Bryllup på Tanzaniansk vis

I går var vi i bryllup, invitert av brudens foreldre. Det var en opplevelse. En stor familie med god økonomi tilsa et mega-arrangement. Selskapet i går var et ”Send- Off-Party. Det er brudens familie som ”sender” bruden av gårde til brudgommens familie. Noen dager/en uke eller to etter er det egentlige bryllupet.

Innbydelsen sa at selskapet begynte halv sju. Vi visste at vi skulle drøye ankomsten, etter lokal skikk. Vi kom kvart over åtte, og det var passe. Brudens og brudgommens familie kom kort tid etter inn og satte seg rett ovenfor hverandre. Bruden og hennes ”forlover” satt på et podie imellom. Brudgommen var der, men han var ikke hovedpersonen i dette selskapet. Gjestene satt ved småbord rundt omkring i et stort selskapslokale. Vi var sikkert 200 i alt. Det var taler, underholdning (danseoppvisninger) og middag. Talene ble holdt på swahili, så vi forstod ikke ordene, men meningen var lett å få med seg når for eksempel brudens far holdt tale. Maten var kjempegod – alle stod i en lang rekke og fikk utdelt mat etter tur.

De afrikanske damene er enda flottere enn ellers når de pynter seg i tradisjonsrike drakter og hodeplagg. Mange liker gull og glitter, så her var det høy gull-og-glitter-faktor.

Gavene ble ”danset fram” av gjestene til bruden. Vi ”danset” også, innimellom afrikanere som beveger seg så lett og naturlig til musikk.

Statsministerbesøk

De siste ukene har Ivar vært opptatt av én ting: besøket fra Statsministeren og Miljø- og Utviklingsministeren. De var her mandag og tirsdag i uka som gikk. Det er utrolig mye arbeid med å forberede et slikt besøk. Alt skal planlegges og gås gjennom i detalj. De stedene de skulle besøke var vi fire eller fem ganger for å gå gjennom alt. Alle tema skulle beskrives med bakgrunnsnotater og talepunkter. Alt som kunne gå galt skulle sjekkes og dobbeltsjekkes. Et av hovedtemaene var skog og klima. Jens lovte på klimakonferansen på Bali i desember i fjor at Norge ville bruke tre milliarder kroner pr år til kampen mot avskoging, fordi avskoging bidrar til klimaendringene. Tanzania er første sted det kommer i gang noe konkret, og det ble undertegnet en avtale for 100 millioner kroner året i fem år. Dette var en viktig gevinst ved besøket. Alle i delegasjonen fra Oslo var fornøyd, og både Statsministeren og Utviklingsministeren skrøt av opplegget. Det var slitsomt og mange lange dager, men det var gøy også. Tirsdag var det resepsjon for alle norske og mange inviterte prominenser fra Tanzania i hagen til ambassadøren. Der var flott og storslagent, og Jens kom og takket alle og så dro han rett på flyet som stod og ventet. På bildet sitter Jens og hører på hvordan vi tenker å gjøre det mer lønnsomt å bevare skogen enn å hogge den.

South Afro Brazz i Dar - ventilene til bunns!

Lørdag 12. april var det konsert på Golden Tulip, et av hotellene i Dar. Da vi kom, var parkeringsplassen full allerede. Ikke så rart, her skulle det bli musikkglede, trøkk og improvisasjonskunst.

Ikke så rart at Brazz Brothers er sponset av Statnett. Det ble et høyenergisk møte mellom messing, trommer, marimba og dans da brazzbrødrene fra Sunnmøre med sin svenske trommeslager, dvs. Brazz Brothers, og det sørafrikanske bandet Women Unite opptrådte sammen i Tanzania for første gang.

Brazzbrødrene fra Sunnmøre er godt kjent i Norge. Women Unite består av åtte damer fra Cape Town, som synger, spiller perkusjonsinstrumenter og danser. Flere av dem mestrer flere av sjangrene, og de bytter på rollene i mange av sine framføringer.

Sammen kaller Brazz Brothers og Women Unite seg South Afro Brazz. En viktig side ved dette samarbeidet er å vise at en kvinnegruppe fra Sør-Afrikas townships og en gruppe av vestlige, mannlige musikere kan jobbe sammen som likeverdige parter, både musikalsk og menneskelig. De var på turné i Norge i 2003, og flere av dere har kanskje sett og hørt dem. Høydepunkter i Norge er sikkert prinsessebryllupet i Trondheim i mai 2002, og samme høst opptreden på storskjerm via satellittoverføring da Telenor åpnet på Fornebu.



Etter hvert fikk publikum slippe seg helt løs på dansegulvet. Det var tjåka fullt, og noen unge menn var nesten like gode som damene på scenen, og det er jo fantastisk bortsett fra at de unge mennene ble svette etter to danser. ”We want more”, ropte vi, etter at vi hadde fått en utrolig forestilling.

Regntid

Etter påske begynte regntiden, og den varer ut mai. Det regner nesten hver dag nå, ofte i skurer med oppholdsvær og litt sol innimellom. Noen ganger er skurene voldsomme, og vannet fosser ned. Dreneringen er svært mangelfull, og noen steder blir det vanskelig å ta seg fram.

Hvis det ikke regner, så er det en del skyer og vi ser opp i luften som Tobias i Tårnet og sier at det kanskje kommer til å regne snart. Temperaturen har gått litt ned, det blir frisk luft og grønt og frodig. Insektene kommer fram fra et eller annet sted og virrer rundt i kveldsluften. Det betyr også at malariatilfellene øker. Flaggermusene er kjempestore og litt nærgående i mørket. Det er med andre ord tropisk, voldsomt og vakkert.

