Kulturuke

Det foregår en del kulturarrangementer i Dar. Det går ikke an å få med seg alt, men uka som gikk var vi på to flotte arrangementer. Det første var en konsert på Russian Cultural Centre, der et ensemble med entusiastiske musikere og en ditto sanger (en på gitar, en på balalaika og en baryton) framførte russisk kammermusikk. Ensemblet kaller seg ”Vertograd”, (frukthage), som er et kjent begrep i russisk kultur; hagen i paradis. Gitaristen spilte både på 6-strengs og 7- strengs gitar. Utøveren på balalaika er lederen for ensemblet. Han er kjent for å imponere og sjarmere sitt publikum. Ivar syntes han minnet om Odd Nordstoga, jeg tenkte på Vesle- Frikk med fela. Alle tre var utrolig gode både hver for seg og sammen. Etter konserten var det russisk fingermat som også smakte godt.


Fredag kveld var vi på ”African Dinner and Dance”, et arrangement som hvert år legges så nært som mulig opp til den 25. mai, som er ”African Day”, en slags felles nasjonaldag for afrikanske land. Antrekk var evening dress/national costume, og det var mange vakre afrikanske nasjonaldrakter å se. Det var oppvisning av dansere fra mange afrikanske land og også av en gruppe med slangemennesker, akrobater og sjonglører fra Tanzania. Maten var tradisjonelle retter fra mange afrikanske land. Overskuddet av festen går til prosjekter for å hjelpe kvinner og barn i Tanzania. Vi traff også noen hyggelige unge jenter som bodde i Canada, men var hjemme i Dar på besøk. Presidentfruen, Mama Kikwete (bildet), var tilstede og kastet glans over arrangementet.

17. Mai feiring

Så var det 17.mai-feiring igjen- den andre for oss her i Dar. Fredag 15. mai om kvelden var det offisiell resepsjon for nordmenn og mange gjester. Hagen i ambassadørens residens var flott pyntet med lys og norske farger. På formiddagen 17. mai var alle nordmenn i Tanzania invitert til residensen. Vi gikk i tog rundt kvartalet, med hornmusikk i spissen – innleid for anledningen. Det var faktisk nærmere 200 mennesker i toget. Alle var pyntet og det var flagg og sløyfer, og i år var det også en bunad å se- mannsbunaden fra Hallingdal.

Etter toget sang vi alle nasjonalsangene, et lite barnekor sang og barn leste dikt, så var det tale for dagen og ”Dhow Music Academy” framførte en vakker ”Vårsøg” og etterpå ”Pål sine høner” mikset med en folkemelodi fra Zanzibar.Nå var det tid for servering av pølser og lomper (importert fra Norge), kaker og kaffe, leiker for både barn og voksne og brus når man ble svett og tørst. Om kvelden var mange nordmenn samlet til grilling. Og alle var enige om at det hadde vært en flott dag!

Senhøst i Cape Town

Ivar har vært noen dager i Cape Town på et klimamøte. Det er snart vinter her, og det har regnet og blåst. Men det kan også være sol og nesten 20 grader på denne tiden. I dag er det hjemreise igjen og tilbake i Dar til 17. mai!

Slavehandel fra Stone Town

Steinbyen på Zanzibar, Stone Town, har mange historiske bygninger, og flere og flere blir tatt vare på. Søndag var vi på slavemarkedet som ligger sentralt i byen. Der ble slaver solgt fram til 1873. De kom fra det indre av øst- og sentralafrika, og ble mest solgt til arabiske land og Asia. I dag står en stor kirke på markedsområdet, men et par av de underjordiske rommene der slavene ble stengt inne til de ble solgt er bevart. David Livingstone var en frontfigur for å få slutt på slavehandelen.

