Kendwa eller Nungwi?

I helga reiste vi til Nungwi, gikk fra hotell til hotell og så på mange fine steder og snakket med mange resepsjonister. Vi fikk også badet og gått turer og spist god mat. Planen er å feire nyttår på Zanzibar. Skal man reise dit med ungdommer, er det Kendwa Beach nordvest på øya som er stedet. I fjor i jula bodde vi i Nungwi, et par kilometer lenger nord. Når det er fjære er det fint å gå på stranda mellom de to stedene. Når det er flo, ligger deler av stranda under vann, og man må bruke båt. Det er tre meters forskjell på flo og fjære sjø, og da er det ikke snakk om å gå når det er flo! Desember er ”peak season” og på Kendwa hadde vi ikke greid å bestille hotellplass til oss på telefon.

Det var en nyttig helg. Resultatet blir at ”de gamle” får rom på et rolig sted i Nungwi, og ungdommene får rom på Kendwa. Så får vi møtes og spise sammen på restaurantene.

Dette området på Zanzibar er utrolig vakkert, men det er ganske mange turister etter hvert. Det er alt fra ryggsekkturister til de som vil ha luksus. Prøv å søk på ”La Gemma Dell’Est”, så ser dere et av de dyre stedene. All bestilling dit foregår via et italiensk reisebyrå, og all betaling til en italiensk konto. Både for lokalbefolkning og turister er det en skjør balanse mellom et vakkert og interessant miljø med gode restauranttilbud og et miljø som blir overforbrukt.

Paradiset Ras Kutani

I helga har Ivar og jeg vært på Ras Kutani. Det er et superflott sted på South Beach, eller ”Sørstranda” på norsk, ca. en og en halv times kjøretur sør for Dar. Det er to måter å komme til sørstranda på, enten en time i ferjekø og fem minutter med ferje, eller en times kjøretur rundt bukta. Begge deler er en opplevelse – enten du kjører eller står i kø går det ikke fort og det er mye som skjer og mye å se på. Vi kjører ofte bort og tar ferja tilbake. Kjøreturen går gjennom landsbyer nært Dar, og det er folk og biler og høner overalt. Står man i ferjekø får man god tid til å betrakte folk som kommer av ferja. Damene er flottest,fargerike drakter og rank holdning.

Ras Kutani ligger ganske langt sør på South Beach. Det er ingen skilter som viser veien dit, man må vite hvor man skal kjøre. Det siste veistykket passer best for traktorer. De fleste gjestene kommer med småfly, som lander bak en ås. Derfra spaserer de et kort stykke over åsen og ned til en liten lagune, og så blir de rodd over lagunen til slutt. Ganske eksotisk, passer godt for bryllupsreiser. Vi var ikke på bryllupsreise, men Ivar hadde bursdag, og det holder som grunn. Dette er ikke noe seminarhotell med travle deltakere. Her skal man slappe av, snakke lavmælt, tenke dype tanker og utvide sin horisont, kanskje gå noen turer og spise god mat. Barn under seks år har ingen adgang.

Vi legger ved noen bilder, som viser at vi var travelt opptatt med å gjøre ingenting.

Tilbake i Tanzania

Etter seks og en halv uke i Norge er vi nå hjemme i Dar igjen. Det var deilig å være i Norge og treffe slekt og venner, og det var deilig å komme tilbake hit. Vi rakk mye på den tiden vi var hjemme i Norge. Vi var glad for å ha leiligheten på Ås («hytta» på Ås) å bo i da vi var der, og det var også kjempehyggelig å være på hytta på Sjusjøen. Den aller viktigste grunnen til at vi hadde det så fint i ferien var nok likevel menneskene som vi er glad i, og som vi møtte igjen både på Ås, Oslo, Romsdal og på Sjusjøen og Espedalen etter ikke å ha sett dem på lang tid.








Nå er vi vel installert i Dar igjen. Det var ikke skjedd de store tingene mens vi hadde vært borte. Leiligheten stod slik vi forlot den. Vi har nå flytta til en annen leilighet, som er lysere og luftigere. Ivar syntes det var moro å begynne på jobben. Mens det er skoleferie, er det litt feriestemning i byen også. Noen butikker er stengt i skoleferien – kundene er bortreist, og butikkpersonalet likeså. Været er som god norsk sommer, temperaturen er et par grader høyere, men den friske brisen fra havet gjør at vi faktisk ta på en liten jakke om kvelden. Vi spiser de fleste måltidene på verandaen. Det ble ikke mye bading i Norge, men det tar vi igjen nå!

Det er også hyggelig å treffe igjen mennesker som vi kjenner og som er viktige for oss her; kolleger, venner, Christopher som stiller opp for oss som vanlig, de som jobber ute der vi bor, naboer, drosjesjåføren som henta oss på flyplassen, de vi handler hos og kjenner i fruktbutikken.

Farvel til Dar es Salaam for en stund

Nå blir vi borte fra Dar en stund, vi reiser til Norge for møter, kurs og ferie. Det første året her har gått fort. Ivar kom i august og Ragnhild kom i november. Audun var her fram til slutten av mai og de andre guttene har vært på besøk to ganger i løpet av dette året. Vi trives veldig godt her, og gleder oss samtidig til å komme hjem og treffe slekt og venner i Norge. God ferie!

På tur til Morogoro og Morningside

Morogoro ligger ca. 20 mil vest for Dar og veien er bred og god, så bare man kommer ut av bytrafikken i Dar, kjøres det fort! Morogoro er et senter for landbruk i fylket, og der ligger også Sokoine University of Agriculture, som UMB har hatt samarbeid med siden 1973. Morogoro er den administrative hovedstaden i Morogoro fylke.

