Ragnhild og Ivar - Livet i Dar es Salaam

Kwaheri Tanzania!

2011-07-30T08:31:00.000-07:00

Så er det siste dagen vår i Tanzania, og vi skal hjem for godt etter fire år. Det har vært fantstisk. Vi føler oss privilegert som har fått være her i disse årene. Vi har opplevd mye, og mye har vi skrevet om på bloggen. Den har ikke vært en dagbok, men heller en minnebok. Den skaper noen knagger som hjelper oss til å huske bedre. Vi har hatt veldig mye glede av alle besøkene fra Norge, både av familie og venner, og er veldig takknemlig for det. Blir nok noen mimrekvelder utover vinteren…

Av og til har vi selvfølgelig ønsket oss hjem, først og fremst hvis det har hendt noe med de nærmeste. Eller som de siste dagenes hendelser. Da er det ikke så lett å være så langt borte.

Vi vil savne menneskene, både norske og tanzanianske kolleger på ambassaden og alle nye venner og bekjente som har gitt oss mange opplevelser. Vi vil også savne den fantastiske naturen. Her i Dar og på Zanzibar er dette først og fremst havet med sine uendelige bølger, både på høyt og lavt vann, der vi kan bade og svømme så lenge vi vil uten å bli kalde.

Denne uka har vi mange ganger sagt: ”Ja, nå er det vel siste gangen at…” Det føles ikke slik. Jeg tror vi kommer tilbake en gang. Da vil selvfølgelig mye være forandret, for dette er et samfunn i stor og kontinuerlig forandring, men mye vil vi kjenne igjen!

Katastrofe

2011-07-24T07:27:00.001-07:00

Fredag ettermiddag skulle vi møte noen nordmenn som var her på ferie. Før vi dro, sjekket jeg Aftenposten for dagen, og der var det nyheter om bombeangrep mot Regjeringskvartalet. Ganske voldsomt og uvirkelig i seg selv, men verre skulle det bli. Lørdag morgen var hele verdens øyne rettet mot Norge. CNN og BCC har hele helgen kjørt kontinuerlige nyhetssendinger om bombeangrepet i Oslo og massakren på Utøya, og i dag ble minnegudstjenesten i Oslo Domkirke sendt på CNN. Fredagens ondskap har rystet oss. Det har vært umulig å konsentrere seg om annet enn det som skjedde i Norge. Det hele ble bare forferdelig da vi fikk bekreftet at gode venner savner en kjær og evnerik sønn i skytetragedien. Det er en sorgens dag, også i Dar.

Sommerferie 2011

2011-07-07T11:28:00.000-07:00

Det har vært stille på bloggen i juni - vi har vært i Norge. En hel måned gikk som en røyk. Hva gjorde vi da? Den største begivenheten var selvfølgelig feiringen av farmors 85-års dag. Barn, svigerbarn, barnebarn og deres kjærester og ektefeller, oldebarn, venner – til sammen var vi 65 gjester på Sandbrekke Gjestegård på Hvaler. Stedet var praktfullt, hytta vi bodde på likeså, maten var deilig, (bordkortene var fra ”Tinga-Tinga”) -alle koste seg sammen med bursdagsbarnet. Vi traff veldig mange på den festen, og det var heldig at vi kunne være der. Familien på Ragnhilds side traff vi ikke denne gangen- de skal samles i slutten av juli for å feire Asbjørn sin 50- års dag, men da er ikke vi i Norge, dessverre. Vi har også truffet omtrent alle Ås-vennene, og vært på flere hyggelige treff sammen med dem. Ivar rakk til og med å stikke innom gatefesten i Høgskoleveien med gamle og nye naboer på Kaja, men da var Ragnhild hjemme og pakket, småstresset siste kvelden før avreise klokken fire neste morgen! Audun har sommerjobb på Ås, og har, til foreldrenes glede, bodd hjemme hele måneden. Magnus og Vegard gleder vi oss til å møte i august.

Den andre virkelig store begivenheten var å få besøk av Simon og Yassin, som er kolleger av Ivar på Ambassaden i Dar es Salaam. Begge var noen dager på et stort REDD-seminar i Oslo. Sammen med Inger, som skal overta etter Ivar, dro alle fire også til Sjusjøen på hyttetur. Veldig morsomt å ha dem på besøk, og helt ”merksnodig” å sitte i hagen i Skogveien sammen med dem og forene de to verdenene våre på den måten.

Alle hverdagene våre har vi brukt til praktiske gjøremål – vedlikehold av hus og hage i Skogveien etter fire års bortleie, slik at det blir klart til å komme tilbake. I mellomtiden bodde vi i Bregneveien og det skulle gjøres klart til utleie. Vi rakk to småturer på hytta, der vi fikk noen fine fjellturer og traff noen Lillehammer-venner. Ragnhild har også besøkt jobben i Stortingsgata, truffet kolleger og fått en liten forsmak på jobben. Hun gleder seg.

Men denne måneden skal vi være i Tanzania. Det føles godt å være her!

”Wrapping-up”

2011-05-27T07:42:00.000-07:00

Det begynner å dra seg til. Neste uke reiser vi på ferie i Norge, så tilbake hit i juli og hjem for godt i månedskiftet juli/august. Det betyr at vi er i flyttemodus – avskjeder (men nå har man jo Facebook, der ”alle” er, og vi lover å ”keep in touch”), flyttelass; skal det sendes med fly eller båt, hvor skal man bo etter at flyttelasset er gått og det ikke er en tallerken igjen her, salg av biler, rekker vi flere turer før vi drar osv. osv.

Forrige helg hadde vi naboene fra de tre andre ”norske husene”på øl og pizza på fredagskvelden, og på lørdag tok vi morgenbåten til Zanzibar og tilbake på søndag ettermiddag. Så rakk vi en tur til, og det blir lettere å akseptere at Zanzibar nå blir en fjern øy for oss. Naboene vil vi savne, det har vært et trivelig naboskap med både barn og voksne.

På mandag var det seminar for å oppsummere status innen Ivars arbeidsområde, og om kvelden resepsjon for gjester. Spesielt viktig at den ansvarlige ministeren i Tanzanias regjering var med. Ellers har Ragnhild brukt en del tid denne uka til å avslutte den frivillige økonomijobben i DSG, og overlate oppgavene til nestemann, en amerikansk dame. Ragnhilds kontor på ambassaden er også ryddigere enn vanlig.

Den ene bilen er solgt og skal overleveres i morgen. På søndag skal vi besøke Diana, som vi sponser på boarding school litt nord for byen. Et middagsbesøk, en lunsj med de norske damene i Dar og litt til på jobben neste uke, så er vi klar for å dra til Norge på ferie. Vi gleder oss til å treffe familie og venner!

17.mai 2011

2011-05-19T09:33:00.000-07:00

Vi har, som alle dere andre, også feiret 17. mai igjen denne uka. Vi begynte med hyggelig 16. mai- feiring- øl og pizza sammen med noen andre nordmenn. Det nye i år var at noen også kom på norsk fjernsyn. Kanskje dere har sett det? Vi fikk sms om kvelden: i sammendraget av utenlandsinnslag på Dagsrevyen, var Ivar observert i 17.mai- toget i Dar. Det stemmer det, det var 17. mai- tog med hornmusikk og flagg og fløyter. Om formiddagen var det den tradisjonelle familiefesten med is og brus og pølser og kaker og tale og leiker og barn og voksne som hadde det moro. Om kvelden var det mottakelse for nordmenn og mange gjester, tale for dagen av ambassadøren vår (ved siden av Ivar i toget), røkelaks og fenalår og deilige saker. Vi sang selvfølgelig de sangene som skal synges, både på familiefesten om formiddagen og på mottakelsen om kvelden. Ivar var forsanger og ledet forsamlingen trygt gjennom alle tonene, både de høye og de lave. Litt vemodig er det jo; vi har feiret 17. mai i fire år i Dar es Salaam.

Uten reservedekk

2011-05-12T07:05:00.000-07:00

Lørdag formiddag kjørte vi i en lang kø på vei til en forretning. Det gikk veldig sakte. En ung mann som gikk ved siden av bilen pekte på hjulet vårt. Kanskje vi hadde punktert? Men nei, det kunne det ikke være, vi kjørte så sakte at vi ikke merket noenting. Så vi bare fortsatte på vår plass i køen, men da to andre unge menn også pekte mot hjulet, skjønte vi at det verste hadde skjedd likevel. Endeløs kø, og så attpåtil punktering- dette kom til å ta tid. Like ved var det en fin plass å kjøre ut av køen og stoppe. Videre skjedde det som er Tanzania på sitt beste, som man opplever på landet, men ikke er så vanlig i storbyen. De tre mennene som hadde gjort oss oppmerksomme på punkteringen, kom til og satte straks i gang med å få hjulet av. Det viste seg at at reservehjulet vårt hadde sprukket, og ikke var brukbart, og hva gjør man da – punktert hjul og ikke noe i reserve? Den ene av de unge mennene visste om et sted i nærheten man kunne få reparert et dekk - og vips, så var Ivar og han på vei for å ordne det mens de to andre ble igjen sammen med meg og passet på bilen. Dekket ble lappet på ti minutter under et tre i en bakgate like ved. Etterpå fikk de tre unge mennene 40 kroner på deling, noe som er godt betalt for en slik tjeneste. De takket og bukket, vi hadde fått utmerket hjelp og de hadde tjent mer enn de hadde regnet med den dagen!

Nordic Sports Day

2011-05-08T08:40:00.000-07:00

En gang hvert år møtes de nordiske landene til sportslig kamp. I utgangspunktet skal det være leik og moro, men i realiteten er det dødsens alvor. Både finnene og nordmennene er enige om at det viktigste er ikke å vinne, men å slå svenskene. Danskene er ikke så høytidelige av seg, de balanserer det hele. Jamen godt vi har dem!

Premien til det vinnende landet er en vandregiraff. Nå har den stått godt synlig i ambassaden med ”Norge” og årstallet inngravert i flere år, men i år får den lufta seg litt - nå skal den vandre litt lenger bort i gata til svenskene. Det var jevnt i toppen, og nordmennene var ganske deppa, men tok seg sammen for syns skyld.

