Luciafering, besøk i Norge og besøk i Dar

Det nærmer seg jul. I går var vi på Luciafeiring i hagen hos den svenske ambassadøren. Alle nordiske familier i Dar og en del til var invitert, og barna sang og vi fikk gløgg og pepperkaker. Og lusekatter i massevis. Det var også en øl for den som ville ha det. Det var et vakkert arangement, det var nesten 30 grader og barna svettet i luciakappene og nissedraktene sine. Hagen var pyntet med tusen lys.

Vegard har kommet på juleferie allerede og de andre guttene kommer om en snau uke. Ivar har vært en snartur i Norge for å besøke slekt og venner og gå på noen møter i Oslo og på Ås. Han kom tilbake tett i nesa og ganske forkjølet. Nå gleder vi oss til safari i juleferien, og noen dager på Zanzibar etterpå.

Julemesser i varmen

Forrige helg var det stor basar på den internasjonale skolen - det var Diplomatic Spouses Group (DSG) som organiserte. Det ble solgt 2500 inngangsbiletter og det kom inn 300 000 kroner. Dette skal gå til utviklingsprosjekter som DSG støtter. Alle land var invitert til å lage stand og selge produkter fra sitt land. Det var 33 land som hadde egne boder. Russerne solgte vodka, mens den norske standen solgte kaviar, leverpostei, laks, melkesjokolade, smøreost og julesokker. Kaviar og leverpostei hadde sildelaget fra Lillehammer med seg tidligere i høst. Varene gjorde stor lykke og ble raskt utsolgt. For anledningen er det lagt ut et nytt bilde på oppslaget om sildelaget litt lenger nede i bloggen. Dette er det offisielle bildet fra besøket, men er hittil blitt holdt tilbake mens vi innhentet tillatelse fra hovedpersonen som hviler foran forsamlingen (takk til Vegard for å ha ordnet med tillatelse)!

Denne helga har det også vært handledag - en kjempemesse med kunst og håndverksprodukter der alle sentrale produsenter i byen og mange fra andre steder i landet hadde sine boder. Makutano er Swahili og betyr "sammenkomst". Der var det mange fine ting, og vi måtte kjøpe to bærevesker for å få det med oss. Vi hadde med oss Ingunn, Rebekka og Fred fra Noragric som er på besøk her og som vi traff i dag.

Bryllupsdag!

En novemberdag i 1982 hadde vi bryllup på datidens vis med en enkel forestilling på byfogdkontoret i Drøbak. Det lå i annen etasje over bilsakkyndige. Vi hadde to hyggelige fester etterpå i kollektivet vårt, en med familie og en med de nærmeste vennene. Opplegget har vist seg å være en god oppskrift på et langt samliv. I dag er det 26 år siden, og vi skal gå ut og feire med et godt måltid. Vi har tatt bilde av oss selv med selvutløseren. Dessverre var tiden bare to sekunder, og det ble for liten tid til å sette seg ned!

Lunsj på Mediterraneo

På en rolig søndag passer det fint å dra ut på lunsj på Mediterraneo. Det er en fin restaurant som ligger ved stranda litt nord for sentrum. Det er hotell der også, og noen ganger kveldsarrangement for ungdommer. Men midt på dagen er det rolig og behagelig med bris fra havet og nydelig utsikt over stranda og småøyene utenfor byen. Det er småvarmt om dagen, det går litt over 30 grader, men med en liten bris er det bare deilig. Vi fikk potetsuppe og pizza, og var stappmette da vi kom hjem, så i kveld ble det bare fruktsalat på verandaen.

Bevegelse

Ragnhild er på treningsstudio flere ganger hver uke. Vi har et flott treningssenter bare 5 minutters kjøring hjemmefra. Programmet består i å løpe på tredemølle og trene styrke. Ellers går vi tur noen dager og svømmer av og til. Nå er det blitt litt varmt å gå tur om ettermidagen, det drar gjerne over 30 om dagen og kanskje 27 om ettermiddagen. Vi har sammen med en gjeng nordmenn gått noen turer med egen Masaivakt på en strand hvor det ikke anses som helt trygt å gå. Flere er visstnok blitt bestjålet der, men når vi er mange sammen og har vakt med oss så går det fint.

Ivar går også på treningssenteret noen ganger, og han er ute og løper en gang eller to i uken. Lørdag morgen er det en tur på litt over en mil, og torsdag ettermiddag er det en tur på 5 kilometer. I dag tidlig var det to som løp, og de startet kvart over seks for å komme ut før varmen. Da var det ca 24 grader.