Byen ligger ved foten av Ulugurufjellene, som er en av de viktigste fjellkjedene i Afrika på grunn av en usedvanlig biodiversitet. Ulugurufjellene strekker seg mer enn 10 mil fra nord til sør, og mer enn 2 mil fra øst til vest, og går over 2600 m.o.h. på det høyeste. Disse fjellene er noen hundre millioner år gamle og har store skoger og mange fossefall. I Ulugurufjellene har noen av de mest artsrike regnskogene i verden utviklet seg, og man har identifisert og beskrevet mer enn 100 stedegne plantearter (dvs. som kun finnes her) og 11 stedegne krypdyr. Fuglelivet inkluderer femten sjeldne eller unike arter. Sannsynligvis er antallet stedegne arter mye større enn dette. Hovedvannkilden for Dar es Salaam finnes her, så alt i alt er dette et fjellområde med stor nasjonal og global verdi.

Morogoro har flere tyske bygninger fra kolonitiden, mange grønne områder og er ellers en provinsby med bortimot 400 000 innbyggere. Sammen med Tron og Inger, og Aziz som lokal guide, gikk vi en fin dagstur til Morningside, som var et rekreasjonssted bygd opp i den tyske kolonitiden. Morningside ligger på rundt 1500 m, og her er det en fantastisk utsikt og godt å hvile. Ikke rart at tyskerne hadde lyst til å rekreere her! Huset står enda, og brukes av og til av studentene på Sokoine som gjør feltstudier i området. Landskapet på veien opp til Morningside kunne av og til minne om bratte lier i Gudbrandsdalen, av og til om jordbruk i bratte fjellsider i Nepal.

17. mai i Dar

Når det er 17. mai, og man er langt fra Norge, samles alle nordmenn i området og feirer. Slik var det i Dar også. Nordmenn fra forskjellige steder i Tanzania, både fra Zanzibar og fastlandet møtte opp. Vi fikk 17. mai-besøk av Tron, Inger og Siri fra Morogoro. Mange av Auduns norske venner fra studiet på Zanzibar kom også.

Siden den 17. var på en lørdag i år, ble den tradisjonelle resepsjonen i residensen om kvelden holdt fredag den 16. Ekstrafeiring for Audun, som har bursdag den 16! Til resepsjonen var det sendt ut mer enn 600 invitasjoner til alle nordmenn i landet og representanter for myndigheter, andre lands ambassader samt andre samarbeidspartnere. Litt regn utpå kvelden gjorde ingenting, for det var et kjempestort telt i hagen.

Dagen etter, altså på selve dagen, var det hovedsakelig nordmenn som møttes. Det var ingen bunader, men flagg og sløyfer i massevis. Foran i 17. maitoget gikk et millitærorkester – skikkelig hornmusikk med andre ord. Etterpå gikk vi andre, ikke fullt så stramt og disiplinert som musikken. Men det var et langt tog, og vi gikk en skikkelig runde på en halvtimes tid. Det er ingen andre land som gjør noe tilsvarende, og det var tilskuere til opptoget!

Etterpå sang vi, det var en flott tale for dagen av Marith på 11 år og sang og opplesning av de yngste barna. Det var pølser, is og brus og kaker, leiker og premier- med andre ord akkurat slik det skal være på 17. mai!

Swahili-kultur i Stone Town, Zanzibar

Ivar og jeg har vært et par dager i Stone Town,”hovedstaden” på Zanzibar. Zanzibar har gjennom århundrer vært et sentrum for handel mellom kontinentene, foruten å ha blitt preget av europeisk kolonihistorie. Stone Town hører med til UNESCOs verdansarv- steder. Se flere bilder her.

Vi bodde på ”Serena Inn”, et fantastisk hotell som ligger midt i Stone Town og helt ned til havet. Hotellet består av to bygninger som er bygd sammen, flott restaurert i swahili-stil, som er unik for deler av kysten i Øst-Afrika. Lenge før vifter og air-condition la dyktige arkitekter og husbyggere i dette området stor vekt på å legge til rette for naturlig ventilasjon og kjølige rom når det skulle bygges hus for velstående mennesker.
Swahili er mer enn et språk, det er hele kulturen som preger kysten av Øst-Afrika mot Det Indiske Hav. Swahili-kulturen er blitt preget av afrikanske konger, kinesiske keisere, omanske sultaner, persiske sjømenn, franske pirater, portugisiske oppdagelsesreisende, nederlandske handelsmenn, engelske misjonærer og amerikanske hvalfangere! I tillegg er kulturen naturlig nok preget av islam.

Det er ganske eksotisk å sitte og se utover havet mens bønneropene lyder fra moskeen.

Vi besøkte ”The House of Wonders”, palasset til sultanen. Bygningen er nå museum. Sultanens harem bestod av om lag 100 konkubiner, hver med sin egen evnukk. Jeg ble fascinert av historien om prinsesse Sayyida Salme, datter av sultan Seyyid. Hun ble født i 1844, og vokste opp i en tid som ikke ga kvinnene mye frihet. Hun lærte seg å skrive i all hemmelighet. Hun tok ”feil” parti da en av brødrene hennes skulle overta etter faren, og hun flyktet i 1866 til Aden, der hun møtte igjen en tysk handelsmann hun hadde truffet i Stone Town. De giftet seg og flyttet til Hamburg, der hun tok navnet ”Emily Ruete”. Hennes nedtegnelser er samlet i boken ”Memoirs of an Arabian Prinsess from Zanzibar”. Du kan lese mer om henne her: http://en.wikipedia.org/wiki/Emily_Ruete