Asfaltveiene er store sett greie, med noen innsjøer innimellom. Grusveiene er ubeskrivelige. Hullene er kjempestore og ligger tett i tett, og veien blir noen steder et sammenhengende gjørmehav. Det er godt å ha biler som er høye under.

Regntiden er velkommen for de fleste. Det betyr gode avlinger og vann i vannmagasinene. Da blir det færre som er sultne og færre strømbrudd. Regnet har blitt mer uforutsigbart de siste årene. Mange tror at dette skyldes klimaendringene.

Wangari Mathai

Denne uka har Wangari Mathai vært i Tanzania. Hun var invitert av en organisasjon som heter Femina HIP, og besøket var finansiert av den norske ambassaden. Hun foretok samtidig den offisielle åpningen av Mama Misitu-kampanjen. Navnet på kampanjen betyr «moder skog», og den drives av en gruppe frivillige organisasjoner. De arbeider for bedre styresett i skogsektoren, redusert korrupsjon og bærekraftig forvaltning av skogen. De arbeider også for at lokalsamfunnene skal få klare rettigheter til bruk av skog. Kanskje de kunne lære litt av de norske allmenningene?

Wangari Mathai var fredsprisvinner i 2004, og er leder av Green Belt Movement, som startet i hennes hjemland Kenya, men som siden har blitt en global bevegelse. De arbeider bl.a. for beskyttelse av trær og for bærekraftig bruk av skog. Ivar traff Wangari både på møter og på et selskap om kvelden, og møtte en kunnskapsrik og flott dame. Hun annonserte mens hun var her at hun ville boikotte OL ilden, som skal komme til Tanzania i morgen. Hun var satt opp som fakkelbærer, men hadde fått samvittighetskvaler etter den senere tids omtale av Kinas brudd på menneskerettighetene, særlig i Tibet. Har du lest boka hennes: "Unbowed, One Woman's Story"?

Påske på Zanzibar

Mens mor og far ferierte i utlandet måtte Vegard, Magnus og Audun greie seg selv. Dette bildet tyder på at de klarte seg sånn noenlunde:

Påskeferie i Cape Town

Totalt er det fem og en halv timers ren flytid fra Dar til Cape Town, pluss mellomlanding i Johannesburg. Det sier noe om avstandene. Afrika er et stort kontinent. Vi hadde noen flotte dager i en stor by med mer enn tre millioner mennesker. Vi bodde på et lite hotell i et fint restaurert kvartal midt i byen, stille og rolig, men med restauranter og gateliv like rundt hjørnet. Personalet var utrolig vennlige og hjelpsomme. (Se bilder på linken til høyre- bilder fra Tanzania)

Naturen i byen og området rundt er vakker, men aktivitetene og opplevelsene må tilpasses været. April er den første vintermåneden, og været kan selvfølgelig variere litt i slutten av mars. Vi var heldige, blikkstille hav, deilig temperatur. Bare første kvelden var det kald vind. Det er mye å se på – vi rakk mye, og noe har vi gjemt til en annen gang. Mange i Norge forbinder dette området med Cape Point og sjøfart, foruten apartheid-regimet som opphørte i 1991 og Nelson Mandela. Det er også mye mer. Besøk på Robben Island, der Nelson Mandela satt fengslet i 18 år, var umulig å få til. Alle båtbilletter var utsolgt hele uka. Men en byvandring i historie og arkitektur samt et besøk på museum «District six», understreket at apartheid-regimet var konkret nok for de som bodde her. Dette regimet tilhører vår nære historie, og det kommer til å ta lang tid før samfunnet har «glemt».

Table Mountain, som reiser seg 1086 meter, med sjøen rett under og byen innen samme blikkfang gir utrolig vakre kontraster. Vi tok gondolbanen opp på fjellet, og hadde en fantastisk utsikt i alle himmelretninger. Den botaniske hagen, Kirstenbosch, er 5000 dekar stor, og en av verdens fineste. Den vakreste tiden er nok i oktober/november når det blomstrer overalt. Vi var der søndag ettermiddag, og fikk med oss ukas utendørs rockekonsert sammen med de andre ungdommene. Restaurantene i Cape Town var en opplevelse, og det var mange av dem! Maten var deilig, vinen den beste Sør-Afrika kan by på og kelnerne blide og raske.

Man må nesten se litt av området rundt byen. Vin-tur rakk vi ikke denne gangen, men vi leide bil og kjørte rundt Kapp-halvøya. Vi kjørte utsiktsveien « Chapmans Peak Drive» mot Atlanterhavet, besøkte Cape Point med sin dramatiske natur og historie, og en liten pingvinkoloni på hjemveien. Det var god norsk sommervarme, og mennesker og pingviner delte på et naturlig vakkert strandområde. Vanntemperaturen var også som på en god norsk sommerdag.

Cape Town skal ha fotball- VM i 2010, og bygger en stor stadion vest i byen, like ved strandpromenaden mot Atlanterhavet. Nå var det joggere og turgåere på promenaden, og bare dønninger som av og til slo inn over det høye rekkverket.

På skjærtorsdag kom vi hjem til Dar, og møtte Audun og Bjørn, som akkurat var kommet fra Zanzibar fordi Bjørn skulle hjem igjen til Norge. Vegard og Magnus var igjen på Kendwa Beach der de har vært i påsken. Da vi var på Zanzibar sist sa drosjesjåføren at regntiden begynner 21. mars, etter lunsj. Og i dag har det begynt å regne. Neste helg er det Cape Town International Jazz Festival, den største scenen er forbeholdt Oliver Mtukudzi, som var her i Dar i februar.