Finnene organiserte årets tevling som gikk av stabelen denne helga. Det har vært konkurrert i løping, volleyball, fotball, tennis, dart og vannjogging. Finnene er så heldige at de har en finsk løper på nasjonalt nivå på Zanzibar akkurat nå. De henta inn han, og han vant selvsagt herreklassen – foran to svensker. I dameklassen var det omvendt – to svensker først og så en finsk dame. Svenskene hadde flest deltakere, og fikk flest poeng sammenlagt. Danskene vant dart og publikuksfavoritten vannjogging. Nordmennene vant fotball og tennis. I grunnen rart at svenskene vant sammenlagt – rett og slett urimelig, ikke sant?

Ragnhild var oppmann for det norske vannjogginglaget og Ivar var med på laget. Vannjogging hadde blanda lag – to damer, to barn og to menn. Masse som skjedde på kort tid, og mange som heia!

De fire ambassadørene konkurrerte i ”Mølkky” – et finsk hagespill som ligner mest på det vi kjenner som Kubb. Her vant den svenske, med vår ambassadør Ingunn Klepsvik på andreplass. Etterpå var det fest med et for anledingen sammensatt rockeband som skapte kjempestemning!

Påskeferie 2011

2011-05-04T12:17:00.000-07:00

Så er påskeferien for lengst over. Litt vemodig, mangt er ”siste gang” nå. Påsketuren gikk til høylandet i det nordlige Tanzania, der lufta er tørr og temperaturen behagelig døgnet rundt. Her er det ikke nødvendig med aircondition, verken dag eller natt. Året rundt er klimaet som en god norsk sommer.

Sammen med Magnus, Inger Cathrine og Frode dro vi med fly til Arusha, der vi ble plukket opp av vår venn ”hippo” Justin. Ikke lenge siden vi så han sist! Han kjørte oss til Plantation Lodge i Karatu, der vi bodde i tre dager. På denne lodgen er det en fryd å være. Servicen er super, maten er super. Vakre hus i en deilig hage står i stil med rom som har et superlekkert interiør der alt er swahili-delikat ned til den minste detalj. Vi synes vi har vært på mange fine steder (og noen rare) i Tanzania, men Plantation Lodge er nok det fineste (men slett ikke det dyreste, hvis det høres sånn ut)

I Arusha stoppet vi på hovedstedet til ”African Heritage”. Utrolig mye fint og dyrt, bl.a. Tanzanite-smykker i alle fasonger. Tanzanite er en vakker blå stein som i denne verden kun finnes i Arushaområdet. Prisen er som på diamanter.

Fra Plantation Lodge er det lett å ta dagsturer. Det var første gang for alle å komme til Lake Manyara, National Park, som ikke er lik de andre parkene vi har vært i. Her er det regnskog og store trær der apene boltrer seg. Vi så den største elefantflokken hittil – det var tretti elefanter med stort og smått. Fantastiske dyr! Til Ngorongoro var ikke Ivar og Ragnhild med- vi syntes vi hadde vært der nylig, og ville heller gå tur i nærområdet til Plantation Lodge. Vi fikk en deilig tur, og de andre fikk eksotiske løver og geparder.

Etter safarien reiste Ivar og jeg tilbake til Dar og de andre til Zanzibar. Magnus kom tilbake til Dar først, og de andre to noen dager senere. Zanzibar er fantastisk, men høydepunktet for oss var denne gangen nok en deilig safari i høylandet!

Innspurt i DSG

2011-04-15T00:30:00.000-07:00

Diplomatic Spouses Group, eller DSG som vi sier i dagligtale, er en organisasjon for ektefeller/partnere til de ansatte med diplomatisk status på ambassadene. Formålet er å være en sosial organisasjon, og samtidig drive veldedig arbeid av ikke-politisk karakter, slik at alle skal kunne finne seg til rette der. En gang i måneden har vi møter med ulike tema. Den viktigste aktiviteten for å samle inn penger er en stor basar i november hvert år. Pengene som samles inn brukes til å støtte ulike prosjekter som spesielt er rettet mot kvinner og barn, samt funksjonshemmede.

Ragnhild har vært kasserer og styremedlem i over to år nå, men nå er det noen andre som må ta over. Det har vært veldig interessant og lærerikt. Jeg har forberedt håndteringen og hatt ansvar for mellom 3 og 400 000 kr i innsamlede midler på basaren, tatt meg av medlemskontingenten, ført regnskapet, samarbeidet med mennesker fra ulike deler av verden og fått innsikt i hvordan bankvesenet fungerer her, for å nevne det viktigste. Samarbeidet med mennesker fra mange deler av verden har vært det morsomste. I fjor var styrelederen Howaido fra Sudan, det siste året har det vært Anne fra England. Xiaobing fra Kina, Seyi fra Nigeria, Judy fra Canada, Lilja fra Moldova har jeg også hatt et nært samarbeid med. Jeg er også blitt glad i Sara som sitter bak skranken i banken. Jeg kommer til å savne alle.

En helg i Stone Town

2011-03-28T11:10:00.001-07:00

Denne helgen har Ragnhild vært i Stone Town, hovedstaden på Zanzibar. Turen denne gangen gikk sammen med andre norske damer (+ en svensk), med båten begge veier. Det er en stund siden jeg har tatt båten, vi har mest brukt å fly. Følte meg nesten litt snytt- det var blitt så lettvint og fint overalt og båt- turen tok bare to timer. Det var en morsom helg- jeg fikk sett mange butikker som jeg ikke hadde vært i før, besøkt noen som jeg hadde vært i, spist på nye restauranter og overnattet på et hotell jeg ikke hadde vært på før. Bildet er fra Curio Shop - definitivt ikke som butikkene på Ski Storsenter!

Denne turen skulle være en hyggelig avslutning på noen fine år sammen, til sommeren spres alle. Noen skal til Norge eller Sverige, noen til andre land, mens et par fortsetter her. Jeg kan ikke bare akseptere at jeg har vært på Zanzibar for siste gang- jeg tenker Ivar og jeg rekker en helg til før vi flytter tilbake. Da tar vi båten!

Nyttige rotter

2011-03-28T10:37:00.000-07:00

Vi synes vanligvis at rotter er noen ufyselige skapninger. Kan de være nyttige til noe? På årets personaltur til Morogoro forrige uke fikk vi demonstrert at de faktisk kan være veldig nyttige, og på bussen tilbake var det flere som nå syntes at rotter i grunnen er ganske trivelige!

Første dagen brukte vi til øvelser med vekt på ambassadens arbeidsmiljø, både seriøse og ikke fullt så seriøse, begge typer med 110 % innlevelse og konsentrasjon! Andre dagen fikk vi omvisning på Sokoine University of Agriculture, som i 40 år har vært støttet av norsk bistand, og som også har mye internasjonalt samarbeid med flere andre vitenskapelige institusjoner. Vi fikk se hvordan de utvikler og oppformerer sykdomsresistente bananplanter. Dyrking av ulike typer bananer er en viktig del av landbruket i regionen.

Rotter er et stort skadedyr i jordbruket, som bokstavelig talt ” tar rotta på” store deler av avlingen i afrikanske land. Det er derfor naturlig at forskning på rotter blitt en viktig aktivitet på Sokoine. Forskningen har også vist at rotter kan være nyttige, og nå læres rotter opp til effektivt å snuse seg fram til miner, og til å reagere på tuberkolosebakterier, som også gir fra seg en karakteristisk lukt. Prøver innhentes på flere sykehus i Dar es Salaam, temperaturbehandles for å unngå smitte til mennesker og dyr, og så kan rottene snuse! Forskningen er verdensledende, gir direkte og effektive resultater og trekker til seg dyktige forskere fra hele verden.

Det er så mye elendighetsbeskrivelse i et U-land- det er ekstra morsomt å se at norsk bistand over lang tid systematisk har bidratt til å utvikle et av Afrikas ledende fagmiljø!

Storslåtte Serengeti og Ngorongoro

2011-03-15T12:14:00.000-07:00

Vi har, sammen med gode venner fra Molde, nok en gang fått oppleve den fantastiske naturen og dyrelivet i Serengeti og Ngorongoro. Vi hadde gledet oss til å oppleve dette sammen med dem. Denne gangen fikk vi også med oss noe nytt, som har vært på ønskelisten vår. Vi besøkte Oldupai Gorge, der man har funnet de første spor etter mennesker. Vi overnattet på Sopa Lodge, som tilbyr et fantastisk skue utover Ngorongoro. Vi la også inn en natt på en ”tented camp”, for å være ordentlig i villmarken og høre løvene brøle om natten. ( De hadde tatt fri den kvelden, vi hørte bare hyener, men løver hadde vært i kjøkkenteltet og drukket seg utørste noen dager før).
Før kveldsmåltidet samlet gjestene seg rundt bålet. Der møtte vi et veldig hyggelig eldre ektepar fra Sydney, som reiste under mottoet: ”Adventures before dementia”. Noe å tenke på. I tillegg var det tre andre, som viste seg å være norske- og ikke nok med det – de var fra Tingvoll. I dette landet med 40 millioner mennesker, mange nasjonalparker og enda flere overnattingssteder, møter man folk fra hjemfylket rundt bålet! Det er ikke lange veien mellom Molde og Tingvoll, og flere av oss hadde mange felles kjente. Vi avsluttet turen med en natt på Plantation Lodge. Der var det bare så supert, så vi bestemte oss straks for at vi må tilbake dit en gang før vi reiser til Norge. Greier vi det? Følg med, følg med!

Vi feirer 8. mars

2011-03-15T10:32:00.000-07:00

Som dere sikkert vet, er det i år hundre år siden 8.mars første gang ble dagen der man markerte at kvinner skulle få like rettigheter som menn som arbeidstakere. Det ble starten på den internasjonale kvinnedagen. I Tanzania kom i år representanter fra mer enn 20 sivile organisajoner fra hele landet sammen for å markere dagen, alle under en felles banner ”100 Years International Women’s Day Coalition”.

Om lag åtte norske kvinner som arbeider på den norske ambassaden, markerte dagen ved å gå ut og spiste lunsj sammen. Dette er både diplomater, lokalt ansatte og konsulenter, som Ragnhild.