Løypa går gjennom boligområdene her i nærheten.
Høyeste punkt er ca 5 m.o.h. Det er på toppen av fartshumpen i Msasani road. Det er mye fuglesang å høre, mange palmer og flotte trær, litt sjøutsikt og mye svetting. Det går med noen liter når man løper i varmen, så man er tørst hele dagen etter en slik tur. Bildene viser Ragnhild på helsestudio og Ivar klissvåt etter dagens løpetur.

Slutten av oktober

Vi merker at det er slutten av oktober, og luften blir varmere. Den varmeste årstiden her er rett etter jul, men vi merker nå at temperaturen har gått opp siden vi kom tilbake etter ferien i Norge. Da er det godt å ha bassenget å dyppe seg i, og vi blir litt svettere når vi går tur eller trener. Vi har felles basseng sammen med de fem andre leilighetene i huset her vi bor. Bildet viser bassenget sett fra spisestua vår. Det er alltid god plass der og det er stort nok til å ta noen få svømmetak. Noen dager drar vil til stranda og bader der, da må vi sjekke tidevannet for det er best å bade ved høyvann.

Vi merker også nå fordelen ved å bo litt opp fra bakken (tredje etasje) for her er det alltid en bris som svaler godt. Vi har hatt «etterpålag» med noen norske venner og spist resten av rakfisken som Lillehammerfolkene hadde med; takk til Kjell Joar og Noraker gård for god fisk. Rakfisk med øl og akevitt er jo mat som passer for mørke høstkvelder. Her er det mørkt nok om kveldene, men ikke akkurat kaldt ute, så vi satt på verandaen etter måltidet og nøt en sval nattebris.

Det er årstider i naturen her også, selv om det er nokså varmt hele året. Fra juni til november er det tørt, og det er mange grasbranner utover i landskapet. Juni, juli og august er svale deilige måneder. I november-desember har vi den lille regntiden, og fra mars til mai er det den lange regntiden. Det regner litt utenom disse tidene også, og det er mange dager med sol og fint vær også i regntiden. Det blomstrer på trær og busker hele året, men ekstra mange har blomstring nå om høsten. Baobab-treet har blader bare en kort periode om våren, og står bart resten av året. Det lager flotte trolske figurer som dere ser på bildet. Det er mange myter om baobaben – noen av dem er nevnt på denne linken fra WWF, sammen med mer stoff om disse spennende trærne. De er ofte kjempestore, og kan være mange meter i diameter. Vi har hørt at man kan finne alderen ved å måle størrelsen, da de legger på seg ca en meter i diameter for hvert århundre.

Sildelaget har vært her

Fredag 26. september om kvelden dro vi til flyplassen for å møte åtte venner fra Lillehammer.
Dette hadde vi gledet oss til lenge. De fleste har vi kjent i over 20 år, og hver andre juledag har vi hatt ”sildelag” sammen. Barna våre er jevngamle, og vi har hatt mye kontakt opp gjennom årene, også etter at vi flyttet fra Lillehammer. Åtte av ti fra sildelaget hadde slått seg sammen og planlagt tur til Tanzania i årets høstferie. Planleggingen begynte lystig litt utpå kvelden på fjorårets sildelag, og dette er folk med evne til å gjennomføre det de planlegger! Siden vi ikke kommer til Lillehammer, kom de hit i stedet. De hadde med seg rakfisk, sik og sild, lefse og akevitt. Til og med årets mandelpoteter til rakfisken! I år er det to sildelag og ett av dem har vi hatt i Tanzania.
Det var fantastisk morsomt å ha dem her! Ivar hadde en ukes ferie. Først var vi noen dager her i byen og i området rundt. Vi opplevde at omkvedet ” this is Africa” stemmer godt. Det var handel og pruting på tremarkedet og andre butikker og markeder, styrtregn i byen, ferjekø fra South Beach, forsøk på kameratyveri, sildefest hos oss og gode middager ute på restauranter både med og uten elektrisk lys. Etter noen dager dro vi til Mikumi og opplevde både trafikken på veien til og fra, og dyrelivet med gode guider som visste hvor de skulle kjøre for å få se løvene også. Den siste natten ble det lite søvn på en del av oss, da elefantene hadde bestemt at den natten var det teltleiren vi bodde på som skulle besøkes. De spiste grener og trampet rundt like rundt teltene.

Etter Mikumi dro de fleste til Nungwi på Zanzibar, og vi som ble igjen her tok en overnatting på Ras Kutani. Etter Zanzibar kom alle innom hjemme hos oss, så vi fikk høre hvordan de hadde hatt det. Ingen ble solbrente (kanskje med ett unntak?)

Nå er alle vel tilbake i Norge. Besøket gikk altfor fort! Det ble veldig stille da de siste var reist, og Ivar var dratt noen dager til Nairobi. Vi legger ved en liten utvalgt bildeserie, som du finner her.