kom til et distrikt var å hilse på District Commisioner (en slags fylkesmann), fortelle hva vi ville og hvorfor. Etterpå ble vi møtt av fagfolk og vist rundt på de prosjektene som var avtalt.

Det er fort gjort å havne i den villfarelsen å tro at land og folk blir fattigere jo lenger man kommer unna Dar. Det stemte ikke helt. Vi så risdyrking med irrigasjonsanlegg, vi så industrialisering i skogbruket fra små planteskoler til store automatiserte anlegg og videre store skogområder, sagbruk og en papirfabrikk. Vi besøkte også en stor teplantasje. To av de industrielle anleggene vi besøkte, er det faktisk norske eiere som er involvert i.

Vi var oppe i nesten 2000 meter, og overnattet på et par steder som til og med hadde peis for frosne sjeler. Lufta var rein og klar, opplevelsene var mange og maten og vinen var god.

Avskoging

En av grunnene til klimaendringene og en av grunnene til Ivars prosjekter i Tanzania er at avskoging globalt står for nesten en femtedel av alle klimagassutslipp. Utslippene fra avskoging i Tanzania tilsvarer nesten dobbelt så mye som alle norske utslipp. Dette gjør arbeidet mot avskoging til en av de viktige innsatsene for å redusere utslipp av klimagasser. Skogen forsvinner raskt i Tanzania, noe dette bildet gir en illustrasjon av. Det er tatt i Kisarawe like utenfor Dar es Salam. REDD er den globale prosessen mot avskoging (Reducing Emissions from Deforestation and Degradation). Da Ivar var i Oslo forrige uke var det for å delta i møter om REDD.

Frangipani

Vi har et stort, vakkert Frangipani-tre (Plumeria) på gårdsplassen vår . Siden vi flyttet hit har det bare blitt finere og finere utover i vekstsesongen. Opprinnelig er Frangipani et colombiansk tre, men det finnes i mange tropiske land. I Asia blir det også i noen land kalt tempeltre, fordi det ofte vokser i nærheten av hindu- og buddhisttempler. Blomstene lukter godt og kan godt brukes f.eks på badet til å spre litt godlukt! Blomstene lukter sterkest om natta, i håp om å lure noen aftensvermere til å bestøve dem. Blomstene mangler nektar, og simpelthen lurer insektene til å komme og overføre pollen fra blomst til blomst mens de leter etter nektar uten å finne noe.

Årets mat- og kulturfestival

Den årlige norske kultur og matfestivalen ble arrangert på fredag. Alle billetter var som i fjor utsolgt. I år var det fokusert på et av ambassadens satsingsområder: klimaforandringene. Det er veldig tørt i deler av Tanzania nå, regntiden i vår slo feil og avlingene svikter. Langvarig tørke ”utenom tur” er ikke noe nytt. Når regnet endelig kommer klarer ikke jorda ta unna, og det blir flom. Det som er sikkert er at klimaendringene kan forsterke slike tørkeperioder og føre til enda vanskeligere situasjoner for de som bor på landsbygda ( og det er jo de fleste i dette landet).

Professor Pius Yanda var invitert til å snakke om REDD- satsingen i Tanzania( REDD = Reduced Emissions from Deforestion and forest Degradation.) Dette er Ivars arbeidsområde. Det var musikk og underholdning av ”Umoja Cultural flying carpet”, som består av musikere, sangere og artister fra 11 kulturinstitusjoner i Mosambique, Zimbabve, Sør-Afrika, Tanzania, Kenya, Etiopia og Norge. Maten var økologisk i år, og var satt fram på flere lange bord i hotellhagen. Menyen var komponert av kokk Harald Berger fra kulinarisk institutt. Som ambassadøren sa, var menyen i år komponert for å vise at mat fra Norge er mer enn røkelaks! (Vi fikk for eksempel bacalao) Emmanuel N’huma, som er oppvokst på Dogodogo, et hjem for gategutter, har vært i Norge og har malt sine inntrykk. Han stilte ut sine bilder. Morsomt å se hans bilder av snø og skigåing! Vi hadde hyggelig besøk denne gangen, Tron og Inger var også med på festen.

Tangproduksjon på Zanzibar

I helgen har vi vært i Paje, på østkysten av Zanzibar. Strendene på østkysten er deilige, men veldig langgrunne. Den store forskjellen på flo og fjære blir veldig tydelig da. Når det er lavvann, kan man ikke bade. Da kan man heller gå seg en tur helt ut til revet som er omtrent en kilometer ute. Bruset fra brenningene når de slår mot revet høres helt inne på stranda. Kvinnene dyrker alger og tang på lave påler som de har satt ned i sanden og festet snorer på. På snorene vokser tangen. Når det er lavt vann arbeider de på ”farmene” sine. Ved høyvann dekkes alle plantene fullstendig og de kan vokse i fred. Når plantene er store nok høstes de, tørkes, og selges til bruk i kosmetisk og farmasøytisk industri. Tenk på det neste gang du tar på leppestift- den inneholder kanskje rødalger fra Zanzibar! I Paje møtte vi Ruth og Bjørn og jentene, på tur i Tanzania. Etter Zanzibar, fikk vi et par dagers hyggelig besøk i Dar.

Jazzsamarbeid

Det franske kultursenteret har mange gode arrangementer. Vi har vært der før både på "masaidans" og utstillinger . Forrige fredag var vi der på jazzkonsert. Konserten var et samarbeidsprosjekt mellom tre norske musikere og to tanzanianske. De tre norske musikerne er et år på en kulturinstitusjon i Bagamoyo, en times biltur fra Dar. Det var masse folk og det svingte skikkelig. Anania Ngoriga imponerte med sangstemmen, som han kunne variere fra lys tenor til bass. Musikerne var likså lykkelige som publikum, og vi fikk et ekstranummer. De musikerne som jeg har navn på var John Mponda på tradisjonelle afrikanske trommer og fløyte, Anania Ngoriga på "thumb piano" og sang, Stein Inge Brækhus, perkusjonist og Tor Yttredal på saksofon. I tillegg var det en nordmann på elpiano.