Skilpaddemat

2011-02-14T09:57:00.000-08:00

Det bor en skilpadde i hagen vår. Den var her før vi kom, og ble nok kjøpt og flyttet hit av noen som bodde her før. Den bor bak noen planter ved porten, og der finner vi den vanligvis, men den stabber også ofte rundt omkring. Da vi flyttet hit, var den ganske slank, men den har vokst mye siden vi kom! Den er veldig glad i tomater. Gir vi den en hel tomat, stikker den hodet fram og greier å få hull på den og spise den ganske fort, selv til en skilpadde å være. Vil vi hjelpe den litt, deler vi tomaten først.

Rutinerte turoperatører

2011-02-12T08:49:00.000-08:00

Vi har hatt besøk fra Norge. Karsten og Anne Mette stoppet her i 10 dager på vei til New Zealand. Skal noen reise så langt, passer det veldig godt å ta en skikkelig pause underveis! Det var veldig hyggelig å ha dem her. I ettertid har vi tenkt på om det er stor forskjell i det vi viser gjester nå, etter å ha vært her over tre år, og det de første gjestene fikk se. En del er nok det samme, hvis ikke gjestene har veldig klare ønsker. Mikumi National Park ligger bare tre-fire timers kjøretur fra Dar, og der ser man alle dyra bortsett fra neshorn, så dit har vi sendt mange av gjestene som har vært her. I Mikumi er det også flere fine steder å bo. Så er det Zanzibar, da. For de fleste er det et magisk navn, og det er dit man vil. På Zanzibar har vi etter hvert fått et sted som vi har reist tilbake til mange ganger, så det føles omtrent som å dra på hytta. Det er Flame Tree Cottages i Nungwi på nordvestkysten. Der er det perfekt å dra på Sunset Cruise hvor noen bruker tiden til å studere den store blå himmelen!

Her i Dar tar vi gjestene til noen faste steder: Tremarkedet i Mwenge, Seacliff og Slipway, Tinga Tinga, Oysterbay og Yachtklubben. Noen ganger har vi også tid til å dra til Wonder Welders eller andre steder.

Karsten hadde lyst til å treffe noen innen landskapsarkitektur/arkitektur. Han holdt forelesning for fulle hus på et universitet i Dar og traff også nestoren innen zwahili-forskning på Zanzibar, Professor Sherif. Imens vandret vi andre i Stone Town, og fikk en brus på taket av Hurumzi 236, med utsikt over hele den gamle arabiske bykjernen.

Feltbesøk i vest-Tanzania

2011-01-24T09:57:00.000-08:00

Hvor stort Tanzania er, oppdager man når man reiser litt rundt i bil. Forrige uke reiste vi vestover, og endte opp i Mbeya, nær grensen til Zambia og Malawi, omtrent 800 km herfra. Vi brukte en uke på å besøke flere av Ivars prosjekter. Flere av dem ligger i Southern Highlands, der klimaet er behagelig og man kan sove uten vifte eller AC. Når man skal reise så langt med bil, er det godt å ha en god bil og en god sjåfør. Ambassadens bil og sjåfør Jackson kunne sørge for det. Hovedveiene er for det meste veldig bra, men noen av småveiene innover skogen var ubeskrivelige. Mens vi kjørte på en av de verste, regnet det så kraftig at det ikke var mulig å se veien- det var kanskje like bra.

Hvis noen har tenkt seg den veien med bil, kan vi anbefale et par fantastiske steder å overnatte, - og noen steder man bare kan kjøre forbi. Prøv The Old Farmhouse i Kisolanza ved Iringa eller Utengule Coffee Estate like ved Mbeya.

Det var interessant å se hvordan prosjektene drives lokalt. Noen steder er de i gang med å utarbeide arealplaner for landsbyer, for å sikre arealer til skog og annen bruk. Noen patruljerer landsbyens skogsområder og jager personer som driver med ulovlig hogst. Andre steder satser de på moderne honningproduksjon, istedenfor den gammeldagse måten å hente honning fra hule trær bl.a ved hjelp av bål (som ofte blir til branner). Skolebarn viste noe av det de har lært om å ta vare på skogsområdene rundt landsbyen sin. Skogen gir dem naturmedisiner, dyr trives der og fornuftig bruk av skogen sikrer dem både tømmer og ved.

For folk som kommer fra storbyen, er det viktig å bli minnet om hvor utfordrende det er å drive prosjekter lokalt, ikke minst på grunn av de store avstandene og ufremkommelige veier. Det er heller ikke alltid lett å finne andre inntektskilder som kan redusere behovet for å bruke mer fra skogen enn den tåler.

Julesafari

2011-01-11T23:32:00.000-08:00

Mot slutten av julebesøket til guttene var vi på en liten safari til Mikumi og Udzungwa nasjonalparker, som begge ligger i grei kjøreavstand fra Dar. Halvor, Magnus og Audun var med, mens Vegard klatret opp på Kilimanjaro med en av sine kamerater. De kom seg begge til toppen, mens vi andre latet oss med å studere løver og giraffer, og bodde på en flott teltcamp som heter Stanleys Kopje. Vi så alle dyrene inklusiv leopard, som ikke er så vanlig i Mikumi.

I Udzungwa nasjonalpark var vi på en liten fottur opp til Sanje falls,
en fin tur opp gjennom tropisk regnskog til en foss og en badekulp. En fin avslutning på ferien, nå er Magnus reist hjem og de andre reiser de neste dagene. Da kommer hverdagen tilbake.

Nyttår i Lusotho

2011-01-03T10:09:00.001-08:00

Nyttårshelgen har vi tilbrakt i fjellet i Lusotho, halvveis til Arusha. Det er førti mil til Mullers Mountain Lodge, der vi bodde. Førti mil er jo et stykke, men på kartet over dette store landet utgjør det bare en ”dært”, og en ”dært” er jo ikke særlig langt. Det er omtrent nøyaktig to år siden vi var der sist, da sammen med finske venner, som nå er tilbake i Finland.

Det var deilig å kjenne kjølig luft, og å ha på langbukse og jakke. Det høres kanskje rart ut at vi søker etter kaldere vær. Men hverken for varmt eller for kaldt er noe særlig bra, og oppe i høyden i mange afrikanske land er klimaet rene paradiset. Det er svale morgener, gode og varme dager og kjølige netter. I hagen på Mullers er det utepeis, og den var det fyr i hver kveld. I dette klimaet vokser våre stueplanter fritt, og de har sine navn etter tyskerne og engelskmennene som har vært her lenge. Vår Flittig Lise er Busy Lizzie, Hortensiaen vokser i hagen i store busker og heter rett og slett Hortensia. Det dyrkes kål og poteter, plommer, epler og pærer.

Vi gikk turer hver dag, med snart 76 år gamle Francis som utmerket guide. Han var så lettbeint at jeg trodde han spøkte med alderen, men det var nok riktig. ”Walking is medicine”, som han sa. Han var pensjonert lærer, snakket utmerket engelsk med oss og småpratet hyggelig med alle han møtte. Et godt og varmt menneske, men med et syn på hva som trengs for å få lydige skolebarn som ikke deles av barneombudet i Norge.

Det var mange mennesker på Mullers i nyttårshelgen. Blant andre var det tre afrikanske småbarnsfamilier fra Dar som fortalte at de feirer nyttår her hvert år. Det gjør rett og slett godt å se unge afrikanske familer med høyt utdannede foreldre, som har alt de trenger og som synes det er topp å komme til et sted som Mullers med barna sine. Dette er fremtiden!

Da vi kjørte tilbake søndag morgen, var det 14 grader da vi startet. Vel tilbake i Dar var det 34.

Julefeiring i Dar

2010-12-27T06:50:00.000-08:00

Vi har hyggelige juledager her. Det er varmt nå, så vi liker oss godt inne med AC’en på, men vi har da likevel vært en tur ute i løpet av dagen, og en ny tur om kvelden. Guttene har ikke vært her på et år, og noen av de stedene de har besøkt før har blitt pusset opp og endret seg litt. Da er det nesten som å komme på besøk for første gang. Stranda og sjøen er den samme! Halvor har ikke vært her før, så han har blitt vist rundt.

Vegard fikk jobben som julenisse for nabobarna. Det var varmt inne i nissedrakta, og etter at jobben var gjort ble drakta tatt av ganske så fort. Vi andre pakka opp pakker uten nisse. Vi fikk mange fine gaver, brev og bilder hjemmefra, og tusen takk alle sammen for at dere har tenkt på oss og sendt oss så mye fint!

Maten er viktig. På julaften spiste vi svinesteik (fra Norge). Svoren ble sprø og delikat i år! Desserten var selvsagt fruktsalat. Bedre dessert fås ikke her.

To ganger har vi spist ute, den ene på den japanske restauranten Osaka.

Guttene, som fikk sushi til forrett, sa det var den beste sushien de hadde fått. Hovedretten ble stekt mens vi så på. Maten var deilig, kniven sylskarp og kokken var både matkunstner og sjonglør. Vi hygget oss hele veien, og gikk stappmette derfra.

I går reiste guttene til Zanzibar, og blir der en ukes tid. Ivar jobber noen dager i romjula, men i nyttårshelga forlater vi varmen og kjører opp i høyden. Det blir deilig! Fortsatt god jul til alle sammen.

Førjulstid

2010-12-19T12:00:00.000-08:00

For fjerde år på rad er vi i Tanzania i jula. Juleforberedelsene er litt annerledes her enn i Norge. Vi savner slett ikke handelsstandens fristelser (les mas)om hva vi må kjøpe om det skal bli en hyggelig og vellykket jul. De har spilt amerikansk julemusikk i matbutikken i hele desember, men der er vi innom bare en halvtimes tid av og til likevel, så det er til å leve med.

I slutten av november var det gospelkonsert med et fantastisk kor fra Tanzania ( Kuitonyama Upendo Choir) og to fra Oslo Gospelkor. Stor stemning! Gløgg og pepperkaker hørte til. I midten av desember var det julebord for de ansatte på ambassaden og deres ektefeller. Det var veldig hyggelig, og utrolig mye god julemat, som alle hadde bidratt med. Ivar sørget for gitarspill og sanger sammen med en kollega. I går spiste vi julegrøt med mandel og gikk rundt juletreet sammen med de andre familiene i nabolaget. I dag har vi bakt noen julekaker og pynta juletreet vårt. Det er laget av skrapjern. Nå venter vi på besøk: Magnus, Audun og Halvor først, og et par dager senere kommer Vegard (vi krysser fingrene for at flyplassene i England åpner igjen). Ungdommene reiser til Zanzibar 2. juledag og blir til over nyttår. Ivar og jeg blir hjemme i romjula, og reiser opp i høyden i nyttårshelga, der det er svalt, omtrent som en norsk god fjellsommer. Etter nyttår skal de fleste besøke giraffene og elefantene i Mikumi. God jul og godt nytt år til familie og venner!