Påskeferie i Norge

Påsken ble tilbragt i Norge, med besøk til familie og venner. Vi var innom Ås, Trondheim og Sjusjøen, og Ragnhild har senere fortsatt turneen med besøk til Stavanger, Bergen, Trondheim og Molde. Det var hyggelig å treffe familie og venner, og deilig å kjenne frisk og kald luft på fjellet. Ivar kom hjem igjen til Dar denne uka, og fant igjen jobben og huset og alt var slik det skulle være. Bildet viser Farmor på Ås med litt under halvparten av sine direkte etterkommere, på sin 83 års dag. Bildet nedenfor er fra Sjusjøen.

Førpåsketur til Zanzibar

Sist helg var vi en langhelg på Zanzibar, på vårt "stamsted" Flame Tree Cottages. Dette er ikke høysesong så det var stille på stranda og lite folk på hotellene. Nungwi og Kendwa som ofte er fulle av folk, var stille og fredelige.
Det er nok en kombinasjon av finanskrise og lavsesong. Regntiden er i prinsippet i gang nå, så turistene velger heller en annen tid på året. Men været har vært deilig de siste ukene, med noen regnbyger og en del sol innimellom. Alle håper på mer regn snart.
Denne gangen var det kvinnene som fanger småfisk og sjødyr som dominerte bildet på stranda: fullt påkledt vasser de og samler. Det er viktig for jenter å dekke håret i den muslimske kulturen, og det gjelder også småjentene som vi så på vei fra skolen.

Faglig påfyll for hjemmeværende

Ragnhild jobber to dager i uka på ambassaden og har god tid de andre dagene til trening, foreninger, sosiale aktiviteter og til å være med på ting som arrangeres om formiddagen for å muntre opp hjemmeværende fruer.

Forrige uke var jeg på et foredrag på Russian Cultural Center. En russisk professor i antropologi hadde brukt fem år på å studere en jeger- og samlerstamme på 1000-1500 mennesker nord i Tanzania. Det er ikke mange folkegrupper som i 2009 kan kalles jegere og samlere i verden. Hun fortalte og viste slides, og det var utrolig fengslende. Bildene viste en stamme som levde omtrent slik vi så for oss afrikanere i vår barndom- mennesker i lendeklede med maling på kroppen, et liv i små, spartanske hytter og jakt med pil og bue. Jeg spør meg om slike folkegrupper kan tilpasse seg og overleve et samfunn i utvikling, eller om de vil gå til grunne.

Den siste måneden har det også vært et par andre foredrag etter min smak. Det første var en presentasjon av det kanadiske selskapet Barrick Gold, og hvordan de kan bidra til utviklingen av Tanzania. Barrick Gold er verdens største gruveselskap, og Barrick Africa driver gruvevirksomhet fire steder i dette landet. I Norge er Barrick Gold først og fremst kjent som det selskapet som Oljefondet har trukket seg ut av på grunn av miljøødeleggelser i Papua New Guinea. Privat næringsliv er viktig i utviklingen av et land, men samtidig må det være noen som passer på at de opptrer ansvarlig, og ikke tråkker over grensene for å maksimere sitt overskudd.

Det neste foredraget jeg vil nevne var en presentasjon av Tanzania Organic Agriculture Movement (TOAM). Det er en paraplyorganisasjon for interessenter i organisk landbruk. Det er noen få store private produsenter, men det meste av produksjonen skjer på små gardsbruk på landsbygda. Presentasjonen la vekt på at organisk landbruk både kan bidra til fattigdomsreduksjon og høyere matvaresikkerhet. Etter hvert som folk får bedre råd, øker også bevisstheten om matvaresikkerhet, og forbrukerne er villig til å betale litt mer for bl.a. å unngå sprøytemidler. Utfordringen er her også avstand til markedet, sikker og nok tilgang på ferske produkter. Organisk te og kaffe er av veldig god kvalitet, og eksporteres til mange land, også utenfor Afrika. Vi kan kjøpe disse produktene i mange butikker her. Nå er det også åpnet en egen butikk for organiske produkter her i Dar.