Basaren 2010

2010-11-28T10:36:00.000-08:00

Lørdag 20. November var det igjen tid for den årlige basaren på den internasjonale skolen. Formålet er hvert år å samle støtte til ulike prosjekter, spesielt rettet mot kvinner og barn og handikappede i Tanzania. Natt til lørdag regnet det voldsomt, jeg har ikke opplevd så kraftig regn her før. Med et slikt vær kunne hele basaren drukne i et gjørmehav. Heldigvis varte det bare en halvtimes tid.

Basaren i år ble åpnet av Mrs. Asha Bilal, kona til Tanzanias Vice President. Det har nylig vært valg, og dette var et av hennes første representasjonsoppdrag. Hun er en flott dame som snakker engelsk, fransk og swahili flytende, og hun virket interessert og engasjert. Dere ser henne på bildet nedenfor. Bak står Anne Clarke og Xiaobing He, henholdsvis leder i DSG og leder for basarkomiteen. På det øverste bildet ser dere Kristina Toivonen fra Finland som selger til Hanne og barna hennes. De er naboene våre.

I varmen stod representanter fra mer enn 25 land på sine stands og solgte produkter hjemmefra. Italienerne var ikke med i år, så vi fikk dessverre ikke sjanse til å skaffe oss deres merkevarer. Den norske standen satset som før på den gode norske maten, og solgte røkelaks, jarlsberg, brunost, kaviar, leverpostei og melkesjokolade. Erfaringen fra i fjor var at kjøleskapet ikke strakk til i varmen når det ble åpnet i ett sett, så i år brukte nordmennene fryser. ( Det gikk nok litt strøm…) Alle varer ble solgt, og særlig røkelaksen og jarlsbergosten var veldig ettertraktet. Tre tusen mennesker var innom arrangementet, som var en dag for hele familien. Det var underholdning med musikk og dansere, det var loddsalg med gjeve priser - alt fra en tur-returbillett med KLM til Amsterdam, safarier, hotellopphold og smykker.Det var salg av mat fra mange land; lunch fra Kina, India, Indonesia, Sør- Korea eller Tyrkia,vafler fra Norge, crêpes fra Frankrike og hjemmebakte kaker fra Tyskland. Selvfølgelig var det brus- og vannsalg også, man blir ganske tørst av å leke i hoppeslott! Hovedsponsoren var som i fjor KLM – de har mange kunder her. Mens Ivar var i Norge, var Ragnhild også i år travelt opptatt med pengene denne dagen, og hadde i år fått med seg en assistent til å samle inn. Totalt kom det inn over 70 millioner Tsh. ( ca 315 000 Nkr.) Ambassadens tellemaskin ble brukt etterpå og hele greia puttet i safen. Skal ikke ha noen lokal Olsen-bande på besøk her!

Valget på president og parlament

2010-11-04T08:39:00.000-07:00

Det var valg i Tanzania på søndag. Alt gikk fredelig for seg, og obervatørene mener det var et ganske åpent og fritt valg. President Kikwete antas å vinne presidentvalget, og hans parti CCM får fortsatt flertall i parlamentet. Valgresultatet for presidentembetet lar imidlertid vente på seg. Folk begynner å klage og beskylde hverandre for juks, men resultatet avparlamentsvalget er for det meste kjent nå. Opposisjonen er blitt sterkere enn før i den tidligere ettpartistaten. Det er flere som vil vokte på korrupsjon og maktmisbruk. Det største opposisjonspartiet Chadema har gått til valg på kamp mot korrupsjon.

På Zanzibar skjedde det noe ganske historisk. Valget var fredelig i motsetning til for fem år siden. Det ble i sommer enighet om at de to hovedmotstanderne CCM og CUF skulle danne en samlingsregjering. CCM vant valget - nå som sist - med knappest mulig margin (50.1%), men siden det var enighet om maktdeling ble det ikke bråk, men heller felles feiring. Zanzibars flagg til høyre.

Sokoine University

2010-10-29T08:30:00.001-07:00

Sokoine (SUA) er landbruks-universitetet her i Tanzania. Det ligger i Morogoro, tre timers kjøring fra Dar. Forrige uke var vi på SUA og Ivar var på det årlige møtet for å følge opp forsknings-programmene som finansieres av Norge. Norge har samarbeidet med SUA siden 1973, og utallige studenter har vært i Norge for å ta doktorgrad eller mastergrad. Mange norske studenter og forskere har også vært på SUA for å samle data, undervise og sensurere studenter. Dette er sentrum for faglig aktivitet innen skogbruk, jordbruk, husdyr, veterinærvitenskap, matvitenskap, klima, naturressursforvaltning. De har levert kandidater til alle områder i samfunnet, og den støtten de har hatt gjennom snart 40 år har bidratt til å gjøre dem til et av de beste universitetene i Afrika innen disse fagområdene. SUA var lenge et fakultet under universitetet i Dar es Salaam, men ble fra 1984 et selvstendig universitet.

Dhow kultur

2010-10-26T05:53:00.000-07:00

Når du besøker Zanzibar, kan du ikke unngå å fascineres av de vakre Dhow-båtene som glir gjennom bølgene og du bare MÅ ta bilde av silhuetten deres mot himmelen i solnedgangen.

Nungwi på Zanzibar, der vi var i weekenden, er et av de viktigste stedene der det bygges Dhow-båter. Du kan se båtbygging, og du kan se fiskerne holde på å vedlikeholde båtene sine på stranda mellom fjære og flo sjø. Det er flere typer Dhow-båter, og historien går tilbake til Swahili-kulturens opprinnelse. Handelsmennene pløyde havene mellom land i Asia og kysten av Øst-Afrika i sine berømte fartøy, som kunne veie opp mot 40-50 tonn. Monsunens fremherskende vindretning bestemte når på året de seilte mellom kontinentene.

Skrogene ble bygd av kokosnøtt-tre, føyd sammen med grove fiber heller enn metallnagler. Det er flere forklaringer på hvorfor de valgte fiber. En er at overtroiske sjømenn trodde at krefter i havet kunne trekke båten ned hvis de brukte metallnagler. Det virker mer sannsynlig at de mente metallnagler kunne ruste i stykker, eller at naglene kunne bli ødelagt når båtene skulle passere revene som omkranser øyene i tropiske farvann. De særpregede seilene var opprinnelig lagd av palmeblad, og seilet er oftest utformet i et eneste stort stykke. Måten seilene er ordnet på er annerledes enn både europeiske og kinesiske modeller.

I våre dager kan man for eksempel være med i en mindre Dhow på sunset cruise, og det gjorde vi sammen med Hans Fredrik, Margrethe og Henrik som var på besøk.

Festival i Bagamoyo

2010-10-04T09:58:00.000-07:00

På lørdag var vi i Bagamoyo. Hvert år i slutten av september arrangerer Bagamoyo College of Arts (TaSuBa) en ukes festival med arbeidsgrupper og forestillinger som inneholder tradisjonell dans, musikk og akrobatikk.

Festivalen startet opp i 1982, under skyggen av et mangotre, opprinnelig for å vise arbeid av skolens studenter og lærere. I dag holdes festivalen på et stort amfiteater med plass til 2000 tilskuere og med moderne lyd- og lysarrangement. Scenen er faktisk den største av sitt slag i hele Øst-Afrika. Siden starten har festivalen vokst til å bli en årlig begivenhet med deltakere fra mange land og med mange ulike forestillinger i en hel uke. Fokus er først og fremst på musikk, dans og teater fra Tanzania og andre øst-Afrikanske land, både av tradisjonell og mer moderne art. Skolen samarbeider med musikkutdanning i Stavanger, og det er utveksling av elever og lærere begge veier.

Bagamoyo er omtrent seks mil nordover langs kysten. Veien er veldig fin. Vi hadde beregnet en times kjøretid hver vei. Det brukte vi sist vi var der. Trafikken var ikke på vår side- vi brukte to timer hver vei. Det arbeides med vedlikehold av mange av de gamle husene i Bagamoyo. Mange av dem har vært til nedfalls, men det var hyggelig å se at flere nå tas vare på.

Magiske Stone Town

2010-09-20T11:25:00.001-07:00

Ca 1000 år før vår tidsregning antar man at de første eventyrseilerne kom til Zanzibar, først fra Egypt og Hellas, og i neste omgang kom arabiske og persiske sjømenn til Zinj el Barr ”land of the black people”. Stone Town ble hovedstaden i et handelsrike med deltakere fra hele verden.

Hovedgaten i gamlebyen heter Shangani. Der lå butikkene tett, og man kunne få kjøpt varer fra alle land, også fra Norge. Men tidene forandrer seg, og sjøen er ikke lenger den viktigste transportveien for folk og varer. Hva er det med Stone Town som gjør at vi synes det er spesielt å komme dit i dag? Kanskje en blanding av historie og nåtid. For oss er det utrolig enkelt å komme til Zanzibar. Flyturen tar 20 minutter. Opplevelsen er som å ta bussen, rask og enkel behandling av passasjerer og bagasje. Så sitter man i drosjen på vei inn til byen.

Plutselig er gatene så smale at det i heldigste fall er enveis, mange steder må bilen stå. Vi tar beina fatt, og går inn i en labyrint av trange gater med høye hus på hver side. Her er det alltid skygge. Tro om vi finner igjen de stedene vi har vært før? Vi havner ved Hurumzi no. 236, tidligere Emerson & Green Hotel. Her går vi i kveldingen gjerne opp på takterrassen og hører bønneropene fra minaretene mens vi venter på middagen.

Etter hvert har det blitt svært mange turistsjapper, og de gode tilbudene blir av og til litt stressende. Fra terrassen på ”Africa House” (før var det den engelske klubben) ser man utover det azurblå havet. Her er det deilig å sitte og ta en pause.

Hver en murstein, hver en krok har noe historisk å fortelle. Aller finest er dørene. Ved første øyekast ser de like ut, men de gjenspeiler huseiernes status, religion og bakgrunn. I et land der naturkreftene er ubarmhjertige, med sol og varme, voldsomt regn, vegetasjon som eter seg fram på kort tid er det ikke lett å bevare historiske bygninger og miljø. Alt tæres bort. Vi gleder oss over de restaureringene som er gjennomført de siste 10-15 årene, for eksempel parken Forodhani som igjen har åpnet byen mot sjøen, eller istandsetting av gamle hus som gjør den historiske byen enda mer verdifull både for de som bor der, og de som kommer på besøk.

Safari

2010-09-18T12:05:00.001-07:00

Sammen med damene fra lesegruppa på Ås, har Ragnhild vært på safari i nord og sør, og den var annerledes lagt opp denne gangen. På flyplassen i Arusha møtte vi Wilson, vår gode guide/sjåfør fra safarifirmaet. Etter å ha overnattet på storslagne Sopa Lodge, kjørte vi en dag i Ngorongorokrateret og fikk med oss de ville dyra. Ellers kjørte vi mindre og gikk mer denne gangen. Å gå i landskapet her var bare helt fantastisk.
Masaiguiden vår tok oss forbi masailandsbyer som er fattige, men ligger vakkert og harmonisk i terrenget, og vi møtte overalt de litt større barna i fargerike drakter som var ute og gjetet dyrene. Vi var i to utdødde krater til, Olmoti og Empakai, og gikk både i regnskog, høyt tørt gress og på stepper der sebraer og gnuer beitet fredelig. Vi overnattet i telt og fikk måltidene servert av Emmanuel, kokken vår. Etter to netter i telt avsluttet vi på vakre Gibbs farm, som ligger i et landskap som må være det nærmeste man kommer Ngong Hills der Karen Blixens farm i Kenya var. På Gibbs farm fikk vi den deiligste økologiske mat. Etter safarien tok vi fly direkte til Zanzibar, der vi også møtte Ivar. Vi fikk en veldig interessant omvisning i Stone Town med påfølgende middag på takterrassen på Hurumzi. Etter et par dager i byområdet kjørte vi til Nungwi og tok inn på vårt ”stamhotell” – Flame Tree Cottages. Vi var på en morsom kryddertur og vi var på Sunset Cruise i en av de karakteristiske Dhow-båtene. Sirkelen ble sluttet med fly tilbake til Dar og hjem. …Det var en fantastisk tur, med både luksus og primitivt liv, der vi i nord møtte masaier i deres hverdag og en flott natur, og avsluttet med noen herlige dager på Zanzibar.

Besøk

2010-09-05T11:01:00.000-07:00

Ivar har hatt besøk av politikere: Fremskrittspartiets Peter N. Myhre og politisk rådgiver Pål A Davidsen. De reiste rundt i Afrika for å lære om bistand. Vi hadde dem med til Zanzibar for å se på skog og energi og de hadde diverse møter i Dar. Positivt at de vil lære mer. Ikke så sannsynlig at de snur venstre om og blir veldig bistandsvennlige? Men de var hyggelige og interesserte.

Ragnhild har besøk av lesegruppa fra Ås og de fire dro på safari i dag. Biltur i Ngorongoro-krateret og fottur i fjellene nord for krateret de neste dagene. Så blir det Zanzibar neste helg, og da kommer Ivar også utover. Det er Eid el fitr, slutten på Ramadhan og stor feiring neste helg.Vi har avtalt arkitektursafari i Stone Town, og skal også ut på stranda og dyppe tærne litt!

Tilbake til hverdagen

2010-08-22T03:37:00.000-07:00

Ferien i Norge er over, og vi er tilbake i Dar. Det var deilig å være i feriemodus, men merkelig hvor fort tiden går i ferien, særlig når programmet er tett. ”Late feriedager” står det i bladene. Det var kanskje det, men nå er vi tilbake og må slappe av etter de late dagene. Det ble Ås, Sjusjøen og Trondheim som planlagt.
Ikke noen lange eksotiske turer til bortgjemte steder, ikke en gang en dagstur til Lillehammer!
Venner og familie fikk vi truffet. Aller viktigst er guttene, som vi så mye til.

Her går dagene som de skal. Mye sosialt med andre nordmenn har det vært den første uka, og det er alltid avslappet og hyggelig. Ivar er tilbake på jobben, der det er full fart. Man venter på den nye ambassadøren, Ingunn Klepsvik, som kommer i begynnelsen av september. Ragnhild startet dagen etter vi kom tilbake med styremøte i organisasjonen hun er kasserer i, og så er treningsprogrammet tatt opp igjen. Denne høsten kommer til å gå fort, det er flere artige turer på planen og besøk vi også gleder oss til.

I Norge på sommerferie

2010-07-08T12:05:00.001-07:00

Nå gleder vi oss til ferie i Norge. Ragnhild har vært der en uke og Ivar følger etter i morgen. Det blir eksotisk ferie på Ås, i Trondheim og Sjusjøen. Vi gleder oss til å se familie og venner og til å se til hus og hytte. De siste par ukene har Ivar vært fungerende ambassadør, med dertil hørende middager og resepsjoner. Heretter blir all tiltale som ikke starter med "your excellency" ignorert! Uten noen nåde.
Hva er best av Tanzania og Norge? Ja takk, begge deler!

Jane Goodall

2010-07-04T09:38:00.000-07:00

Siden ambassaden finansierer et stort prosjekt for Jane Goodall Institute, var vi invitert til middag med Dame Dr. Jane Goodall på fredag. Ragnhild skulle på flyet til Norge samme kveld så hun kunne ikke bli med, dessverre. Dette var innledningen til et enestående jubileum som de kaller Gombe 50, som er markeringen av at det er 50 år siden Jane Goodall, 26 år gammel, kom til det ekstremt avsidesliggende Gombe, med sin mor som anstand, for å studere sjimpanser. Det resulterte i helt banebrytende ny viten og en lang historie med forskning om natur. Nå har Jane Goodall Institute kontorer i 27 land og er en viktig spiller i globalt miljøarbeid. Under middagen fortalte hun sin historie om da hun kom til Gombe og årene etter, og det var en stor opplevelse å høre på. Dr Anthony (bildet) som var vår guide da vi var i Gombe nylig var også til stede. Han er egentlig eksperten på bavianer, mens mange av de andre er mest opptatt av sjimpansene.

”Dr. Livingstone, I presume”

2010-06-27T09:54:00.000-07:00

I Ujiji, noen kilometer sør for Kigoma, er det et berømt mangotre. Under dette treet møttes 10.november i 1871 Livingstone og Stanley. Livingstone var på sin tredje oppdagelsesreise i Afrika og hadde ikke gitt livstegn fra seg på flere år. På oppdrag fra en amerikansk avis reiste journalisten Stanley for å finne ham. Livingstone hadde det utmerket, og hadde ikke sett noen grunn til å fortelle hvor han reiste. Vi kan tenke oss at han ble passe overrasket da han ble ”funnet ”.

Da vi var i Kigoma, var vi også innom dette stedet, besøkte museet og ble orientert av en veldig hyggelig mann som kunne historien utenat, alle årstall og datoer kom på rams. Slavehandelen til Asia gikk langs samme rute som de store oppdagelsesreisende brukte; fra Bagamoyo ved Tanzanias østkyst til Ujiji ved Tanganyikasjøen. Fremdeles er det kulturelle spor etter araberne langs denne ruten, i Ujiji så vi for eksempel ”Zanzibar lodge”.

Gombe National Park

2010-06-21T11:15:00.000-07:00

Vi har besøkt Gombe, som ligger ca 15 km nord for Kigoma og kan bare nås med båt. Dette er Jane Goodalls rike. Hun og hennes folk har forsket på sjimpansene i 50 år, den lengste sammenhengende studien av ville dyr i verden. Hun har gitt dem navn, og over lang tid opparbeidet inngående kjennskap til sjimpansene i Gombe. Denne kunnskapen har gjort henne verdensberømt, hun har reist rundt og holdt foredrag i hele verden og forskere har stått i kø for å komme til Gombe.

Man skal være dedikert til sitt fag for å holde på her i årevis. Det er langt fra folk, og det kan nok være ganske ruskete å reise med båt til og fra i regntiden. Nå var det bare idyll. Vi bodde på forskningsstasjonen og ble guidet av doctor Anthony, en utrolig lettbeint skotte i 60-årene med masse artige historier. Han tok seg fram overalt i det bratte terrenget, og vi hang på. Sjimpansene har blitt vant til forskerne, og bryr seg ikke om at de er der. De deler 98,7 % av sine gener med mennesker. Det gjør at de i mye ligner på oss, men det gjør også at de er sårbare for våre sykdommer og vi for deres. Teorien er at HIV-viruset opprinnelig kom fra dem via enkelte stammer fra Kongo som slaktet dem og spiste kjøttet deres, og at mennesker derfra utviklet AIDS.

Lake Tanganyika

2010-06-20T11:45:00.000-07:00

Dette er en av verdens største innsjøer, den er 675 kilometer lang og 70 kilometer bred. Den er nest dypest i verden etter Baikalsjøen. Den har 18 % av alt ferskvann på kloden (isbreer ikke medregnet). Den har hundrevis av stedegne fiskearter. I tillegg til Tanzania har Burundi, Kongo og Zambia del i denne sjøen.
Vi har vært noen dager i Kigoma og omegn på prosjektbesøk, og gledet oss over denne enorme innsjøen, badet i den, kjørt båt på den, spist noen av fiskene fanget i den og nytt en øl ved dens bredder! Man kan skimte Kongo på den andre siden når det er klart vær.

Mange nuller

2010-06-05T08:36:00.000-07:00

I mange av landene her i regionen har det vært stor inflasjon de siste tiårene, og pengene har mange nuller. I vår hverdag tar vi gjerne ut 400 000 av minibanken hver gang vi er der. Det tilsvarer ca 1800 kroner. Ti tusen shilling er den høyeste seddelen og den er verdt ca. 45 kroner.

I Uganda er tusen shilling verdt ca tre kroner, og i Zambia er 5000 kwatcha verdt ca sju kroner. Man blir vant til mange nuller og litt slitsomme omregninger for å forstå hva en ting egentlig koster! I Kenya derimot er 1000 shilling verdt hele 80 kroner!

Men førsteprisen innehas av Zimbabwe, som hadde hyperinflasjon særlig i årene 2007 og 2008. Staten trykte opp stadig høyere sedler og de var verdiløse raskt etterpå. Fra februar 2009 gikk sedlene i praksis ut av bruk og de bruker nå amerikanske doller og sørafrikanske rand. Seddelen som vi kjøpte på grensa til Zimbabwe da vi var i det sørlige Zambia nylig er på 50 trillioner. Den kom i sirkulasjon omtrent på den tiden da ett egg kostet 50 milliarder.

Zambian highlight

2010-05-31T11:50:00.000-07:00

Ivar reiste til Lusaka forrige mandag for å delta på en regional samling med sine kolleger. Ragnhild gjorde ferdig hjemme-eksamenen sin og dro etter på onsdag. Lusaka er en fin by, og vi traff mange hyggelige mennesker. Men skal man til Zambia, er det et ”must” man må få med seg, og det er Victoria Falls. Det er et helt spektakulært fossefall der 546 millioner kubikkmeter vann hvert minutt i regntiden styrtes utfor et stup på over 100 meter i en 1,7 km breid kløft på elva Zambezi på grensa mellom Zambia og Zimbabve. Vi dro dit på fredag- det tok en times tid med fly fra Lusaka, og langt unna kunne vi se vannskyen fra fossen. Tilbaketuren på søndag gikk med buss for vi ville se litt mer av landskapet, og det tok 6 timer! Enda er dette bare en bitteliten bit av et kjempestort land. Victoria Falls var fantastisk. Vi kledde oss opp med to lag regncaper, og likevel ble vi klissvåte av dusjen fra den mektige fossen. Vic Falls er på Unescos liste over ”verdens underverker”. Det er lett å forestille seg at Livingstone i 1855, som første europeer skrev om fossen at” … angels in their flight must have gazed upon scenes so lovely.” Han kalte fossen Victoria falls, til ære for Englands dronning. Det lokale navnet 'Mosi-oa-Tunya' (smoke that thunders) passer nok bedre.
Lyden var en vesentlig del av opplevelsen. Hotellet vi bodde på lå helt nede ved Zambezi. Vi så også broen der Audun hoppet i strikk for et par år siden. Vi nøyde oss med å se på noen som hoppet. Fredag kveld var vi på "sunset cruise" oppover elva, og fikk et glass vin mens vi så på fuglelivet, krokodiller i elva og flodhester i vannkanten. Se flere bilder her.

17. mai i Dar

2010-05-17T07:07:00.000-07:00

Vi har feiret vår tredje 17. mai i Dar es Salaam! 17. mai i utlandet er noe spesielt, det føles som sangen vi sang i vår ungdom: ”Närast er du när du er borta”. I går kveld var det grilling sammen med andre nordmenn. I dag har vi tilbragt formiddagen i ambassadørresidensen, der vi har gjort alle de tingene man skal gjøre på 17. mai: sunget ”ja, vi elsker” - det ble så flott med de tanzanianske forsangerne, se teksten de hadde med "swahilifisert" lydskrift! Vi sang også de andre sangene som hører med på denne dagen, gikk i tog, hørte på et sjarmerende barnekor, et veldig fint selvskrevet dikt av en av de norske jentene, flott tale for dagen av 13 år gamle Erlend, kjente Prøysenviser framført av en på gitar og en på piano, og ikke å forglemme pølser, kaker, brus og kaffe, leker, prat og hygge.
I kveld er det resepsjon for nordmenn og andre gjester. En strålende dag med perfekt vær, ikke for varmt, en deilig bris og ikke regn!

Sangøvelse

2010-05-15T22:58:00.000-07:00

I går hadde vi sangøvelse her. Tina og Tumaini skal være med å synge "Ja, vi elsker" under 17. mai-feiringen i morgen. De skal også synge den Tanzanianske nasjonalsangen, "Mungu Ibariki Afrika". Victoria var med for å hjelpe til - hun snakker godt norsk og hjalp dem å skrive teksten på "Ja, vi elsker" i swahili lydskrift, så uttalen skulle bli nærmere den norske. Men det er ikke lett å si "furet værbitt over vannet" - det ble "furu wabi ovevane". De var kjempegode til å synge, og sang også en av sine egne sanger for oss - da swingte det virkelig!

Seiltur

2010-05-10T08:55:00.000-07:00

Like før Ragnhild kom tilbake fra Norge var Ivar på båttur med en stor gruppe nordmenn bosatt i Dar og en del andre venner. Det var en stor gammel seilbåt med god plass og alle fasiliteter. Den kan leies for korte eller lengre turer. Vi var på heldagstur og fikk
mat og drikke ombord, og seilte og badet og snorklet og koste oss på dekk. Det var en flott opplevelse. Her er et par bilder fra turen.

Regntid

2010-05-09T11:08:00.000-07:00

Det er regntid. Det regner litt nesten hver dag, og det blir frodig og grønt og vakkert. Grusveiene ser desto mer forferdelig ut. Noen steder er det ikke drenering og det er fast takst at hver gang det regner blir det store innsjøer.

Da gjelder det å kjøre sakte og pent uti, og heldigvis er bilene våre høye under så det går bra. I dag hadde jeg litt for stor fart og braste uti så sølespruten stod. Sølevannet kom inn så jeg ble våt på tærne og bilen så ikke ut. Bilvask i morgen!

Men Kronprinsen kom

2010-05-05T07:21:00.000-07:00

Kronprins Haakon er i Tanzania som deltaker i World Economic Forum. Han er med blant Young Global Leaders (YGL). Til Dar var det ventet 280 unge ledere fra hele verden. Han er på privat besøk og vi får ikke se ham. Temaet for årets forum er bl.a. nytenkning om økonomisk utvikling i Afrika, forvaltning av Afrikas naturressurser, utdanning og klimaendringer. Det var blant annet en sesjon om avskoging og REDD som er Ivars spesialprosjekt her. Veiene er delvis avsperret fordi det er så mange prominente gjester her for tiden.

Ministeren som ikke kom

2010-05-05T06:09:00.001-07:00

I dag skulle Miljø- og Utviklingsminister Erik Solheim kommet til Dar for å delta i World Economic Forum som pågår i Dar nå. Vi hadde et stort program med møte med president Karume fra Zanzibar, Statsminister Tsvangirai fra Zimbabwe, tre ministre fra Tanzania og middag med miljøvernministeren her. Så rakk han ikke flyet i London og alle møter ble avlyst. Snakker om nedtur -mange på ambassaden har jobbet ukevis med å planlegge dette. Isteden møtes vi i kveld med noen gjester fra UD som hadde kommet hit i forkant av besøket, og hygger oss med maten som var laget til de to miljøministrene. På bildet er Solheim sammen med Stoltenberg her i 2008, med naturressursminister Mwangunga i mellom seg.

Flaggermus er ålreite dyr

2010-04-09T08:13:00.000-07:00

Ivar er tilbake i Dar igjen etter påskeferie, mens Ragnhild er igjen i Norge et par uker. Det var deilig å være i Norge og treffe mange av våre venner og familie. Alt var i orden ved hjemkomst her, og det er fint å være tilbake i jobb. Og det blomstrer på verandaen. Ved hjemreise fra ambassaden i går kom jeg midt opp i flaggermusenes oppvåkning. Midt i byen var himmelen plutselig svart med titusner av flaggermus som lettet og fløy ut for å finne sine favorittspisesteder.
Det var enorme mengder av dem, og vingespennet er over en halv
meter. Vi har opplevd dem også hengede i trær rett over bordet på en av resturantene vi besøker av og til. Og vi har sett de sjeldne Seychelles Flying Fox på Mafiaøyene. Bildet er fra Chole island på Mafia: de er kanskje ikke pene, men ganske interessante. Hibiskusen på verandaen her hjemme er kanskje finere å se på.

Og noen reiser videre

2010-03-21T10:15:00.000-07:00

På en ambassade er det alltid noen som skal reise. Det foregår oftest om sommeren som er offisiell flyttetid for diplomater. De fleste blir i tre eller fire år, før de skal videre. Denne uka har vi hatt to som skal slutte til påske, og det er litt utenom tur. Det er Børge og Jon, henholdsvis regnskapsfører og ambassadør. En skal til Oslo og en skal til Paris. Det har vært flere fester og arrangementer, og flere blir det vel siste uke før påske. Her er et bilde fra en felles avskjedsfest som var full av konkurranser og kulturelle innslag, med bl.a. vinsmaking og golfspill. Deretter et par bilder fra hjemme hos Ingunn og Kejo som hadde en ekstrafest for Børge.

Framgang for kvinnene er framgang for hele landet

2010-03-08T06:51:00.000-08:00

I dag er det 8. mars, den internasjonale kvinnedagen. Kvinner i Tanzania har i likhet med kvinner i alle u-land spesielle utfordringer . Mange kvinner har strevsomme og lange arbeidsdager, særlig på landsbygda. Det har mange menn også, men kvinnene er også utsatt for en del spesielle problemer på grunn av sitt kjønn.

- Mer enn 8000 kvinner dør årlig på grunn av komplikasjoner i svangerskap og fødsel

- Fistula , en fornedrende og isolerende tilstand der kvinnene ikke er sydd etter fødsler, og ikke har kontroll på avføringen

- Uklare lover mot barneekteskap, som rammer jenter spesielt. Noen tas ut av skolen, giftes bort og føder barn altfor tidlig, mens de ennå selv er barn

- Jenter tas ut av skolen først hvis familien mangler penger, de må stelle for familie og lage mat

- Fortsatt i noen områder er det omskjæring av småjenter, gjemt bak et slør av argumenter om å ta vare på tradisjoner og kultur. Økende omfang i enkelte områder. Forkastelig!

- Tenåringsgraviditeter, ofte pga. seksuelle overgrep. De må slutte på skolen og mister muligheten til å skaffe seg utdanning

- Lover som fratar dem muligheten til å eie land.

På 8. mars, husk på kvinner og jenter i Tanzania. De fortjener respekt og muligheten til å leve et liv i verdighet, uten å være redde og uten å måtte skamme seg. Skal et land få framgang for hele befolkningen, må det tas tak i de spesielle utfordringene som gjelder kvinnene. Det kreves både politisk vilje, holdningsendring og kunnskap. Kvinnene på bildet synger og danser om miljøet i sitt nærområde.

Nå er det varmt.....

2010-02-28T10:22:00.000-08:00

I morgen er det mars. Vinter og skiføre hjemme i Norge- varmt og fuktig her. Det sies at denne uka er årets varmeste, og nå snur det snart. Regntiden starter i mars. I går var det en god del skyer, litt rumling av torden og litt lokalt regn. I dag har det vært enda mer skyer, men fremdeles ikke noe regn. Det drar seg vel til så det høljer ned her snart.
Helga har vi brukt sammen med Søren, Patricia og Frederik. De kom fra safari på torsdag. Vi har hygget oss og tilpasset programmet til været - man må hvile mer og ta pauser i AC- avkjølte rom når det er så varmt. Men vi har både vært på stranda og vi har shoppet på Slipway og på Oysterbay.

Innimellom har vi vært inne på nettavisene og sett på medaljeoversikten. Det er noen nye hele tiden. Her om dagen så jeg til og med Petter Northug’s spurt på TV-skjermen på treningsstudioet. Det var en overraskelse, for vintersport er ikke noe stor greie her. I dag tidlig reiste gjestene tilbake til Danmark, godt bevæpnet med alt de hadde av varmt tøy – det blir nok en overgang!

Kampala

2010-02-22T03:26:00.000-08:00

Uka som har gått har vi vært i Kampala. Ivar skulle gjøre en jobb på ambassaden, og Ragnhild pakket med seg bøkene og PC’en og ble med. Vi bodde på hotell Emin Pasha, et kjempefint sted 3 minutters gange fra ambassaden. De hadde både basseng og spa, det eneste vi savnet var et sted å gymme. Om ettermiddagene gikk vi turer, i en fin by fra naturens side, men med en trafikk som etter hvert tar fullstendig kvelertak på både folk og miljø. Vi gikk til universitetsområdet Makerere og så på huset som Ivar bodde i for førti år siden (se bildet). Det var morsomt og huset var pusset opp og så ganske nytt ut. Vi var på to markeder og kjøpte noen nyttige ting, og sammen med andre på et par fine restauranter. Klimaet i Kampala var helt perfekt, 22-25 grader både om dagen og kvelden, bortsett fra lørdag formiddag da det regnet kraftig. Ivar syntes han fikk gjort det han ville, Ragnhild nøt å lese i nye omgivelser og vi gjorde noen morsomme ting sammen. En veldig fin uke!

Busara 2010

2010-02-17T09:39:00.001-08:00

Sauti za Busara (Sounds of Wisdom) er en internasjonal musikkfestival som arrangeres i Stone Town omkring andre uke i februar hvert år. I år var det 7. gang. De fleste artistene er fra Øst-Afrika. Det bruker å være fullt på hotellene, og i fjor var vi for seint med å ordne overnatting. I år hadde vi lært, og var tidlig ute, ikke minst fordi Mari Boine og hennes band holdt konsert. Festivalarrangørene hadde en ekstra utfordring i år, for Zanzibar har vært uten strøm et par måneder. Generatorene gikk hele tiden og skaffet strøm til artistene.

Festivalens hovedscene var under åpen himmel på Stone Town’s historiske Old Fort. Folk satt på gresset, og rundt omkring på området var det både boder der det ble solgt mat og drikke, samt håndverksboder. Det var livat, som vi sier. Både folk fra byen og turister hygget seg med musikk i varmt kveldsmørke. På Zanzibar er det nesten bare muslimer, og fulle folk så vi ikke.

Festivalen startet torsdag, og vi kom på fredag. Turen fra Dar gikk denne gangen i et 6 seters propellfly. Det var det fineste flyvær, og en flott tur. Vi var der til søndag formiddag og koste oss sammen med Søren, Patricia og Frederik, som reiste videre til Nungwi da vi dro hjem.

Intimkonsert med Mari Boine

2010-02-10T08:19:00.000-08:00

I går var vi på konsert i hagen til ambassadør-residensen. Det er bare utrolig at vi kan få med oss noe sånt her i Dar! Vi var vel et sted mellom hundre og to hundre mennesker som stod rundt bassenget, mens Mari Boine og hennes band hadde scenen og trollbandt oss alle. De framførte låter som vi kjenner fra flere av platene hennes. Musikken hennes, som bygger på samisk kultur, er populær over hele verden. Den siste plata hennes heter Sterna paradisaea, som er det latinske navnet på den arktiske terna. Det finnes ingen fugl som trekker lengre enn den - 38 000 kilometer tilbakelegger ternen hvert år. Vi kjøpte plata, og har gledet oss over den i dag.

Mari Boine er gjesteartist på Busara, musikkfestivalen som arrangeres på Zanzibar 11.-16. februar. Konserten med Boine holdes i Stone Town fredag kveld og da skal vi være der!

Til de som kjenner Pia: vi traff også Pia fra Ås. En hel gruppe studenter fra Høgskolen i Oslo er i Dar nå, og fikk med seg konserten.

Aviser fra Norge

2010-02-07T09:39:00.000-08:00

Da vi bodde i Nepal for et par og tjue år siden, fikk vi et gaveabonnement på ”Nytt fra Norge” – en avis på flypostpapir, så tynt og lett som bare det. Der kunne vi lese nyheter fra Norge, og det er det morsomt å kunne når man bor i utlandet. Det gjorde ingenting om nyhetene ikke var helt ferske. Det er altså bare et par og tjue år siden, men internettet har forandret kommunikasjonsmulighetene i verden fullstendig. Nå kan vi lese så mange nettaviser vi vil, og vi kan med et tastetrykk være mer oppdatert på nyheter fra Norge enn vi var hjemme.( Det handler selvfølgelig om å ha tid til å sette seg ned også! ) Men det er moro med papirutgave av ukeaviser eller blad/tidsskrifter som ikke blir ”gammelt nytt” så fort. De kan bare ligge framme og er gode å ta i handa, og så kan vi lese litt nå og da. Vi har et par stykker- Aftenpostens magasin ”Innsikt” og Morgenbladet. Innsikt kommer ca en gang i måneden og Morgenbladet en gang i uka. Innsikt er spesielt gode på politikk og samfunn fra hele verden, mens Morgenbladet dekker kulturstoff og aktuelle debatter. Morgenbladet kan man jo få på nettet også, men noe nyhetsstoff fra Norge på papir er fint, i tillegg til de to lokale dagsavisene hver dag.

Pemba

2010-02-02T09:12:00.001-08:00

Øygruppen Zanzibar består av de to øyene Pemba og Unguja og en rekke småøyer. Pemba ligger ca 8 mil nordøst for Unguja, som vi til daglig kaller Zanzibar. Pemba er litt mindre enn Unguja og er mer bakkete. Arabiske sjøfarere kjente Pemba som 'El Huthera', (den Grønne), på grunn av den frodige og grønne vegetasjonen. Det er flere naturlige skoger enn på Unguja, og det dyrkes også mer nellik her enn på den litt større naboøya.

Denne helga har vi vært på Manta Resort på Pemba. Vi reiste med det 12-passasjerers lille ruteflyet, som gikk videre til Tanga på fastlandet. Det var visst bare vi og et par til som gikk av på Pemba denne gangen. Fra flyplassen kjørte vi 1 ½ time til nordspissen av øya, og sjåføren sa fra med en gang at det var en halv time med dårlig vei. Mye av denne vegen gikk i svinger og over humper gjennom tett regnskog (Ngezi Forest). Gjennom Care støtter Norge prosjekter i området, og Ivar fikk en fin omvisning i skogen og landsbyene rundt.

Manta Resort var fantastisk! Vi badet og badet, spiste god mat, leste, snorklet, padlet og gikk tur til fyret. De sprekeste av oss jogget om morgenene også! Det var bare åtte gjester, og vi ble stelt godt med! Fredeligere sted et par timers reise fra Dar har vi ikke funnet. Flere bilder her !

Wanted

2010-01-20T08:53:00.001-08:00

I Guardian i går var det en stor annonse. En dame var etterlyst med bilde og fullt navn av kommunikasjonsselskapet Zain.( Med slagordet ” A Wonderful World.” Se nederst) Hun hadde stukket av fra jobben, og sannsynligvis hadde hun tatt med seg en god del penger. I Norge ville det vel blitt ramaskrik hvis en person var blitt hengt ut og forhåndsdømt på den måten.

Avisene i Tanzania leverer fullt navn på folk som har gjort noe ulovlig, både små og store skurker. Gapestokken er i bruk hver dag.

NTNU student på nett

2010-01-16T10:36:00.001-08:00

NTNU har tilbud om Afrika-studier på nettet. Det er naturlig å tilegne seg litt grunnleggende kunnskap om forholdene i landene i denne verdensdelen når man er her midt oppe i det. I fjor høst tok Ragnhild innføringskurset - geografiske, økonomiske og sosiale forhold i landene sør for Sahara. Det var utrolig lettvint å studere ved NTNU herfra, semesteroppgave om landbruk i Tanzania kunne leveres på nettet og eksamen ble tatt på den svenske ambassaden. I vår blir det litt mer dypdykk i Øst-Afrika- nå fortsetter hun med ”Swahili- kultur og sivilisasjon ”, som vil gi svar på noen flere spørsmål. (Det kunne selvfølgelig vært morsomt å være med på samlingene i Trondheim, men det blir nok vanskelig å få til.) Bortimot åtti millioner mennesker snakker dette språket i Tanzania, Kenya, Uganda, Rwanda, Burundi, Mosambik og DR Congo. Språket heter Kiswahili, men swahili er mer enn et språk. Det er en hel kultur. Hvem er menneskene i Øst-Afrika som i dag snakker Kiswahili? Hvordan har dette språket blitt et felles kommunikasjonsmiddel for så mange land i Øst-Afrika? Er det noen felles karakteristikker av kultur, f eks skikker og levemåter? Det er semesteroppgave og to ukers hjemmeeksamen i mai. Det siste føles som noe merkelige greier – det er mye mer fristende med en formiddag på den svenske ambassaden.

Strand og sjø

2010-01-16T09:25:00.000-08:00

Det er bare én strand i Dar es Salaam der du trygt kan legge fra deg alt du har med deg før du går i vannet. Den stranda er fem minutter fra huset vårt, og vi er der ganske ofte. Stranda hører til Yachtklubben i byen, og her er det mange fine båter –både i vannet og på land. Yachtklubben har tilbud til alle sjøinteresserte - båthåndtering og navigering, verksted med hjelp til å reparere båten, dykkegruppe, havfiske, seilkurs, badestrand, fiskekonkurranser, seilkonkurranser – you name it.

I tillegg er det bar og matservering flere kvelder i uka. Fredagskveldene er det som regel stinn brakke. Ivar har skaffet seg kajakk på bruktmarkedet, kajakk er populært og faktisk ikke
så lett å få tak i. Han er nå fullverdig medlem av yachtklubben! Her er et bilde fra dagens padletur.

Ferien er over....

2010-01-10T03:41:00.000-08:00

Det er blitt januar. Juleferien har gått veldig fort. Vi har hygget oss og hatt en lang, deilig tid sammen med ungdommene våre. Noen bilder kan finnes her. Nå har de unge reist hjem til frost og snø. Vi leser i nettavisene og hører hjemmefra at det er en lang og hard kuldeperiode i hele landet. Det siste vi fikk melding om var at vannet til dusj og do i leiligheten i Trondheim hadde frosset. Magnus, Siri og Audun som skal tilbake dit, reiste i natt og får litt å holde på med når de kommer hjem.
Utrolig vakre bilder av et frossent landskap legges ut på Facebook av de som våger seg ut med fotoapparat. Apropos Facebook, etter at UD bestemte seg for å ta i bruk sosiale medier, har ambassaden i Dar blitt valgt ut til å være ”prøveambassade”. Ivar har opprettet profil på Facebook og prøver å lære hvordan det virker. Seinere vil ambassaden kanskje lage en egen side om klimaspørsmål. Ragnhild er også på Facebook, først og fremst med intensjon om å holde kontakt med folk som flytter herfra, og å få ny kontakt med venner som hun hadde mye kontakt med før. Aftenposten skriver at det er hjelp å få for de som blir Facebook- avhengige, så hvis vi bruker mer tid på Facebook enn på å delta i virkeligheten rundt oss, så er vi havnet i hjelpegruppa.
Den lille regntida i oktober-desember er forskjøvet i år. Den siste uka har det vært veldig mye skyer, og av og til kommer det en kraftig skur. Det er grønt og frodig overalt. I dag har vi gått en lang tur – det er perfekt vær til det. Overskyet uten stekende sol, og 28 grader.

Så går vi rundt om et baobab tre

2010-01-01T11:29:00.000-08:00

Det er blitt 2010, og vi ønsker alle våre blogglesere godt nytt år! Vi er tilbake i Dar etter nok en fantastisk juleferie. Tanzania gir oss hele tiden mangfoldige og utrolige turopplevelser. Juleferien i 2009 gikk først med småfly til Mafia Islands, der vi feiret en eksotisk julaften på Mafia Lodge.

Mangroveskog på stranda og ruiner fra arabisk bosetting, dykking og snorkling i tropisk regnvær og hummer som en av seks retter til julemiddag. Mens vi spiste julemiddagen så vi de sjeldne Fox Bats fly forbi i kveldsmørket på jakt etter frukt. Høydepunktet for ungdommene var nok svømmeturen med Whale Sharks. (Den største på mer enn ni meter) Etter den svømmeturen var det jo ikke så lett å stille opp med noe imponerende, men turen til Mikumi nasjonalpark var også fantastisk. Dyrene i Afrika er alltid en vinner, både for oss som har vært i parken før og de som var der for første gang. På denne turen fikk vi også oppleve skikkelig tropisk regnvær, som tryllet fram både kjempeedderkopper og sommerfuglaktige møll rundt matbordet. ( Noen av dyrene kan man jo greie seg uten…)

Nå er ungdommen på Zanzibar noen dager, og det ble veldig stille her!

Søndag 20. desember

2009-12-20T03:12:00.000-08:00

Juletreet vårt er pyntet. Vi går ikke rundt i år, tror jeg. En liten spot over lyser ned på det i stedet for lysene på treet.

I går kveld var vi på flyplassen og hentet julegjestene våre fra Trondheim; Magnus, Audun, Siri, Natasha. Alle unntatt Audun, fikk kofferten sin, og han får forhåpentligvis sin i dag. For jentene er det første gang i Afrika, og da er det en del rare ting; Ivar som av og til kjører på rødt lys ( bare om kvelden/natten ), stappfulle busser, palmer langs veien, vakta i porten vår som er der hele natta. Hjemme ventet Vegard, som har vært her en uke allerede. I dag tar alle det rolig.

Vi har fått en del julebrev og hilsener på mail. Det er veldig populært, og vi gjemmer dem som skatter. Tusen takk!

Nå blir vi her i Dar til lillejulaften. Da reiser vi til Mafia Islands, der vi blir til den 26. Etter et par dager hjemme, reiser vi til Mikumi for å se på giraffene. God jul til alle våre kjære blogglesere!

Førjulsmiddag og konsert

2009-12-20T03:09:00.000-08:00

Det har vært flere hyggelige arrangementer i desember; jeg må nevne finsk nasjonaldag, Santa Lucia feiring, og julebord for de ansatte på ambassaden. Forrige onsdag var vi også på førjulsmiddag og konsert i den norske ambassadørboligen, eller residensen som vi sier. Vi fikk middagen utendørs, sild, saltet lammekjøtt og riskrem, etter at vi hadde hørt på julemelodier i jazzversjon av et knippe norske og tanzanianske musikere fra Akademiet i Bagamoyo. Denne gangen fikk ambassadøren vist at han kan improvisere; strømmen var gått og generatoren ville ikke starte da den skulle, og det kom en del flere enn forventet. Alt løste seg på beste vis, og det var en fin og avslappet stemning.

Den nye boligen ble tatt i bruk i 2005, og er godt egnet til representasjon, særlig utendørs, faktisk. Det er bevisst politikk bak valg av bolig for den norske ambassadøren i et land der det norske diplomatiet først og fremst handler om bistand; Hvilke signaler ønsker man at bostedet for en ambassadør fra et av verdens rikeste land skal sende til et av verdens fattigste? Da man skulle finne et nytt sted for noen år siden, ønsket man ikke noe pompøst eller slottsaktig prangende. Derfor valgte man en nøktern bolig som likevel er stilig og representativ.

Sancta Lucia

2009-12-15T09:30:00.001-08:00

Lørdag var det Lucia-feiring i hagen til den svenske ambassadøren. Lucia-feiringen tas seriøst av svenskene, som er rause og deler opplevelsen med både andre nordiske og mange fler. Lucia-opptoget startet halv sju, da hadde vi allerede fått lussekatter og gløgg ( vi skjønner at det må være gløgg, men egentlig er ikke dette sted og tid for varme drikker ) Mens mørket senket seg, sang koret av samstemte svenske småjenter og gutter. Det var vakkert! Og julestemningen kom. Ambassadøren, som heter Staffan, sang versene på ”Staffan er en stalledreng” og koret sang refrenget. Han fortalte litt om historien bak Lucia; det en tror er den mest ursvenske tradisjon, har oppstått i Italia og blitt påvirket av svensk kultur og historie etter hvert. Slik er mange av våre tradisjoner blitt til- oppstått et helt annet sted og formet av århundrers kontakt og kommunikasjon mellom mennesker. Tenk bare på juletreeet!

Pemba

2009-12-06T08:14:00.000-08:00

Ivar har vært på personaltur til Pemba. Det er den nest største øya i Zanzibar. Zanzibar består av Unguja, Pemba og en rekke små øyer. Zanzibar er ett av landene i Unionen Tanzania, det andre er Tanganika. De to slo seg sammen i 1964 og ble Tanzania. Her var hele ambassaden med noen få unntak, og vi hadde litt arbeid og var litt på befaringer, og litt fritid og bading. Vi hadde en flott middag som var dekket på et langbord på stranda. Pemba er vakker og grønn, og dykkere flokkes hit for det er flotte koraller og krystallklart vann.
Norge støtter veibygging her, og har bidratt til å legge opp strømledninger. Nå finansierer vi en sjøkabel slik at Pemba kan kutte ut sine store generatorer som er eneste kilde til strøm. Kabelen er laget i Halden, som har ett av tre firmaer i verden som kan lage slike, og de hadde vunnet anbudet. Pemba er et meget vakkert og ganske uspolert sted!
(klikk på bildene for å se en større versjon!)

Juleforberedelser II

2009-11-30T09:38:00.000-08:00

Huset skal stæsjes til jul, også hos oss. Ikke badet i år. Valget falt på stua. Vinduene byttes, fra justerbare glasslameller til hele glassruter på 6 mm. Det er en større operasjon, og hensikten er å fjerne støy, samt oppnå bedre energiøkonomisering. Det er ikke bare vinduene og verandadørene som må skiftes, men metallgitrene foran vinduene bankes ut og nye sveises på, vinduskarmer skiftes, og alt males. Hele greia er planlagt til å ta to uker, med helgearbeid både lørdager og søndager. Stua er delt med plast, og vi bor i en liten del som ikke er berørt. I den andre delen er alle møbler og annet inventar stuet vekk. Det blir nok bra til slutt!

Midt oppi det hele sitter Ragnhild med ørepropper noen timer hver dag og forbereder seg til eksamen i ”Afrika, sør for Sahara”. Geografi, økonomi og sosiale forhold. Semesteroppgave om jordbruk i Tanzania er godkjent. Alt skjer på nettet i våre dager, unntatt eksamen som skal tas på den svenske ambassaden. Håper jeg står nå da.

Etter eksamen og vindusskifting blir det jul.

Juleforberedelser

2009-11-30T08:48:00.000-08:00

Det blir juletre i heimen i år, men ikke det tradisjonelle gran/furutreet, ei heller plastvarianten. Vi har skaffet oss et nålefritt med kroker til å henge pynten på, sveiset av skrapmetall på Wonder Welders. På Makutano – messen på lørdag var de også å se. Veldig mange likte dem, så det blir muligens en ny miljøvennlig juletretrend. Hva vet jeg?

Ellers kunne man skaffe seg mange ting på Makutano, i år som i fjor. Nordmenn som skal på juleferie i Norge, fremdeles med halve kofferten ledig til julegaver, kunne fylle den med mye fint. Eksotisk under juletreet i år! Vi kjøpte oss hengekøye. Den kan for eksempel monteres ved siden av det nye juletreet. Med aircondition på og litt julemusikk i bakgrunnen, virker det som det er mulighet for en avslappende feiring i køya.